Ukonvensjonelle og humoristiske innfallsvinkler til ledelse...

 C. Northcote Parkinson, Robert Townsend og Anthony Jay har alle bidratt med ukonvensjonelle innspill til organisasjons- og lederutvikling og til debatt. 

Forfattere av bøker om ledelse har forskjellige utgangspunkt og innfallsvinkler. Mange ledere har skrevet bøker om sine egne ledererfaringer. Noen er selvhøytidelige i beskrivelsen av hva de har erfart og avdekket. Andre har skrevet bøker etter å ha observert organisasjoner og ledelse utenfra. Noen av disse har stor tro på egen observasjonsevne. Noen forfattere har valgt en mer eller mindre humoristisk innfallsvinkel til sin beskrivelse av organisasjoner og ledere og ledelse. Her følger tre av den siste kategorien.

Parkinsons lov om arbeidets tendens til å ekspandere til den tid som er til disposisjon m.m. C. Northcote Parkinson ble født i 1909 og ble etter studier og en Ph.D. professor i historie ved Cambridge og senere Royal Naval College i Dartmounth, før andre verdenskrig. Under krigen tjenestegjorde han i den engelske hær og her begynte han å formulere sine erfaringer i form av administrative lovmessigheter. Etter krigen ble han professor ved Universitetet i Britisk Malaya, i dag en del av Malaysia, og det var her han oppholdt seg da boken hans Parkinson’s Law etter hvert fikk stor oppmerksomhet i 1958. Her omtales komiteer som stadig etableres, blomstrer og blomstrer av, men ikke uten å sørge for at nye komiteer blir etablert for å følge opp arbeidet. Han tar for seg ledermøtene, der intensiteten i diskusjonene, slik han så det, var omvendt proporsjonal med viktigheten av det temaer som ble behandlet. Og kontorene, som innredes mer overdådig, dess mindre suksess virksomheten har. Boken ble mottatt og lest som en vits, men ble etter hvert oppfattet å beskrive virkelige tilstander, i noen virksomheter. I 1960 utga han en ny bok, The Law and the Profits, der han formulerte Parkinson’s andre lov: Utgiftene øker slik at de møter inntektene. Siden hans erfaringer først og fremst var knyttet til offentlig virksomhet avledet han av denne loven om at politikere og økonomer aldri ville finne grunnlag for bremse økning i skatteinntektene.

Robert Townsend og Up the Organisation. RobertTownsend var født i Washington D.C. i USA i 1920. Etter studier og deltakelse i andre verdenskrig i USAs marine arbeidet han først i American Express og senere i Avis som CEO som han etter hvert fikk bragt frem til suksess. I 1970 fikk han utgitt boken Up the Organization som havnet på bestselgerlisten. Townsend var fasinert av Douglas McGregors kategorisering av menneskenatur og arbeidsomgivelser beskrevet som Teori X («folk hater å arbeide») og Teori Y («folk hater ikke å arbeide»). Townsend utfordret særlig forestillingene som lå til grunn for Teori X. USA var på 1960-tallet preget av Vietnamkrigen, demonstrasjoner mot denne, menneskerettighetsbevegelser og protester, drapene av president Kennedy i 1963, av menneskerettighets-forkjemper Martin Luther King og av Justisminister Robert Kennedy i 1968. Ungdomsopprør og generasjonsmotsetninger ble på 60-tallet tydeligere i USA, slik de også ble i Europa. I 1970 mente Townsend at det ikke var noe galt med USA bortsett fra at lederne av alle store organisasjoner og virksomheter arbeidet ut fra feilaktige forestillinger. USA var i dette uføret fordi man de siste to hundre årene hadde brukt den Katolske kirken og Cesars legioner som forbilder for å organisere virksomheter. Med denne utdaterte virksomhetsorganiseringen oppfører ledere i arbeidslivet seg som om de ansatte er uskolerte bønder. Janne Carlzon var trolig inspirert, mente og skrev noe av det samme vel 10 år senere. Townsend definerte i sin fremstilling en lang rekke Teori-X-sykdommer som burde elimineres (jeg har telt meg frem til 16). Blant disse var budsjettene, som ikke lenger burde lages av toppledelsen, men av de deler av organisasjonen som skulle realisere disse. Strategisk planer var unødvendig papir-søl uten verdi. Personalavdelingen, management-konsulenter, innkjøpsavdelingen, opplæringsavdelingen, PR-avdelingen m.fl. var alle unødvendige og fordyrende funksjoner. Det er vel her han kaller på latteren. Antropologen David Graeber skrev så sent som i 2018 en bok der han hevdet at når vi fortsatt har 35-40 timers arbeidsuke så er årsaken til dette at vi holder oss med en lang rekke jobber som strengt tatt ikke er nødvendig. Boken ble svært populær og inneholder tilsvarende tankegods som det Townsend bar frem i 1970.                 

Anthony Jay og Management and Machiavelli. Antony Rupert Jay ble født i England 1930. Han er kanskje i ettertid mest kjent som medforfatter av TV-seriene «Yes Minister» og «Yes, Prime Minister» som var en stor hit på 1980-tallet og også senere. Han ble adlet blant annet for sin delaktighet i denne serien. Men før dette hadde han skrevet en mye lest bok kalt «Management and Machiavelli» som ble utgitt i 1970. Her viser han hvordan den nye «managament-vitenskapen» egentlig er en videreføring av eldre former for styresett. Ved å se på egen virksomhet i dag, i en politisk/historisk sammenheng vil ledere bedre kunne forstå de maktstrukturene som er virksomme. Hans påstand var at det Machiavelli i sin bok "Fyrsten" skrev om statsledelse i det sekstende århundre fortsatt ga mening til forklaring av business og management i det tyvende århundre. Ved å bruke Machiavelliske regler på moderne virksomheter som GM, Apple og Microsoft «oppdaget» Jay disse som selvstendige stater med grenser og diplomater, ortodoksier og ryktespredning m.m., under den glatte selskapsoverflaten. For å forstå hvordan selskaper og stater egentlig fungerer må du forstå både psyken og oppførselen til deres ledere. Og dette har ikke forandret seg siden middelalderen, mente Jay. 

Andre er senere kommet til med flere humoristiske innspill til debatten om ledelse. Laurence J. Peter var lærer, senere professor i lærerutdanning. Han er kjent for Peter-prinsippet som sier at «Enhver vil bli forfremmet til han når sitt inkompetansenivå». Dette betraktes som å være det motsatte av Dilbertprinsippet som sier at et selskap vil forfremme sine minst kompetente ansatte til mellomledelse for å begrense den skade de ellers ville kunne gjøre i organisasjonen. Scott Adams heter mannen bak denne «lovmessigheten». Adams var ingeniør og hentet inspirasjon fra observasjoner i banken der han var ansatt. Begge er omtalt i en annen post på denne bloggen. Bloggen inneholder også andre sammenstillinger av lederteorier som kanskje er interessante for de som har lest seg så langt ned på denne posten, en post om firkant-ledelse og en om lederguruer og enkle teorier og praksiser.