Trump og «krigen» i Midt-Østen – Hvor er vi nå i juni 2026?

 

 

 

 

 

 

I en post på denne bloggen 25. mars i år presenterte jeg en «kalender» over Trumps stadige påstander om at en fredsavtale med Iran var «like rundt hjørnet» om bare en dag eller to. Slik fortsatte det med stadig nye påstander om en avtale frem til 4. mai. Her følger en videre enkel oppdatering. Men først et tilbakeblikk til siste halvdel av april der Trump var aktiv part på mange fronter.

Torsdag 16. april 2026: Trump som Røde-Kors-lege eller Jesus? I Aftenposten torsdag 16. april publiseres et bilde som Trump selv hadde publisert på sin egen mediekanal. Det viser det han omtaler som seg selv som Røde-Kors-lege, frihetsgudinnen skimtes i bakgrunnen sammen med helsepersonell.  Trump mente med dette å understreke og vise at han hjelper folk. Tidligere hadde han, da dette bildet dukket opp, publisert bilder av seg selv som henholdsvis Pave og Konge. Dagen etter kunne vi i samme avis lese at Pave Leo i en tale hadde uttalt at «Krigens herrer later som om de ikke vet at det bare tar et øyeblikk og ødelegge, mens det ofte ikke er nok med et helt liv til å gjenoppbygge. De vender det blinde øyet til det faktum at milliarder av dollar brukes på død og ødeleggelse, mens ressursene som trengs til helbredelse, utdanning og gjenoppbygging ikke er å oppdrive». Trump repliserte med å kalle paven «…veik mot kriminalitet og forferdelig i utenrikspolitikk». Flere av Trumps nære medarbeidere fulgte opp med lignende omtale av Paven. Italias statsminister Giorgia Meloni, som har vært en støttespiller for Trump, benyttet anledningen til å ta avstand fra Trumps uttalelser om Paven og kan med det ha styrket sin posisjon i Italia der Trump ikke er særlig populær.

Lørdag 23. mai 2026: En ny ordre fra Irans øverste leder skjerper konflikten med USA. To iranske sentrale kilder har da nylig meddelt at Irans øverste leder har utstedt et direktiv om at  Irans lagre av høyt anriket uran ikke skal sendes ut av landet. Denne ordren undergraver USAs absolutte krav for en varig fredsavtale. Trump var raskt ute og gjentok kravet om kontroll med uranlageret. Israels statsminister Benjamin Netanyahu har for sin del gjort det klart at Israel ikke vil anse krigen som avsluttet før uranlageret er ute av Iran, Iran oppgir sin støtte til regionale militser og de iranske ballistiske missilprogrammet er avviklet. Israels energiminister Eli Cohen har også meldt seg på ved å si: «Det vil ikke finnes noen hellig ku i Iran hvis kampene gjenopptas. Neste fase vil innebære angrep mot økonomiske mål, energianlegg – olje, gass og kraftverk».

Torsdag 11. juni 2026: Trump med nye trusler mot Iran. På sin internettkanal Truth Social skriver Trump at «USA kommer til å angripe Iran VELDIG KRAFTIG». «På et eller annet tidspunkt i overskuelig fremtid kommer vi til å ta Kharg-øyen, annen oljeinfrastruktur og fullstendig kontroll over deres olje- og gassmarkeder, litt på samme måte som vi har gjort i Venezuela. Det har fungert fantastisk for både Venezuela og USA». Til samme tid hevder han at «TRUTH SOCIAL IS THE BEST! There is nothing even close!!!» Truth Social er, som vel de fleste vet, Trumps egen internett-nyhetskanal. Dagsavisen har 11. juni et oppslag om aktiviteten på denne kanalen. «Trumps nattlige raserianfall har et gjenkjennelig mønster og består av en bisarr miks av personlig hevn, politisk propaganda og ren popkultur. Ekspertene deler dem inn i tre hovedkategorier. Den viktigste er hans sanseløse angrep på personlige eller politiske fiender – dommere, statsadvokater, «fake news»-medier og politikere som Joe Biden og Kamala Harris. Det er da han tyr til de store bokstavene med ord som «CORRUPT», «WEAK» og «CRIMINAL». Utover dette deler han innlegg andre har skrevet, gjerne konspirasjonsteorier. I tillegg følger han ofte opp med selvforherligende omtale av seg selv.

Trumps vrangforestillinger om betydningen av eksport. Trump liker å fremstille seg selv som en særdeles vellykket forretningsmann, forhandler og ikke minst politiker.

I Dagens Næringsliv utgave 29. april i fjor (2025) skrev professor Karen Helene Ulltveit-Moe om dette. Hun innleder med å vise til nobelprisvinner i økonomi Paul Krugman som for 30 år siden skrev at «mange mennesker tror at noen som har skapt en personlig formue vet hvordan man skal gjøre et land til en suksess. Faktisk, så vil dennes råd være katastrofalt villedende». Trumps ambisjon om «Make America Great Again» gjennom aggressiv handelspolitikk som struper importen fra andre land, baserer seg på en vrangforestilling om at et land er som en bedrift. I Trumps verden er eksport parallell til en bedrifts inntekt, mens import er å tenke på som en utgift. Det er virkelig motsatt ifølge Ulltveit-Moe. Eksport er varer og tjenester vi gir fra oss, mens import er noe som gir nytte og som vi kan leve av. Poenget med eksport er å kunne betale for import. For.  et land er det først og fremst to mål som bør være førende for næringspolitikken. Alle samfunnets produksjonsressurser (arbeidskraft, kapital og naturressurser) benyttes, og alle ressurser brukes på en slik måte at de kaster mest mulig av seg. Slik oppnår et land høyest mulig verdiskaping ifølge Ulltvei-Moe i Aftenposten 29. april 2025.

 

 

 

 

Trump er ikke fascist, ikke populist, ikke pave, men hva er han da?

 

John Kelly som var stabssjef for Trump som president i forrige var ikke i tvil om at Trump var fascist. Han fikk støtte fra Mark Milley som var general og forsvarssjef under Trump som President i denne perioden. Flere amerikanske historikere vurderte allerede i 2017 om Trump var fascist. Den norske professoren Bernt Hagtvet mente samme år, i en kronikk i Aftenposten, at Trump lignet mer på Berlusconi enn Mussolini. Mussolini var fascist. Silvio Berlusconi var statsminister i Italia i tre perioder mellom 1994 og 2011. Han eide også en betydelig andel av italienske mediebedrifter og hadde opparbeidet stor innflytelse som medieeier før han ble politiker. Litt som Trump med The Apprentice. Hagtvet mente ellers i 2017 at, når det gjaldt Trump så hadde «amerikanerne valgt en primitiv, kunnskapsløs og narsissistisk bølle til president». Hagtvet reiste på den tiden rundt i USA og holdt forelesninger om blant annet europeisk fascisme, og konkluderte med at Trump ikke var fascist, selv om det var noen likheter i form av aggressiv stil, fordømmelse av minoriteter, volds-retorikk og nasjonalisme. Mer om dette her.

Populistbølgen er skapt av journalister og mediene. Dette mente og mener Professor emeritus i Statsvitenskap og jus ved Vanderbilt University i Nashville i Tennessee i USA. Bartels påstand er fritt oversatt og kort fortalt at opplevelsen av en såkalt «populist-bølge» i Europa og USA skapes av journalister i mediene. Det hele startet med en folkeavstemning i 2016 i Storbritannia, som igjen førte til at Storbritannia gikk ut av EU fire år senere. Trumps valgseier, også i 2016, ble tolket inn i en felles forestilling av et grunnleggende politisk stemnings-skifte forårsaket av at globalisering og teknologisk-utvikling og -endring smadret livsstandarden til arbeiderklassen i de berørte nasjonene. Dette skapte igjen en bølge av utilfredshet og sinne, som igjen førte til en populistisk avvisning av status quo og det regjerende etablissement. I ettertid har disse observatørene som arbeidet under dette skiftet, vært raske til å finne ytterligere bevis for en likeartet populistisk utvikling i stadig flere land som blant flere Brazil, Ungarn, India, Italia og Sverige. Denne medieskapte formidlingen av «virkeligheten» har igjen ført til etablering av populistisk orienterte partier og velger- oppslutning om disse i stadig flere land. Mer om dette her.

Et bilde av Trump på hans egen kanal Truth Social, der han fremstår som pave, vakte oppsikt og forferdelse blant katolikker. Trump hevder at han ikke visste noe om dette og at han ikke sto bak publiseringen. Det får vi vel tro, men når dette skaper oppsikt må Trump ta sin del av skylden. Trump har dyrket forholdet til sine mange ortodokse kristne tilhengere. Han har latt seg avbilde med bibelen i hevet hånd og til og med utgitt sin egen utgave av denne for salg. Trump har, også i forhold til andre kristne, fanget tidsåndene. Støtten til Israel er sentral for mange evangeliske kristne i USA. De har en forestilling om Israels rolle i endetiden og en tro på at Gud vil velsigne dem som velsigner Israel. For disse troende er det derfor nødvendig at USA og Trump er Israels venn og forsvarer. Mer om dette her.

Hva er Trump når han hverken er fascist eller populist og ikke ønsker å bli pave? Den kanadiske historikeren ved universitetet i Boston, Quinn Slobodian, kan ha gitt oss svaret i et oppslag i Klassekampen lørdag 31. mai i år. Slobodian reagerte i sin tid på medienes omtale av Trumps valgseier i 2016. Mange medier mente årsaken til Trumps valgseier og også britenes brexit-avstemning måtte oppfattes som et oppgjør med nyliberal globalisering. Nyliberal globalisering er professorens faglige hovedtema. Han har nylig utgitt boken «Hayeks Bastards – Den populistiske høyresidas nyliberale røtter». Hayek regnes som nyliberalismens intellektuelle far, ifølge Slobodian. Slobodian mener mediene har brukt for mye oppmerksomhet rettet mot å svare på spørsmålet «Hvorfor velgerne valgte og velger Trump?» og ikke brydd seg om hva Trump og ytre høyre-partier faktisk tilbyr når de kommer til makten og det ideologiske landskapet de springer ut av.  I dette landskapet er økonomiske forskjeller rettferdige utfra en «pseudovitenskap om biologisk bestemte forskjeller mellom både kjønn og raser, ikke mist knyttet til IQ, mener Slobodian. Vi får privatisering, avregulering og skattekutt. Omtanken for arbeiderklassen forsvinner. Han viser til Project 2025 og Heritage Foundation som «et flaggskip» for nyliberalismen blant amerikanske «tenketanker».

Men så til det som egentlig er saken her. Slobodian mener at dersom vi skal forstå Trump anno 2025 finner vi «bedre svar ved å studere Trumps fascinasjon for og allianse med kongedømmene i Gulfen. Ikke minst hos kronprins Muhammed bin-Salman (MBS) i Saudi-Arabia som Trump overøste med komplimenter når han besøkte landet for få uker siden». «Modellen til Saudi-Arabia er et veldig autokratisk og personlig styre, med begrenset omfordeling, basert på fossil energi og økonomisk diversifisering gjennom prestisje-idretter som golf, luksus-eiendommer, enorm satsing på kunstig intelligens, og et intolerant syn på kritikk og motstand. Alt dette gjenspeiles av Trump i USA, mener Slobodian». Som også mener at Trump egentlig ikke tenker så mye på sine velgere. «Han ser seg selv og sin familie, sin formue og sin merkevare som avkoblet fra mennesker og fra noen som helst territorial base». Slobodian mener det er et paradoks at så mange kan se sine egne interesser reflektert i en som Trump som så åpenbart bryr seg lite om dem. Kanskje ser Trump for seg et Trump-familiedynasti-styrt USA etter modell av Saudi-Arabia? Kanskje eller ikke?

Donald Trump: The would-be king. Dette var overskriften på et oppslag i The Economist 22. februar i år. Her henvises det til hans, allerede i februar, mange fremstøt for å utvide presidentmakten. Han begrunner og forsvarer sine fremstøt med å sitere Napoleon: "He who saves his Country does not violate any Law". Christina Pletten, kommentator i Aftenposten, er på samme spor senere i februar. Hun viser til Russ Vought, en kristen nasjonalist, som sies å være mester-hjernen bak Project 2025, prosjektet som forberedte Trumps presidentskap frem mot det siste valget. Vought har selv uttalt at han ønsker å skru klokken 100 eller helst 200 år tilbake i tid til en tid før "eksperter" og byråkrater som ikke er valgt fikk innflytelse. Et mål for Project 2025 er å tvinge alle statlige organer inn under presidentens kontroll. Nå er vi på veg dit i USA, til et regime der alle skal jobbe for å fremme presidentens prioriteringer. Kanskje er det konge Trump egentlig vil bli.