Søk i denne bloggen

tirsdag 4. februar 2025

"Populistbølgen" er skapt av journalister og mediene. Oppslutningen er styrt av politisk elite, ikke av velgerne.

Populisme-bevegelsen er et fantasifoster skapt av pressedekningen av populismen som fenomen: Trusler mot demokratiet utvikles fra toppen hevder Larry M. Bartel.









Larry M. Bartels er Professor emeritus i Statsvitenskap og jus ved Vanderbilt University i Nashville i Tennessee i USA. Han er forfatter av boken Democracy Erodes From the Top: Leaders, Citizens, and the Challenge of Populism in Europe som han presenterte i november/desember utgaven av Foreign Affairs 2024. Her følger et kort sammendrag av en laaang og tidsaktuell artikkel.

Populistbølgen er skapt av journalister og mediene. Bartels påstand er fritt oversatt og kort fortalt at opplevelsen av en såkalt «populist-bølge» i Europa og USA skapes av journalister i mediene. Det hele startet med en folkeavstemning i 2016 i Storbritannia, som igjen førte til at Storbritannia gikk ut av EU fire år senere. Trumps valgseier, også i 2016, ble tolket inn i en felles forestilling av et grunnleggende politisk stemnings-skifte forårsaket av at globalisering og teknologisk-utvikling og -endring smadret levevilkår og livsstandard til arbeiderklassen i de berørte nasjonen. Dette skapte igjen en bølge av utilfredshet og sinne, som igjen førte til en populistisk avvisning av status quo og det regjerende etablissementer. I ettertid har disse observatørene, i hovedsak journalister i nyhetsmediene som arbeidet under dette skiftet, vært raske til å finne ytterligere bevis for en likeartet populistisk utvikling i stadig flere land som blant flere Brazil, Ungarn, India, Italia og Sverige. Denne medieskapte formidlingen av «virkeligheten» har igjen ført til etablering av populistisk orienterte partier og velger- oppslutning om disse i stadig flere land. Bartel viser som eksempel til New York Times dekning av valget i Spania i 2023. To uker før valget la avisen ut et første side oppslag om fremveksten av partiet Vox, et ytre høyre parti, som eksempel på en type partier som ble stadig mer populære.  På valgdagen fulgte avisen opp med oppslag om at Vox var i posisjon til økt oppslutning. Etter valget, når det viste seg at Vox ikke fikk stor oppslutning var omtalen av valget og partiet flyttet til side 8 i avisen.

Populismeoppslutning er styrt av politisk elite, ikke av velgerne. Bartel mener i sin bok å ha påvist at offentlig almen mening og oppslutning om populisme i Vesten har vært stabil over flere ti-år. Han mener at det genuine skiftet, vi i dag opplever, i retning av ytre-høyre-populisme har lite å gjøre med et generelt skifte av politiske meninger i en samlet opinion, men heller skyldes en endring av holdninger i den politiske eliten. Vi står overfor en utvikling av populistiske holdninger som er styrt fra toppen av det politiske hierarkiet, og ikke styrt fra grasrota og forårsaket av stemnings-skifte der. Populistiske partier lykkes eller ikke i hovedsak etter kvaliteten på lederskapet i det aktuelle partiet. Det sveitsiske populist-partiet har som eksempel oppnådd mellom 25 og 30 % oppslutning i de de siste seks valgene. Dette er rekord for slike partier i Vest-Europa og til tross for man i Sveits har høy grad av tillit til sine politikere er tilfredsheten med økonomi og formen på demokratiet. Populist-partiene i Danmark, Norge og Sverige er blant de mest vellykkede i Europa til tross for at disse landene fører den mest liberale innvandrings-politikken. Motsatt var tok det lang tid før populist-partier fikk fotfeste i Belgia, Irland, Portugal og Spania selv om man der hadde utbredt god følelse for populisme i befolkningen. I de fleste demokratier er de vinnende partier generelt koalisjoner av partier med ulikt interessefokus. 

USAs republikanere er blitt mer populistiske under Trump. I USA har det republikanske partiet dreid seg i populistisk retning de seneste årene, men dette er trolig mer et produkt av enn en årsak til Trumps suksess. Bartel viser også til skiftet i meninger blant republikanerne i USA når det gjelder mening om Vladimir Putin. En meningsmåling i 2014 avdekket at så vidt 10% av republikanerne hadde positiv oppfatning av Putin. I desember 2016 var andel med positiv oppfatning økt til 37% åpenbart forårsaket av Trumps positive omtale av Putin.

Trump som høyre-populist var tema i post på denne bloggen 28. oktober 2024 der han i utgangspunktet også ble vurdert opp mot klassiske fascister og der også spørsmålet om Trump er utpekt av Gud var berørt.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar