Motivasjon, verdier og samhandling

Vil du oppnå noe. Ikke vent på inspirasjon. Gå i gang og erfar dopamineffekten i hjernen din som følger av et positivt første skritt, selv om det er et beskjedent skritt. Motivasjon er internt drevet. Den suksessive kjeden av små seire og følelsen og feiringen av disse gir deg det du trenger for å klare deg gjennom utfordringene du uvilkårlig vil møte. Mål og drømmer kan være inspirasjon, men er verdiløse uten en plan for å nå realisere dem. Men planene må ikke være for ambisiøse og detaljerte. Da vil din egen indre kritiker, raskt styre tankene mot den lange veien frem, mobilisere frykt, usikkerhet og få deg til å nøle. Mål og drømmer skal brukes for å mobilisere for å ta et første skritt på vegen. Svært kort fortalt er dette budskapet i Jeff Hadens bok «The Motivation Myth». Det kan være en passende innledning til omtale av noen andre som ikke først og fremst har vært opptatt av mål og planer, men mer av fortellinger, verdier og samhandling.

Ona fyr og masete mål. Ingebrigt Steen Jensen mente at et fokus på mål fort ble til mas. Resultatene kommer «når vi drives av verdier, tenker visjonært, forteller drømmehistorier og bygger kultur» skrev han i 2002 i «Ona fyr». Han refererte til samtidig forskning ved Harvard som viste at kultur- og verdidrevne virksomheter hadde inntekter som vokste fire ganger raskere, og aksjeverdier som vokste tolv ganger raskere, enn bransjegjennomsnittet. Skulle man ha mål, måtte disse være hårete, og langt fremme i tid, og kunne formidles som drømmehistorier. Styr etter verdier, gi korrektiver og oppmuntringer i forhold til disse, fokuser på arbeidsoppgavene, skryt av det som går bra. Dette var kort fortalt hans råd til ledere som ville gjøre noe nytt.

Godfoten og kollektivet. Steen Jensen bruker flere sider i boken sin på Nils Arne Eggen, den allerede da legendariske treneren for RBK. Eggen ga selv ut bok noen år før, i 1999; «Godfoten – Samhandling -veien til suksess». Her øser Eggen av sin erfaring med å lede RBK til suksess på fotballbanen. Han organiserer fremstillingen rundt postulater av typen: Alle kan ikke bli like gode, men alle må ville bidra med sine iboende egenskaper, som så blir til ferdigheter, til fellesskapets beste. Konflikter åpner muligheter for utvikling. Du er dyktig bare når du kan bruke dyktigheten din til å gjøre andre dyktige. Den viktigste forutsetningen for å oppnå fremgang og suksess, er inderlig å unne andre suksess. Gode kollektiv er summen av gode enkeltindivider. Alt her litt fritt gjengitt.

Fellesskap og ulike kompetanser. Det dreier seg om å utvikle fellesskap, gjøre seg nytte av menneskers forskjellige kompetanser, finn de rette folka som passer inn, og at alle må bidra, med det de kan, til fellesskapets beste. Rosenborg-laget var, mann målt mot mann, i forhold til lag de møtte internasjonalt, ofte et godt stykke unna og ha de beste individuelle fotballspillerne. Men de vant allikevel, i Eggens storhetstid. Kollektivt, som lag, var de bedre fordi alle bidro etter beste evne.

Amerikansk baskeballfiasko og Joy’s lov. Også andre har lykkes med å utvikle gode lagspillere. Det amerikanske basketball-laget vant helt suverent de olympiske turneringene i 1992, 1996 og 2000. Men i OL i Athen i 2004 ble laget med NBA-stjernene sensasjonelt slått ut i semifinalen av Argentina.  Argentina vant deretter gullet. I de amerikanske analysene etter mesterskapet var konklusjonen klar. Det amerikanske laget hadde ikke egentlig vært et lag. Det var en løs samling av individuelle stjernespillere. Argentina og flere andre land, som lykkes i turneringen, hadde i større grad satt sammen sine lag slik at spillerne skulle komplementere hverandre etter regelen: Finn de rette folka. Bill Joy, en av gründerne av Sun Microsystems, har formulert sin egen Joy’s lov. Den har flere «paragrafer» og sier noe i retning av at uansett hvem og hva du driver med så vil de smarteste folka arbeide for andre. Og er du smart i en virksomhet vil du ikke nødvendigvis være det i en annen. Verdier, kultur og lagfølelse kan skape undere, sa han.