Grønn energi og grønne investeringer er stadig mer konkurransedyktige, på børsene

Råvarepriser og avkastningen fra grønne investeringer på børsene stiger. Fremveksten av ESG-fond er del av forklaringen. Men hva er egentlig «grønne investeringer» og er alt det grønne virkelig grønt. Grønn energi er uansett blitt mer konkurransedyktig.

Råvarepriser og avkastningen fra grønne investeringer på børsene løper samme vei for tiden, oppover. Prisen på batterimetaller som litium og kobolt har steget med mellom en-tre-del og to-tre-deler så langt i år. Kobberprisen har også nådd nye høyder. Litium, kobolt og kobber er viktige metaller i overgangen til «grønn» energi og dette er årsaken. Markedet for aksjer i «grønne selskaper» har fulgt etter. Aksjekursene for selskaper som Orsted, en stor vindkraftprodusent, SunRun, solpanelprodusent, Tesla, el-bilprodusenten, har alle opplevd sterk økning av verdi av aksjene på børsen. Alt ifølge The Economist som også har satt sammen en portefølje av aksjer som må antas å kunne høste fordeler av omstillingen til renere energi. Siden starten av 2020 har denne gruppen av selskaper hatt en økt to ganger så mye som selskapene på S&P 500, en aksjeindeks over 490 store amerikanske virksomheter + 10 virksomheter med adresse i andre deler av verden. Mange investorer sammenligner det som nå skjer med ren energi i dag med det som skjedde rundt årtusenskiftet da Itech-industrien begynte å ta av.

Fremveksten av ESG-fond er del av forklaringen. ESG står for Environmental, Social and Governance og ESG-fond, som det stadig blir flere av, søker etter investeringer i selskaper som dekker verdispekteret som må ivaretas for å sikre en bærekraftig utvikling. I administrasjonen til Donald Trump ble ESG-investeringer sett på som en venstreradikal konspirasjon. Joe Bidens administrasjon ser nå motsatt slike investeringer som et «våpen» mot klimaendringer. De organene som overvåker børsene i USA frykter på sin side at noen ESG-fond vil villede investorer under dekke av ESG-reklamen. Og kanskje ikke uten grunn. En sveitsisk bank gjennomførte nylig en analyse av investeringene til 100 ESG-fond. Vindkraftprodusenten Orsted gikk igjen hos mange, men man fant at bare 10% av investeringene var gjort i det man kan kalle ren-energi-selskaper. De virkelig store investeringene var gjort tech-selskaper som Microsoft og Alibaba. En tendens man nå også kan se er at mer konvensjonelle fond går etter grønne investeringer.

 Men hva er egentlig «grønne investeringer» og vil det monne?  EU har etablert et regelverk for bærekraftig finansvirksomhet som inneholder en taxonomi som dekker 70 forskjellige aktiviteter med mål å veilede investorer i hva som er grønne investeringer og hva som ikke er det. Men initiativet har møtt motstand fra Polen og Romania som vi ha naturgass med på den grønne listen fordi man i disse landene planlegger å erstatte kull med naturgass. Tar vi det store overblikket står olje-produsenter, offentlige virksomheter, sementprodusenter og gruveselskaper for mer enn brorparten av CO₂-utslippene. Det er fortsatt et godt stykke frem før ESG-initiativ når fram i slike virksomheter.

Grønn energi er uansett blitt mer konkurransedyktig. To trender virker. Prisen på noen av teknologiene som kan bidra til det grønne skiftet er blitt billigere. Dette gjør selskaper som arbeider med disse mer konkurransedyktige vurdert opp mot selskaper som er basert på bruk av fossile drivstoff. Kostnadene knyttet til å installere solbasert varme og elektrisitet er redusert med 80% relativt sett i løpet av de ti siste årene. Prisen på litium-ion batterier, som brukes i el-biler, har falt med ca. 20% per år de siste par årene. Når USA, Kina og EU nå setter seg 0-utslipps-mål vil trolig en rekke pensjonsfond som i dag sitter på oljeaksjer skifte over til ren-energi-aksjer. Men det er fortsatt hindringer som må forseres. Mange frykter en grønn boble i aksjemarkedet ut fra det faktum at mange av dagens grønn-energi-selskaper fortsatt ikke tjener penger og går med tap. Men det er verdt å huske på at 20 år etter dotcom-bølgen traff oss er det i dag firmaer som i dag vokste frem som dominerer verdiskapingen på børsene.

De fire mest "fornybare" aksjene på børs her hjemme har steget 50% siden nyttår skrev Jon Mjølhus i DN allerede 26. februar i år. Han gikk også 20 år tilbake og sammenlignet. Amazon aksjen nådde en topp i 1999. USD 100.000 ville investert ville nesten være tapt året etter. Men i dag ville en investor som beholdt aksjene sitte igjen med to millioner USD. Kjøp av aksjer for USD 100.000 ved børsnotering av Amazon ville i dag være verdt 140 millioner USD. Verdt å tenke på om man er sikker på at man har funnet den rette? Investoren Aasulv Tveitereid peker i et intervju i DN 12. mai på andre muligheter. Blant annet i bobleprisede aksjer, dvs. vekstaksjer der prisingen baserer seg på selskapenes fremtidsutsikter og vekstpotensial istedenfor lønnsomhet. Han shorter, dvs. vedder på kursfall, i Nel og Hexagon Purus som han mener er slike selskaper. Samtidig har han stor tro på EMS-industrien, selskaper som Kitron og Note som sammenstiller elektroniske komponenter for kunder. Her venter han positiv kursutvikling over tid. I begge tilfeller sitter han nå og venter.

Denne posten er først og fremst sydd sammen etter inspirasjon fra oppslag i The Economist fra 22. mai i år. Andre poster på denne bloggen tar også opp spørsmål rundt hvor grønne er egentliggrønne investeringer, f.eks. at det grønne skiftet ikke er bare grønt, at el-biler og SUVer inngår i et null-sum spill og at Bitcoin ikke er grønne.