Om å bære munnbind og å være fornuftig og hvor lenge…

Fra George W. Bush, spanskesyken og en strategi for pandemihåndtering. Til om å lære av nær fortid og effekten av kultur og forbilder på bruk av munnbind. Og hvor lenge skal vi egentlig gå med disse?

George W. Bush, spanskesyken og en strategi for pandemihåndtering. I Dagens Næringsliv 14. juni hadde tidligere statsråd Erik Solheim fra SV (Utviklingsminister 2005-2012 m.m.) et innlegg der han hyller tidligere president George W. Bush. Det er uventet fra den kanten, men interessant. Ifølge Solheim leste Bush i 2003 boken «The Great Influenza» om spanskesyken som herjet verden i 1918. Mellom 20 og 50 millioner mennesker antas å ha dødd av og under denne pandemien. Etter å ha lest boken, og innsett at USA var totalt uforberedt på en pandemi, ga Bush sin administrasjon i oppgave å utvikle en amerikansk pandemi-strategi. Det gjorde de, og skrev en strategi for pandemihåndtering i USA basert på lærdommer fra tidligere pandemier og sunn fornuft. Solheims poeng her er at dersom USA hadde fulgt Bush sin strategi ville kanskje en halv million amerikanere fortsatt vært i live. Til nå har 613.000 amerikanere dødd av og under pandemien. Det er flere enn antallet amerikanere som har dødd i alle internasjonale kriger USA har vært involvert i. I det samme innlegget hyller Solheim også Raymond Johansen for hans innsats under pandemien. Raymond kommer jeg tilbake til.

Om å lære av nær fortid. Moralen her er at det kan være fornuftig å trekke lærdommer av fortiden. En del av den pågående pandemien er allerede nå fortid. Og forskere verden rundt samler inn erfaringer, blant annet om bruken av munnbind. En erfaring er knyttet til Kina og andre asiatiske land som raskt innførte regler om bruk av munnbind og dermed trolig forhindret spredning av viruset. Men også i Europa har man hentet frem erfaringer med effekten av munnbind. Den 6. april i 2020 innførte byen Jena i Tyskland, med 110.000 innbyggere, påbud om bruk av munnbind i offentlighet. Byen var en av de aller første som innførte et slikt påbud. Dette ble fulgt opp av en massiv informasjonskampanje med slagord som «Jena zeight Maske». Antallet nye tilfeller av smitte sank med 75% i løpet av de første 20 dagene etter 6. april. Senere er det gjort sammenlignende studier av effekten av maskebruk i 400 regioner av Tyskland. Her konkluderte man med at bruk av munnbind reduserer den daglige vekstraten av rapporterte smittetilfeller med mer enn 40%.

Effekten av kultur og forbilder på maskebruk. Sør-Korea og andre asiatiske land hadde da pandemien rammet allerede en innarbeidet kultur for bruk av masker og munnbind. Og slik kultur gjør en forskjell. Her har man også erfart at ledere og kjendiser som rollemodeller for aktiv bruk av munnbind er av stor betydning. I USA ble munnbind innledningsvis avvist som tiltak av helsemyndighetene. Og presidenten var rask til i full offentlighet å ta av seg munnbindet etter at han kom tilbake til Det Hvite hus, etter å ha blitt smittet og mottatt spesialbehandling på et militærsykehus. Presidentens tilhengere har fulgt opp med demonstrasjoner mot maskebruk over store deler av USA. Og selv om ikke bruk av munnbind kan forklare alle forskjeller i smittespredning og dødsrater er det verdt en ettertanke at Sør-Korea per nå har rapportert 38 døde per million innbyggere, Tyskland tilsvarende 1082 døde per million, USA 1819 og Norge 147.

Munnbind er kanskje det siste vi bør slutte med? Dette er langt på veg konklusjonen i de «forskningsoppsummerende» oppslagene i Nature som det er vist til her. Byrådslederen Raymond Johansen i Oslo har slik solid faglig støtte når han til Aftenposten 10. juni sier «det kan jo ikke være gærent å gå med munnbind» og «Munnbind er noe av det aller siste vi gjør noe med». Kommunelegen i Nordre Follo, Kerstin Anine Johnsen Myhrvold, er av en annen oppfatning og «reagerte kraftig» med henvisning til smittevernloven i Aftenposten 16. juni. Loven sier at smitteverntiltak skal være basert på en «klar medisinskfaglig begrunnelse». Tiltaket skal være «nødvendig av hensyn til smittevernet» og «fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering» ifølge loven og legen. Hun viser til at munnbind kan være ubehagelig å gå med, at vi kan miste viktig nonverbal kommunikasjon og at mulighetene for å smile blir borte. Hun spør hva slik «langvarig bruk av munnbind gjør med oss? Med fellesskapet? Med folkehelsen?». Dette er selvsagt viktige spørsmål. Så hvor lenge skal vi gå med munnbind?

I andre poster på denne bloggen kan du lese om problembegivenheter underpandemien, om flokkimmunitet og sosial utmattelse og om viktigheten av å gi klemmer når munnbindene etter hvert blir borte og faren for smitteoverføring også er borte.