Hva kjennetegner en ekte leder-guru?

Skikkelige leder-guruer har noe felles. I noen tilfeller er det kjølskapsmagneter.

Har du noen gang lurt på hva som skal til for å oppnå status som leder-guru? Kanskje du har ambisjoner selv? Her presenteres fem som er godt kvalifiserte leder-guruer. Hva har de felles? Svaret er sayings, quotes og i noen tilfeller også kjøleskap-magneter. 

Peter Drucker (1909-2005) var fremtidsorientert, og skal ha ment i den anledning, at "The best way to predict the future is to create it" og "If you want something you have to stop doing something old". Chris Argyris (1928-2013) var opptatt av læring om mente at "Success in the marketplace increasingly depend on learning. Yet most people don't know how to learn" og at "Smart people don't learn.. because they have too much invested in proving what they know and avoid being seen as not knowing". Charles Handy (1932-) har uttalt, og skrevet ned, blant annet at "The world by and large has to be reinvented" og "The future is not inevitable. We can influence it, if we know what we want it to be". Henry Mintzberg (1939-) er også fortsatt til stede. En av hans livsvisdommer er "While hard data may inform the intellect, it is largely soft data that generates wisdom". Kanskje verdt å tenke på i en KI'enes tidsalder. Tom Peters (1942-), som i dette selskapet er en "ungdom", mener at "Leaders don't create followers, they create more leaders". Han mener også at "The simple act of paying positive attention to people has a great deal to do with productivity". Lenkene i denne posten fører til flere "sayings" eller "quotes", som det også heter, fra de samme fem. 

Charles Handy om Trekløverorganisasjoner, Forbund og Trippel I

Handy er en av de fremste lederskapstenkerne i vår tid og nåtid. Han har skrevet om organisasjoner, organisasjonskultur, og fremtidens organisasjoner. Og er også blant de fremste i sin kategori til å levere potensielle utsagn til kjøleskapsmagneter.

Charles Handy er en av de fremste lederskapstenkerne i vår tid. Handy ble født 25. juli 1932 i Irland. Han fikk sin universitets-utdanning fra Oriel College ved Universitetet i Oxford. Han startet sin profesjonelle karriere i Shell International, var professor ved London Business School (1967-95) og har bak seg et svært omfattende forfatterskap rettet mot filosofiske betraktninger rundt lederskap og samfunnsutvikling. Han har i flere omganger figurert på listen over de 50 mest innflytelsesrike management-tenkere. Da Harvard Business Review markerte sitt 50-års jubileum var Handy en av tre spesielt inviterte bidragsytere sammen med Peter Drucker og Henry Mintzberg. Når Handy i en post på denne bloggen er presentert som og sammen med firefeltstabell-tenkere er dette uærbødig.

Organisasjonskultur, organisasjoner og fremtidens organisasjoner var blant hans tema. Handys arbeid og forfatterskap favner videre enn dette. Hans første bok hadde tittelen «Understanding Organizations» der han ga som råd til leserne at det etter å ha lest boken burde brenne den og starte med å skrive sin egen basert på egne erfaringer. Det var den eneste måten man kunne gjøre seg kjent med konseptet «Organisasjon». Handy var ikke bare interessert i business-orienterte organisasjoner. Han skrev bøker om skoler som organisasjoner og om frivillige organisasjoner. Han mente at tre typer organisasjoner etter hvert ville bli dominante. Trekløverorganisasjoner: Organisasjoner bygget opp rundt en kjerne av ledere med noen medarbeidere som igjen får bistand fra kontraktører og deltidsansatte. Forbundsorganisasjoner: Frittstående autonome organisasjoner med avtalt felles sentral koordinerende funksjon som er opptatt av strategier på lang sikt, som koordinerer, øver innflytelse, gir råd og fremmer forslag, men som ikke dikterer betingelser eller beslutninger. Trippel I -organisasjoner: Der I står for Informasjon, Etterretning (Intelligence = I) og Ideer, der de ansatte er individualister, spesialister og opptatt av å utvikle egen kompetanse som gjør dem i stand til å følge med på kjerneområder i samfunnets utvikling. Det er over 30 år siden Charles Handy skrev om disse dominante organisasjonstypene så vi har nå en mulighet til å evaluere hans spådommer. Trekløverorganisasjoner er vel kjent fra norsk arbeidsliv de seneste årene med utbredt arbeidsinnvandring og innleie av underentreprenører. Men hva med Airbnb, Uber, fodora og Gig-økonomi i sin alminnelighet? Ikke mulig for Handy og forestille seg disse selskapene på 1980-tallet, men han var ikke langt unna. Trippel I-organisasjoner basert på Informasjon, "Etterretning" og Ideer. Tenk på Facebook, Google, Microsoft og Apple. Hva er det de disse lever av?  Forbundsorganisasjoner er kanskje vanskeligere, men tenk på franchise virksomheter som f.eks. REMA1000 og se også Franchiseportalen.

Handy som samfunnsobservatør og forsker. I 1997 presenterte Handy boken "The Hungry Spirit". Han bodde da i USA og gir til kjenne sin bekymring over samfunnsutviklingen. Han skriver blant annet (her fritt oversatt): "Jeg er forarget over at så mange menneskers liv må utfolde seg i dyp fattigdom, midt i all rikdommen. Penger bør være et middel i livet ikke et mål for livet". Og videre: "Feilen er uten tvil vår. Vi har tillatt oss selv å bli distrahert av de falske åtene av sikkerhet som tilbys av konkurrerende tradisjoner innenfor vitenskap, økonomi og religion. Vitenskapen fremholder at vi er skapt av krefter utenfor vår kontroll og at vi derfor like gjerne kan lene oss tilbake og nyte det. Økonomien tilbyr oss materiell suksess som det eneste universelle gode og dersom vi aksepterer dette premisset  følger alt annet udiskutabelt i henhold til markedets lover og kravene om å være effektive og markedsorienterte. Religionen tilbyr også en form for falsk trygghet ved å fremme ideen om at om du følger "lovene" og tror på den gudommelige kraft  vil alt bli bra, om ikke i denne verden, så i en eller annen forestilling om en annen verden".  Dette var altså allerede for 25 år siden. Han treffer, etter min mening, ikke så dårlig på krefter bak utviklingen vi ser i USA, og andre steder, i dag.

Handy som potensiell kjøleskapsmagnet inspirator. Mange lederfilosofer har gitt bidrag til kjøleskapsmagnet-industrien. Drucker er allerede nevnt og er ganske ekstrem. En annen er TomPeters. Men Handy er fullt på høyden med disse. Eller hva sier du til: «The world by and large has to be reinvented». Helt klart aktuell kommentar til arbeidet med å realisere det grønne skiftet herfra og fremover. «Change is only another word for growt, another synonym for learning». «Creativity is born of chaos, even if it somewhat difficult to glimpse the possibilities in midst of the confusion». Citizenship is the chance to make a difference to the place where you belong». Dette bare for å ha nevnt noen av visdomsordene til Charles Handy.

Andre lederskapsinspiratorer og tenkere finner du her på bloggen omtalt i korte postversjoner. Når det gjelder å forstå mennesker i organisasjoner og ellers kan du kanskje finne inspirasjon hos Abraham Maslow, eller fra transaksjonsanalysen med alle dens angrepsvinkler, i posten om emosjonell og sosial intelligens eller hos Edgar Schein og hans karriereankere og psykologiske kontrakter. Når det gjelder ledelse av organisasjoner og mennesker er Ingebrigt Steen Jensen og Nila Arne Eggen et tilbud sammen med Ichak Adizes, Adam Grant og Richard T. Pascal. Du finner også en post som presenterer flere lederguruer under ett. Og til slutt korte sammendrag av tre humoristers innspill til ledelse.

Om idioter og firefeltstabeller

Det å være omgitt av idioter og det å lede etter firefeltstabeller hører sammen. Her er forklaringen.

Omgitt av idioter. Thomas Erikson, han med boken «Omgitt av idioter», og senere «Omgitt av psykopater», ble kåret til Årets villeder 2018 av foreningen Vetenskap och Folkbildning (VoF). Foreningen kårer hvert år «Årets beste kunnskapsformidler». Samtidig peker de også ut en organisasjon eller person som etter deres mening motarbeider vitenskapelig innsikt. Foreningen skriver som begrunnelse for kåringen av Erikson, med boken sin og foredragsvirksomheten sin, har lykkes i å villede en stor del av det svenske folket til «å tro på pseudovitenskap og grove psykologiske forenklinger». Erikson er ikke alene om slike forenklinger. Mange før ham forenklet virkeligheten inn i firefeltstabeller. Ledelse etter firefeltstabeller er faktisk ganske vanlig i litteratur og foredragsvirksomhet, og kanskje også i hodene på ledere.

Firekantet utvikling av selvinnsikt. Verktøyet her heter JOHARIS-vindu oppkalt etter opphavsmennene Joseph og Harry. Dette er en enkel firefeltstabell der den ene aksen gjelder deg og det ved din personlighet som er kjent for deg og det som ikke kjent for deg. Den andre aksen gjelder andres opplevelse av deg slik de kjenner deg og sider ved deg de ikke vet noe om. Bruken av denne modellen for å etablere bedre selvforståelse er enkel. Ved være åpen om hvem du mener du er, vil du invitere andre til å fortelle om sine opplevelser av deg. Slik vil du gjennom åpen samtale med andre kunne bli bedre kjent med deg selv om du hører godt etter. Kanskje et alternativ til Erikson?

Fire typer organisasjonskultur. Charles Handy, født i 1932, er irsk filosof og spesialist på organisasjonskultur. Han er faglig autoritet på dette feltet og har vært på listen over de 50 mest innflytelsesrike management-tenkerne. Handys modell beskriver organisasjonskultur sammensatt av fire subkulturer. «Klubbkultur», eller maktkultur, har vi der ansatte med makt og særlig innflytelse er seg bevisst at de har makt. I «Byråkratkulturen» er ansatte opptatt av stillingsinstrukser, hierarki, regler og prosedyrer. I «Oppgavekulturen» er mennesker samlet om arbeid i team, med oppgaver knyttet til utfordringer som skal løses. Når oppgaven er løst «løper» de videre til nye team og utfordringer. «Individualistkulturen» fanger opp de i organisasjonen som motiveres mest av å realisere seg selv. Det finnes skjemaer for å kartlegge organisasjonskultur etter denne tabellen. Med den nye og sikre kunnskapen du får om hvordan det står til i organisasjonen har du grunnlag for å utøve ledelse etter denne firefeltstabellen.

Blake Moutons Ledergitter gir tusenvis av Google-treff. Robert R. Blake og Jane S. Mouton var amerikanske lederskapsteoretikere. De er begge borte, men kvadratet deres lever. Tabellen sorterer ledelse fra lav (1) til høy (9) omsorg for ansatte, og fra lav (1) til høy (9) oppmerksomhet rundt å få jobben gjort. Vi får fire + en lederstiler. Lederstil 1.1. (nederst til venstre) betegner ledere som bare gjør det nødvendige for å beholde jobben. Lederstil 1.9 gir høy medarbeidertilfredshet. Lederstil 9.1 gir høy produktivitet. Her begrenses kontakt mellom medarbeiderne til det minst mulige. Lederstil 9.9 (øverst til høyre) gir medarbeidere som aktivt samhandler for å gjøre best mulig jobb for virksomheten. Også her finnes det spørreskjemaer. Etter at du har fått oversikt kan du som leder vurdere om du, med din lederstil, har en fremtid der du nå er eller om du skal endre deg til mer gunstig ledelse etter firefeltstabellene. 

Å kartlegge interessenter. Vi har nå sett på firkanter for virksomhetskultur og lederstiler. Stakeholders, eller interessenter, kan være både eksterne og interne. Johnson, Scholes og Wittingham laget i sin tid en firefeltstabell for å sortere disse. Interessentene sorteres fra lav til høy påvirkningskraft horisontalt, og fra lav til høy interesse for virksomheten vertikalt. Her kan både ansatte, ledere og eksterne interessenter få sitt pass påskrevet. Interessentene nederst til venstre, som er lite interessert og uten innflytelse kan du glemme, med mindre de rotter seg sammen. Interessentene øverst til høyre bør få mest oppmerksomhet. Fortsatt interesse fra disse er avgjørende for fremtiden.

Samfunnsanalyse med firefeltstabeller. Politikeren Torbjørn Røe Isaksen, ble i 2009 intervjuet av Universitas om sin studietid ved Universitetet i Oslo, og om sitt forhold til firefeltstabeller. Han hevder som sin viktigste lærdom etter sine åtte år med studier og mastergrad i statsvitenskap «at innen statsvitenskap er ingenting i livet så komplisert at det ikke kan settes inn i en firefeltstabell. Det er et typisk eksempel på forenkling av virkeligheten». Det er altså ikke bare innenfor psykologi og ledelse at man forenkler på denne måten. Røe Isaksen mente i 2009 at han kanskje heller burde studert idehistorie. Da hadde han kanskje unngått firefeltstabeller. Men hadde han i stedet valgt samfunnsøkonomi kunne han ha dumpet borti spillteorien som også starter med en firefeltstabell.