Året 2024 var det
varmeste året i menneskehetens historie så langt. For første gang ble det
målt temperatur 1,5 °C over før-industrielle temperatur. Håpet om å kunne
stoppe oppvarmingen under dette nivået, som er målet som ble fastsatt i
Paris-avtalen, frykter man nå kan være uoppnåelig. Temperaturmålinger gjort
forskjellige steder på jorden varierer imidlertid noe, fra middel-temperatur 1,47°C
over før-industriell temperatur til middel-temperatur 1,62°C over den samme. New
Scientist utgave 18 januar 2025 er
kilde. Verdenshavene
er sterkest berørt ved at overflatevannets temperatur har vært rekordhøy over
hele året noe som påvirker de marine økosystemene. Vi har også hatt ekstrem-vær
over land med hetebølger og nedsmelting av polisen, flommer i elver og vassdrag
og ukontrollerbare branner. Klimaforskere mener nå at lang tids
middeltemperatur vil passere 1,5°C terskelen i løpet av de neste 5 til 10
årene. Donald Trumps og USAs «utmeldelse» av Parisavtalen og planer om utvidet
oljeutvinning på det amerikanske kontinentet vil ikke bidra til å senke
temperaturen. Mer om dette her.
Silent Spring. Var
tittelen på en bok skrevet og utgitt av den amerikanske naturforskeren Rachel
Carson i 1962. Hun var økolog og orientert i retning av at vi må forstå
interaksjonene mellom alt levende i de omgivelsene vi lever i. Stillheten hun
beskrev var skapt av kjemikalier, fremstilt av en velmenende og eksperimenterende
kjemisk industri, ment for å ta vare på menneskers helse og for å gjøre jorden
mer produktiv. Det man erfarte var imidlertid at de samme stoffene tok livet av
innsekter, at også fuglene ble borte fra naturen, og at naturen ble med dette ble
stillere, samtidig som mennesker ble syke. Boken ble en vekker i forhold til at
moderne menneskelig aktivitet kunne virke negativt på livsbetingelsene på
jorden. Den gjorde tidligere publiserte bøker fra før 1950, med titler som «Road
to Survival» og «Our Plundered Planet», aktuelle. Silent Spring var basert på naturstudier
Naturen ga også oss varsler. I
Norge fikk vi fiskedød forårsaket av algeoppblomstring i Mjøsa på 60-tallet. Vi
fikk senere fiskedød i norske elver forårsaket av langtransportert sur nedbør
skapt av kullkraftverk og industri i Europa. I 1986 fikk vi oppleve radioaktivt
nedfall fra eksplosjonen i atomkraftverket i Tsjernobyl i Ukraina. Fjellområdene
i Gudbrandsdalen, Valdres, indre deler av Trøndelagsfylkene og sydlige deler av
Nordland ble hardest rammet av det radioaktive nedfallet. Radioaktivt cesium med
en halveringstid på 30 år fulgte med utslippet. Cesium tas lett opp av planter
og dyr. Vilt, ferskvannsfisk, sopp og bær i forurensede områder fikk generelt
høyere innhold radioaktivt cesium enn andre landbruksprodukter. Dyr som beiter
på utmark i forurensede områder, inkludert sau og tamrein, fikk også høyere
innhold av radioaktivt cesium i kjøttet enn husdyr på innmarksbeite.
«The Environment som politikkområde» vokste
frem som område for potensiell politikkutforming tidlig på 60-tallet. En
amerikansk byplanlegger, Lynton Caldwell, lanserte i september 1963 en artikkelsamling
med tittelen «Environment: A New Focus for Public Policy». Her var fokus på
utfordringene som følger med når eksperter fra ulike disipliner løser «sine problemer»:
Kødannelser i trafikken fant sin løsning uten at det ble tatt hensyn til luftforurensning.
Avfallsmottak ble organisert og etablert uten tilstrekkelig sikring mot andre miljø-konsekvenser
m.m. Listen over prosjekter for å løse enkeltproblemer uten blikk for en større
helhet var lang som onde år. Ideer rundt miljø- og klima-vitenskap som tverrvitenskapelig
disiplin vokste frem. I USA fikk vi profesjonaliserte offentlige etater som EPA
(Environmental Protection Agency) tidlig på 70-tallet og i Norge Miljøverndepartementet
fra 1072.
Fremstillingen her er inspirert av boken: The Environment –
A history of the Idea av Paul Warde, Libby Robin og Sverker Sørlin fra 2018.
Den anbefales.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar