«Kampen» mot pandemien – Dugnad eller krig og konkurranse, eller en kamp om å forstå?

 

Dugnad eller krig og konkurranse som motivasjon for å begrense pandemien? Vi vet nå snart hva som virker best. Men når det gjelder selve pandemien og hvordan den treffer finnes det mange ulike fortellinger eller om man vil diskurser.

Dugnad eller krig og konkurranse som motivasjon for å begrense pandemien. Den 11. mars i 2020 erklærte WHO utbruddet av covid-19 som en pandemi. Dette førte til at Norge neste dag satte inn strenge restriksjoner på innbyggernes frihet. Ikke siden siste krig hadde man her i landet opplevde noe tilsvarende. Restriksjonene ble fulgt av en oppfordring til å oppfatte situasjonen som nasjonal dugnad basert på samhold, offervilje og lojalitet. Det ble gitt uttrykk for klare forventninger om at alle nå lojalt måtte stille opp, yte sin skjerv til fellesskapet og tåle det som måtte komme. I USA erklærte president Trump «krig» mot det han kalte «The Chinese virus». Samtidig var han opptatt av å understreke hvor godt rustet USA var til å møte viruset og at man i USA, når det gjaldt å takle pandemien, allerede fra starten av hadde bedre resultater enn de aller fleste andre land i verden. 

Flere pandemidiskurser. Denne posten er innholdsmessig først og fremst inspirert av en artikkel av Yngve Benestad Hågvar: «Fire diskurser om korona» i siste utgave av «Norsk medietidsskrift» som er tilgjengelig på Idunn. Den anbefales. Her tar han for seg noen norske mediers dekning av nedstengningen og omtale av pandemien i Norge de første måneden etter utbruddet. Han beskriver fire grunnleggende forskjellige fremstillinger, eller «helsediskurser» som det kalles i artikkelen: En biomedisinsk diskurs, forbrukerdiskursen, samfunnsdiskursen og erfaringsdiskursen. Jeg synes hans fremstilling gir mening også utover beskrivelsen av pressedekningen under pandemien. Tekstene han har analysert konstruerer «uvilkårlig bestemte forståelser av vitenskap, familiemønstre, smittemekanismer og sykdomshåndtering». Og det kan være nyttig å ha med seg når man skal sortere seg frem til sin egen mening i medieflommen av budskap. Hva sier de? Hvorfor sier de det? Hvor troverdig er det? Og hva mener jeg om det? 

Å konstruere forestillinger om helse gjennom språket. «Samfunnets forståelse av helse og sykdom skapes i et samspill mellom de medisinske institusjonene, politikken, markedet og mediene», skriver Benestad Hågvar. I «Den biomedisinske diskursen» er journalistene opptatt av medisinsk forskning og klinisk behandling. Legevitenskapen har autoritet og befolkningen er pasienter som mottar hjelp. «Forbrukerdiskursen» fremhever enkeltindividers valg. Journalistene selv gir råd om hva som gir godt liv og helse. Medisinske eksperter er kilder, men fritas for ansvar. Det er journalisten som sorterer og gir råd og gjør målgruppen til aktive helseforbrukere. I «Samfunnsdiskursen» blir helseproblemer koplet til samfunnets strukturer, til sosioøkonomiske forskjeller som forklarer hvorfor enkelte samfunnsgrupper rammes hardere enn andre. Ofte presenteres enkeltpersoner, som ofre eller aktivister. De ansvarlige her er politikerne eller «byråkratene». «Erfaringsdiskursen» preges av nyheter om enkeltmenneskers private helseproblemer. Hovedpersonen er ofte kjendis og det er dette som skaper nyheten. Fokus er på hvordan vedkommende takler sine utfordringer. Benestad Hågvars fremstilling er selvsagt mer utfyllende.

Om diskurser. I en bok, jeg har her, utgitt i 1998 av Marianne Winther Jørgensen og Louise Phillips, med tittelen "Diskursanalyse" heter det: Diskursbegrepet er på mote i hvert fall de siste ti år. Videre antydes det at begrepet er "blevet ret mudret; enten betyder det næsten ingenting, eller også bruges det i mere præcise, men noget forskellige betydninger i forskellige sammenhænge." Og så kommer det som er viktig her. Ofte dekker ordet "diskurs" en eller annen ide om at språket er strukturert i forskjellige mønstre, som våre utsagn følger, når vi agerer innenfor forskjellige sosiale domener. Diskursanalyse er analyse av disse mønstrene. Så er også det klargjort.

Forskjellen på dugnad, og krig og konkurranse i bekjempelse av pandemier. Når det gjelder forskjellen på å oppfordre til dugnad eller å gå til krig og konkurranse, vet vi nå mer om hva som virker. Antallet døde per 100.000 innbyggere er nå 182 i USA, 145 i Sverige og snaut 15 i Norge. Trump vil selvsagt ikke være enig. Han har, etter eget utsagn, nærmest egenhendig bragt frem vaksiner som nå hele verden har glede av.