Trump er ikke fascist, ikke populist, ikke pave, men hva er han da?

 

John Kelly som var stabssjef for Trump som president i forrige var ikke i tvil om at Trump var fascist. Han fikk støtte fra Mark Milley som var general og forsvarssjef under Trump som President i denne perioden. Flere amerikanske historikere vurderte allerede i 2017 om Trump var fascist. Den norske professoren Bernt Hagtvet mente samme år, i en kronikk i Aftenposten, at Trump lignet mer på Berlusconi enn Mussolini. Mussolini var fascist. Silvio Berlusconi var statsminister i Italia i tre perioder mellom 1994 og 2011. Han eide også en betydelig andel av italienske mediebedrifter og hadde opparbeidet stor innflytelse som medieeier før han ble politiker. Litt som Trump med The Apprentice. Hagtvet mente ellers i 2017 at, når det gjaldt Trump så hadde «amerikanerne valgt en primitiv, kunnskapsløs og narsissistisk bølle til president». Hagtvet reiste på den tiden rundt i USA og holdt forelesninger om blant annet europeisk fascisme, og konkluderte med at Trump ikke var fascist, selv om det var noen likheter i form av aggressiv stil, fordømmelse av minoriteter, volds-retorikk og nasjonalisme. Mer om dette her.

Populistbølgen er skapt av journalister og mediene. Dette mente og mener Professor emeritus i Statsvitenskap og jus ved Vanderbilt University i Nashville i Tennessee i USA. Bartels påstand er fritt oversatt og kort fortalt at opplevelsen av en såkalt «populist-bølge» i Europa og USA skapes av journalister i mediene. Det hele startet med en folkeavstemning i 2016 i Storbritannia, som igjen førte til at Storbritannia gikk ut av EU fire år senere. Trumps valgseier, også i 2016, ble tolket inn i en felles forestilling av et grunnleggende politisk stemnings-skifte forårsaket av at globalisering og teknologisk-utvikling og -endring smadret livsstandarden til arbeiderklassen i de berørte nasjonene. Dette skapte igjen en bølge av utilfredshet og sinne, som igjen førte til en populistisk avvisning av status quo og det regjerende etablissement. I ettertid har disse observatørene som arbeidet under dette skiftet, vært raske til å finne ytterligere bevis for en likeartet populistisk utvikling i stadig flere land som blant flere Brazil, Ungarn, India, Italia og Sverige. Denne medieskapte formidlingen av «virkeligheten» har igjen ført til etablering av populistisk orienterte partier og velger- oppslutning om disse i stadig flere land. Mer om dette her.

Et bilde av Trump på hans egen kanal Truth Social, der han fremstår som pave, vakte oppsikt og forferdelse blant katolikker. Trump hevder at han ikke visste noe om dette og at han ikke sto bak publiseringen. Det får vi vel tro, men når dette skaper oppsikt må Trump ta sin del av skylden. Trump har dyrket forholdet til sine mange ortodokse kristne tilhengere. Han har latt seg avbilde med bibelen i hevet hånd og til og med utgitt sin egen utgave av denne for salg. Trump har, også i forhold til andre kristne, fanget tidsåndene. Støtten til Israel er sentral for mange evangeliske kristne i USA. De har en forestilling om Israels rolle i endetiden og en tro på at Gud vil velsigne dem som velsigner Israel. For disse troende er det derfor nødvendig at USA og Trump er Israels venn og forsvarer. Mer om dette her.

Hva er Trump når han hverken er fascist eller populist og ikke ønsker å bli pave? Den kanadiske historikeren ved universitetet i Boston, Quinn Slobodian, kan ha gitt oss svaret i et oppslag i Klassekampen lørdag 31. mai i år. Slobodian reagerte i sin tid på medienes omtale av Trumps valgseier i 2016. Mange medier mente årsaken til Trumps valgseier og også britenes brexit-avstemning måtte oppfattes som et oppgjør med nyliberal globalisering. Nyliberal globalisering er professorens faglige hovedtema. Han har nylig utgitt boken «Hayeks Bastards – Den populistiske høyresidas nyliberale røtter». Hayek regnes som nyliberalismens intellektuelle far, ifølge Slobodian. Slobodian mener mediene har brukt for mye oppmerksomhet rettet mot å svare på spørsmålet «Hvorfor velgerne valgte og velger Trump?» og ikke brydd seg om hva Trump og ytre høyre-partier faktisk tilbyr når de kommer til makten og det ideologiske landskapet de springer ut av.  I dette landskapet er økonomiske forskjeller rettferdige utfra en «pseudovitenskap om biologisk bestemte forskjeller mellom både kjønn og raser, ikke mist knyttet til IQ, mener Slobodian. Vi får privatisering, avregulering og skattekutt. Omtanken for arbeiderklassen forsvinner. Han viser til Project 2025 og Heritage Foundation som «et flaggskip» for nyliberalismen blant amerikanske «tenketanker».

Men så til det som egentlig er saken her. Slobodian mener at dersom vi skal forstå Trump anno 2025 finner vi «bedre svar ved å studere Trumps fascinasjon for og allianse med kongedømmene i Gulfen. Ikke minst hos kronprins Muhammed bin-Salman (MBS) i Saudi-Arabia som Trump overøste med komplimenter når han besøkte landet for få uker siden». «Modellen til Saudi-Arabia er et veldig autokratisk og personlig styre, med begrenset omfordeling, basert på fossil energi og økonomisk diversifisering gjennom prestisje-idretter som golf, luksus-eiendommer, enorm satsing på kunstig intelligens, og et intolerant syn på kritikk og motstand. Alt dette gjenspeiles av Trump i USA, mener Slobodian». Som også mener at Trump egentlig ikke tenker så mye på sine velgere. «Han ser seg selv og sin familie, sin formue og sin merkevare som avkoblet fra mennesker og fra noen som helst territorial base». Slobodian mener det er et paradoks at så mange kan se sine egne interesser reflektert i en som Trump som så åpenbart bryr seg lite om dem. Kanskje ser Trump for seg et Trump-familiedynasti-styrt USA etter modell av Saudi-Arabia? Kanskje eller ikke?

Donald Trump: The would-be king. Dette var overskriften på et oppslag i The Economist 22. februar i år. Her henvises det til hans, allerede i februar, mange fremstøt for å utvide presidentmakten. Han begrunner og forsvarer sine fremstøt med å sitere Napoleon: "He who saves his Country does not violate any Law". Christina Pletten, kommentator i Aftenposten, er på samme spor senere i februar. Hun viser til Russ Vought, en kristen nasjonalist, som sies å være mester-hjernen bak Project 2025, prosjektet som forberedte Trumps presidentskap frem mot det siste valget. Vought har selv uttalt at han ønsker å skru klokken 100 eller helst 200 år tilbake i tid til en tid før "eksperter" og byråkrater som ikke er valgt fikk innflytelse. Et mål for Project 2025 er å tvinge alle statlige organer inn under presidentens kontroll. Nå er vi på veg dit i USA, til et regime der alle skal jobbe for å fremme presidentens prioriteringer. Kanskje er det konge Trump egentlig vil bli.

Trump, USA og en ny verdensorden eller vil Trump heller bli pave?

Et bilde av Trump på hans egen kanal Truth Social, der han fremstår som pave, har vakt oppsikt og også forferdelse blant katolikker. Trump hevder at han ikke vet noe om dette og at det ikke er han som står bak publiseringen. Det får vi vel tro, men når dette skaper oppsikt må Trump ta sin del av skylden.

Trump har dyrket forholdet til sine mange ortodokse kristne tilhengere. Han har latt seg avbilde med bibelen i hevet hånd og til og med utgitt sin egen utgave av bibelen for salg. Trump har også i forhold til andre kristne fanget tidsåndene. Støtten til Israel er sentral for mange evangeliske kristne i USA. De har en forestilling om Israels rolle i endetiden og en tro på at Gud vil velsigne dem som velsigner Israel. For disse troende er det derfor nødvendig at USA og Trump er Israels venn og forsvarer. Men forestillingen går også lenger enn til begeistringen for anerkjennelsen av Jerusalem som Israels hovedstad.  The Trump Prophecy er et kristenpolitisk filmdrama som ble sluppet i oktober 2018. Allerede i 2018 var det en utbredt oppfatning i visse kretser blant amerikanske kristne at Gud sto bak Trumps seier i valget i 2016. Mer om dette finner du på flere blogg-poster i denne bloggen: «Vil vi møte Trump igjen fra 2021»; «Trump og republikanerne fra 24», «Trumps kontakt med tidsånden fra samme år» og «Guds hær og Trumps USA fra februar i år».

Tollavgifter og slanking av offentlig virksomhet og «What Comes After Democratic Breakdown?». Trump har de siste ukene vært opptatt av tollavgifter og dessuten av å redusere demokratisk frihet i det USA han nå leder som president. Offentlige etater er slanket brutalt både når det gjelder budsjetter og antall ansatte. Senest har mange stilt seg spørsmål om hvilket USA Trump vil sitte igjen med når han er ferdig med sine operasjoner for å Make America Great Again. Steven Levitsky og Lucan A. Way begge amerikanske professorer, Levitsky ved Harvard og Way ved University of Toronto, står sammen som forfattere av en artikkel i mars/april utgaven av Foreign Affairs: «The Path to American Authoritarianism» med undertittel «What Comes After Democratic Breakdown». De skriver at mange politikere, forståsegpåere, mediepersonligheter og næringslivsledere som oppfattet Trump som en trussel mot demokratiet for åtte år siden nå tenker annerledes enn de gjorde da og at det å bekymre seg for Amerikansk demokrati nå er passé. Levitsky og Way mener for sin del at det nå absolutt ikke er en tid for å tenke slik. I følge disse er demokratiet nå mer i spill enn i noe tidspunkt tidligere i USAs moderne historie. De viser til at USA score på Freedom House's annual freedom index senest ble nedgradert til 83 (av 100) som er lavere rangering enn Argentina og på nivå med Romania. Årsaken til denne nedgraderingen er Trumps forsøk på å få omstøtt valget i 2020 og blokkere fredelig president-skifte. 

.... og som alltid bilder forteller mer enn ord.

The Weaponized State. Levitsky og Way omtaler dette som den største utfordringen for USAs demokrati. Dette er en prosess som allerede er i gang i form av nedbemanning og budsjett-nedskjæringer i offentlige etater i USA. EPA, USAs miljøvernmyndighet skal som eksempel ikke lenger engasjeres i politikk og tiltak rettet mot et grønt skifte. Slik politikk omtales nå offisielt i USA som "One of the greatest hoaxes ever played".  Trumps administrasjon arbeider etter en Schedule F, en president-ordre som er rettet mot å skifte ut offentlig ansatte som sitter i stillinger som utformer og utfører politikk som ikke lenger er godtatt av presidenten. De skal erstattes ved nyansettelser av president-lojale ansatte. The Heritage Foundation og andre høyreorienterte grupperinger har rekruttert over 50.000 lojalister som står klar til erstatte de offentlig ansatte som nå blir oppsagt. Trumps deklarerte tidlig at han som president ville "sparke" de øverste lederne både i FBI og IRS (Skatte-etaten) noe som førte til at begge disse lederne sa opp sine stillinger før deres tid var ute. Lewitsky og Way viser til dette som en mekanisme som også kan gjøres virksom når Staten skal beveges i ny president-styrt politisk retning.