Twitter og Amazone har stengt nettet for Trump

Twitter og Amazone har stengt nettet for Trump. Hva med ytringsfriheten? Hvor går grensene for denne friheten og hvem fastsetter disse?

Trump og høyrekonservative ytringer stoppet av Amazone. Parler er et amerikansk alternativt nettsted for mikroblogging og sosial nettverksbygging. En stor del av brukerne er Donald Trump tilhengere, høyrekonservative. Tilhengere av konspirasjonsteorier og høyre ekstremister er også blant brukerne. Parler markedsfører seg selv som et uavhengig nettsted og forsvarer av ytringsfriheten. Da Twitter stengte kontoen til Trump 8. januar økte aktiviteten på Parler. Drøyt to millioner brukere ble til 15 millioner. Parlers mobil-app ble deretter fjernet fra Apples og Googles app stores. Amazon Web Services, som betjente Parler på sine servere, stengte ned tjenesten.

 

Twitter stengte Trumps ute. Begrunnelsen fra Twitter for å stenge Trumps konto var knyttet til Twittermeldinger Trump publiserte i etterkant av stormingen av Kongressbygningen der han 8. januar skrev: “The 75,000,000 great American Patriots who voted for me, AMERICA FIRST, and MAKE AMERICA GREAT AGAIN, will have a GIANT VOICE long into the future. They will not be disrespected or treated unfairly in any way, shape or form!!!”. Og senere: “To all of those who have asked, I will not be going to the Inauguration on January 20th.” Meldingene ble oppfattet som en oppfordring til fortsatt opprør.

 

Er det Big-Tech-firmaene som skal sette grenser for ytringsfriheten? I etter tid er har flere reist spørsmål rundt Tech-gigantenes definisjonsmakt når det gjelder offentlige ytringer. Er det Tech-gigantene alene som skal fastsette grensene for politiske ytringer? Og det er ikke bare de store som skyver Trump ut i kulden. Ifølge The Economist har en lang rekke nettselskaper avsluttet sitt samarbeid med Trump. Dette gjelder Stripe, en betalingstjeneste som avslutter sitt samarbeid med Trumps kampanje. Shopify, et kanadisk selskap som setter opp netthandel og har avsluttet sitt samarbeid med to butikker knyttet til Trump. Tilsvarende har TikTok, Twitch, Youtube og Pinterest alle innført restriksjoner på Trumps kontoer og bruk av hashtags som #stopthesteal.

 

Freedom of speach and expression. Dette er fundamentale verdier i det amerikanske samfunnet og demokratiet. Den amerikanske grunnlovens §1 (1st Amendment) slår fast amerikaneres rett til frihet når det valg av religion, ytringer og til å møtes i forsamlinger. I Norge har vi tilsvarende bestemmelse i Grunnlovens § 100 med røtter tilbake til 1814. Ytringsfriheten kan trolig føres enda lenger tilbake, til Athen og århundreskiftet 600 til 500 år før vår tidsregning. I 1948 ble en bestemmelse om ytringsfrihet tatt inn i de universelle menneskerettighetene. Men i dagens medieverden - Hvem setter grensene for ytringsfriheten? Er det eierne av de sosiale møteplassene og bloggene, de som eier serverne og inviterer oss inn i "skyen", eller er det nettleverandørene som eier kablene og eller styrer signalene, eller er det noen andre?