Krigen i Midt-Østen mellom USA og Iran. Hvem kan vi tro på og hva skjer?

 

Krigen i Midt-Østen mellom USA og Iran. Hvem kan vi tro på?

25. mars 2026 – Fem dagers frist for å inngå en avtale og avslutte krigen. Ifølge Aftenposten 25. mars i år ga Trump Iran en frist på fem dager for å inngå en avtale om å avslutte krigen. Den 8. mars sa han til Fox News at «vi har ødelagt de fleste utskytingsplattformer for missiler. De har bare 20 prosent igjen». Den 13. mars hevdet Trump på Truth Social at Iran er «fullstendig ødelagt». Dagen etter skrev han: «Vi har allerede ødelagt 100 prosent av Irans militære kapabilitet». En uke senere hevdet Trump igjen i sine sosiale medier at krigen er «vunnet militært». Realiteten viste seg etter hvert å være noe annerledes. I løpet av 15 dager etter 9. mars avfyrte Iran over 400 missiler. Tar man med droneangrep ble antall angrep i denne perioden cirka 1500.

Trump uttaler seg om to dager «med svært produktive samtaler». Sverre Strandhagen skrev i en kommentar i Dagens Næringsliv samme 25. mars at Trump på Truth Social meddelte at USA og Iran hadde hatt to dager «med svært gode og produktive samtaler om en fullstendig og total løsning på våre fiendtligheter i Midtøsten». Strandhagen hevdet dette langt på veg var en bløff. Dagbladet hevdet 26. mars at iranerne for sitt vedkommende mente at USAs president forsøkte å sminke tap som en avtale. Talsperson for den iranske hæren, Ebrahim Zolfaghari sa om USA og Israel at «Deres strategiske makt og posisjonen de snakket om har vist seg å være en strategisk fiasko». Han hintet i samme slengen om at USA og Israel nå hadde uenigheter seg imellom. Iran ønsket å forhandle med visepresident JD Vance. De ønsket ikke å gjenoppta forhandlinger med Steve Witkoff og Donald Trumps svigersønn Jared Kushner, dette ifølge CNN. Talspersoner i Det Hvite Hus avviste dette og hevdet at dette var resultat av en utenlandsk propaganda-kampanje. Det var ifølge Det Hvite Hus president Trump som bestemte og bestemmer hvem som forhandler.

«taco» (Trump always chickens out). Børs-kommentator Thor Chr. Jensen i Dagens Næringsliv viser til «taco» som forklaring på at når Trump blir presset hardt nok, så gir han seg. Dersom aksje og/eller obligasjonsmarkedet i USA faller kraftig nok kan man være ganske sikker på at Trump kommer til å snu. Jensen viser også til Robert Armstrong som er finans-kommentator i Financial Times som skal (her oversatt) ha sagt at «Selv om vi kan være sikre på at Trumps siste uttalelser om fredsforhandlinger med Iran er basert på null og niks, så gir uttalelsene likevel et signal om Trumps intensjoner. Trump leter etter en exit i krigen med Iran". Da blir det «risk-on» i kapitalmarkedene. «Dersom investorene er, la oss si, 80 prosent sikre på at presidenten rett og slett bare finner på ting, så er de 20 gjenværende prosentene tilstrekkelig til å endre aktiva-prisene. Man ønsker ikke å bli fanget på den gale siden av oljeprisen den dagen Hormuzstredet åpner». Når dette ble skrevet var vi allerede flere uker etter 25. mars og kan konstatere at «taco» er en ganske god beskrivelse av Trumps handlingsmønster.

14. april 2026: Fredsforhandlingene mellom USA og Iran førte ikke frem. Siden Iran hadde latt sine egne og vennligsinnede lands tankskip passere besluttet Trump at han ville blokkere Hormuzstredet for iranske tankskip. Risikoen for en eskalerende konflikt mellom USA og Iran og økt oljepris fremsto etter dette som større enn håpet om en fredsavtale mellom partene skriver Dagens Næringsliv. «Trump-administrasjonen er som et sirkus der man stadig får nye attraksjoner, i dag er det blokade. I morgen kan det være noe helt annet. Hva det skal bli er det bare sirkusdirektør Trump som vet». «Men det vi vet, er at Trump ikke har råd til å la energiprisene forbli høye over lang tid. Det vil føre til inflasjonspress og økte lang-renter i USA. Det tar seg dårlig ut overfor velgerne frem mot mellomvalget i november». Den 15. april er blokaden en realitet. Risikoen for en eskalerende konflikt mellom USA og Iran og økt oljepris fremstår som større enn sannsynligheten for en fredsavtale mellom partene skriver Dagens Næringsliv. 

16. april 2026: Trump som Jesus. Oppslagene i flere norske aviser og ellers i nyhetskanaler ellers i verden inneholdt nyheten om at Trump hadde publisert et AI-generert bilde av seg selv som en helbredende Jesus på sin kanal Truth Social. Dette skjedde i etterkant av at han, sammen med flere av sine nære medarbeidere, hadde skjelt ut Paven som inkompetent når det gjelder uttalelser om politikk. Trump har tidligere lagt ut bilde av seg selv som pave. Den 28. april kan vi lese i Aftenposten at den nye amerikanske Hundre-dollars-seddelen får Trumps signatur. Dette er første gang en sittende og levende president "låner ut" signaturen sin til et slikt formål. Til samme tid har det vært flere oppslag om hvordan Trump bruker president-posisjonen til å tilgodse egen familie økonomisk, også ganske enestående i amerikansk historie når vi ser på omfanget. 

4. mai 2026: Kina blokkerer Trumps Iran-sanksjoner. Kristoffer Rønneberg skriver i sin nyhets-analyse i Aftenposten at nitti prosent av Irans olje-eksport går til kinesiske selskaper. Kineserne avviser Trumps sanksjoner som ulovlige. Kina har som følge av dette fattet et såkalt blokkerings-vedtak mot USA. Dette innebærer at kinesiske selskaper er pålagt å ikke følge USAs sanksjons-pålegget. Kina har lenge ønsket å gjøre den kinesiske valutaen yuan til rival for den amerikanske dollaren. Iran-krigen har bidratt i Beijings favør på dette området.

Den som lever får se!