Ligger det ubenyttede muligheter i negative følelser?

Ligger det ubenyttede muligheter i negative følelser? Vi utsetter oss alle nesten daglig for en hel verden av negative følelser i den verden vi lever i om vi skal vi tro Matthew Huston. Følelse av ubehag følger med disse. Men, samme Huston, hevder at de negative følelsene følges av muligheter som vi både bør og kan gjøre oss nytte av. Hva er i så fall disse? Skal vi tro Huston ligger mulighetene i å fange opp at disse negative følelsene kan få deg til å føle deg bedre i det lange løp. De negative følelsene kan du bruke til å forandre din psyke og din motivasjon og også bruke som stimulans til å gjøre nødvendige forandringer i retning av noe mer positivt i livet ditt. Matthew Hutson skrev for noen år tilbake boken «The seven Laws of Magical Thinking» om nettopp disse mulighetene for å få noe positivt ut av det som ellers er vanskelig. Her er fremstillingen basert på en artikkel i Psychology Today fra noen år tilbake (Psychology Today fra februar 2015), men på dette livsområdet ser det for meg ikke ut til at det har skjedd store endringer de siste årene.  Tar gjerne mot kommentarer til den påstanden. Men herfra og i resten av denne posten er temaet negative følelser og hvordan man kan gjøre seg nytte av å møte slike med en offensiv innstilling.

Å føle på sinne og å bli forbannet. Å bli sinna og la sinne slippe til kan fungere som en måte å unngå at man ellers blir utnyttet. Dersom du har en klar følelse av hva og hvem du kan være og er verdt, men opplever at andre rundt deg ikke anerkjenner deg kan det å bli sint og forbannet være en løsning, langt bedre enn alternativet som kan være å svelge følelse av fornedrelse som i neste omgang kan føre til depresjon og kanskje helseproblemer. Sinne kan motivere deg til å ta grep, mens negative følelser kan føre til at man unngår situasjoner som gir ubehag. Sinne bør kanskje heller omsettes til handling der du viser at du kan gjøre en forskjell med din kompetanse og dine ressurser. Kollektivt sinne og engasjement har gjennom historien gitt energi til fremskritt innenfor almene sivile rettigheter og til likestilling mellom kjønn i arbeidsliv og på andre arenaer. Hvordan kan du ta slike grep? Å snakke til seg selv kan være en måte å styrke din selv-innsikt, hukommelsen din og enda mer. Psykologen Robert N. Kraft har hevdet dette i en annen artikkel i Psychology Today fra august 2025. Kraft er professor emeritus i kognitiv psykologi ved Otterbein University i Westerville i Ohio, USA. Kraft hevder at vi alle egentlig snakker med oss selv. Vår «indre stemme» kommenterer løpende våre erfaringer, vår adferd og hva vi tror på. Denne «indre dialogen» opptar en stor del av vårt våkne liv og de fleste av oss aksepterer dette som en naturlig dominant form for tankevirksomhet. Men mange, og kanskje de fleste av oss, er forsiktige med å snakke om dette med hørbar stemme fordi vi ønsker å beholde denne dialogen som noe privat. En post på denne bloggen fra mai 2021 omhandler fordeler ved å praktisere mindfulness. Økt oppmerksomhet og mental tilstedeværelse er en påvist effekt. Man mener også at praktisering av mindfulness er effektfull når det gjelder å takle engstelse, bekymringer og negative følelser. Mindfulness kan kanskje være til støtte når man skal lære av sin egen forbannelse.

Å føle på skam og ha skyldfølelse og å ta ansvar. Å leve i kontakt med andre mennesker innebærer at man iblant må si seg enig med andre mennesker om skyld og skam når du skal reparere en relasjon for eksempel til mennesker du har fornærmet. Du kan kanskje reparere relasjonen ved å komme den fornærmede i møte ved å ta på deg skylden. Gjort på rette måten vil du kunne fremstå som forståelsesfull, generøs og samarbeidsvillig. Om du etter å ha gjort deg sosialt bort og er skamfull, tillater deg å tenke gjennom hva som brakte deg dit gir du deg selv muligheten til å åpne opp for å lære av dine feil gjennom selvrefleksjon. En post på denne bloggen fra mai 2021 omhandler nettopp selvrefleksjon og kan kanskje være inspirasjon her.

Misunnelse og sjalusi. Mye av vår suksess i livet, romantisk, finansielt, i form av omdømme, avhenger av vår relative status i miljøet av mennesker omkring oss. Å føle glede og være glad er sterkt påvirket av vår egen sammenligning av oss selv opp mot andre. Du behøver ikke å være den smarteste eller rikeste så lenge du er smartere og rikere enn noen av de du omgir deg med. Ubehaget ved å føle på at man generelt kommer dårligere ut enn de man omgås til daglig kan føre med seg følelser som igjen påvirker hvordan du fremstår som uvennlig, misunnelig, skamfull, en som lett føler seg såret. Misunnelse kan ha destruktive konsekvenser, men kan også virke positivt i retning av egeninnsats for å forbedre egen situasjon. Menneskekjærlig misunnelse kan være en kreativ kraft. Misunnelse som oppstår som et resultat av å baksnakke og sverte andre gir motsatt resultat.

Frykt og engstelse. Frykt er vårt innebygde forsvar, en hensiktsmessig respons på truende situasjoner vi kan bli utsatt for. Frykt bidrar til at vi utvikler indre bilder av hva som kan gå galt og av hvordan vi kan slippe unna. Uten frykt ville vi som mennesker være ukritiske risiko søkere. Men ikke alle trusler dreier seg om liv og død. Engstelse verner om liv. Engstelse er avgjørende i alle situasjoner som krever varsomhet og selvdisiplin. Så vet vi det.

Anger og skuffelse. Anger oppstår når vi tenker på hva som kunne skjedd om vi bare hadde handlet annerledes der og da. Det baserer seg på det man på engelsk kaller Counterfactual thinking, som gjør det mulig for oss å analysere fortid og fremtid for å få bedre forståelse av sammenhenger av typen "Om jeg ikke hadde gjort A ville B ikke ha skjedd". "Om jeg gjør X vil Y skje". Det å feile i beslutninger gir glimrende læringssituasjoner for analyse i ettertid.

Etter dette gjenstår bare:

Forvirring, frustrasjon og kjedsomhet.

Sorg og smerte.