Trump, USA og en ny verdensorden eller vil Trump heller bli pave?

Et bilde av Trump på hans egen kanal Truth Social, der han fremstår som pave, har vakt oppsikt og også forferdelse blant katolikker. Trump hevder at han ikke vet noe om dette og at det ikke er han som står bak publiseringen. Det får vi vel tro, men når dette skaper oppsikt må Trump ta sin del av skylden.

Trump har dyrket forholdet til sine mange ortodokse kristne tilhengere. Han har latt seg avbilde med bibelen i hevet hånd og til og med utgitt sin egen utgave av bibelen for salg. Trump har også i forhold til andre kristne fanget tidsåndene. Støtten til Israel er sentral for mange evangeliske kristne i USA. De har en forestilling om Israels rolle i endetiden og en tro på at Gud vil velsigne dem som velsigner Israel. For disse troende er det derfor nødvendig at USA og Trump er Israels venn og forsvarer. Men forestillingen går også lenger enn til begeistringen for anerkjennelsen av Jerusalem som Israels hovedstad.  The Trump Prophecy er et kristenpolitisk filmdrama som ble sluppet i oktober 2018. Allerede i 2018 var det en utbredt oppfatning i visse kretser blant amerikanske kristne at Gud sto bak Trumps seier i valget i 2016. Mer om dette finner du på flere blogg-poster i denne bloggen: «Vil vi møte Trump igjen fra 2021»; «Trump og republikanerne fra 24», «Trumps kontakt med tidsånden fra samme år» og «Guds hær og Trumps USA fra februar i år».

Tollavgifter og slanking av offentlig virksomhet og «What Comes After Democratic Breakdown?». Trump har de siste ukene vært opptatt av tollavgifter og dessuten av å redusere demokratisk frihet i det USA han nå leder som president. Offentlige etater er slanket brutalt både når det gjelder budsjetter og antall ansatte. Senest har mange stilt seg spørsmål om hvilket USA Trump vil sitte igjen med når han er ferdig med sine operasjoner for å Make America Great Again. Steven Levitsky og Lucan A. Way begge amerikanske professorer, Levitsky ved Harvard og Way ved University of Toronto, står sammen som forfattere av en artikkel i mars/april utgaven av Foreign Affairs: «The Path to American Authoritarianism» med undertittel «What Comes After Democratic Breakdown». De skriver at mange politikere, forståsegpåere, mediepersonligheter og næringslivsledere som oppfattet Trump som en trussel mot demokratiet for åtte år siden nå tenker annerledes enn de gjorde da og at det å bekymre seg for Amerikansk demokrati nå er passé. Levitsky og Way mener for sin del at det nå absolutt ikke er en tid for å tenke slik. I følge disse er demokratiet nå mer i spill enn i noe tidspunkt tidligere i USAs moderne historie. De viser til at USA score på Freedom House's annual freedom index senest ble nedgradert til 83 (av 100) som er lavere rangering enn Argentina og på nivå med Romania. Årsaken til denne nedgraderingen er Trumps forsøk på å få omstøtt valget i 2020 og blokkere fredelig president-skifte. 

.... og som alltid bilder forteller mer enn ord.

The Weaponized State. Levitsky og Way omtaler dette som den største utfordringen for USAs demokrati. Dette er en prosess som allerede er i gang i form av nedbemanning og budsjett-nedskjæringer i offentlige etater i USA. EPA, USAs miljøvernmyndighet skal som eksempel ikke lenger engasjeres i politikk og tiltak rettet mot et grønt skifte. Slik politikk omtales nå offisielt i USA som "One of the greatest hoaxes ever played".  Trumps administrasjon arbeider etter en Schedule F, en president-ordre som er rettet mot å skifte ut offentlig ansatte som sitter i stillinger som utformer og utfører politikk som ikke lenger er godtatt av presidenten. De skal erstattes ved nyansettelser av president-lojale ansatte. The Heritage Foundation og andre høyreorienterte grupperinger har rekruttert over 50.000 lojalister som står klar til erstatte de offentlig ansatte som nå blir oppsagt. Trumps deklarerte tidlig at han som president ville "sparke" de øverste lederne både i FBI og IRS (Skatte-etaten) noe som førte til at begge disse lederne sa opp sine stillinger før deres tid var ute. Lewitsky og Way viser til dette som en mekanisme som også kan gjøres virksom når Staten skal beveges i ny president-styrt politisk retning.