Om Gaza, Hamas, palestinerne og Israel i krig og store usikre dødstall.

Mandag 19. mai ble det rapportert at over hundre mennesker ble drept i israelsk angrep mot en teltleir for flyktninger på Gazastripen. Mange av de drepte skal være barn. Matmangel brer seg på grunn av Israels blokkade. Det meldes også at det ikke lenger er noen fungerende sykehus igjen i Nord-Gaza. Statsminister Benjamin Netanyahu sier det er uaktuelt å stanse krigen før Hamas er fullstendig nedkjempet.

For mange begynte denne historien i 1947. Det året stemte man i FN over beslutningen om å dele det da britiske mandat-området Palestina i to stater, en jødisk (Israel) og en arabisk (Palestina). Ønsket var å gi jødene noe tilbake etter andre verdenskrig. Verken palestinerne eller de arabiske landene aksepterte denne etableringen av det moderne Israel. Krigshandlinger mellom jødiske grupper og palestinere spredte seg da Egypt, Irak, Jordan og Syria invaderte området etter at Israel hadde erklært uavhengighet i 1948. Den nyetablerte israelske hæren sto imot invasjonen og under våpenhvileforhandlinger i 1949 ble det fastsatt nye område-grenser som ga den jødiske staten betydelig større landområder (78%) enn de som var tildelt ved beslutningen i FN i 1947 (55%). Gaza-stripen ble til den stripen den er i dag. I 1993 fikk vi det som senere er kalt Oslo peace-process. Det begynte med hemmelige samtaler mellom Israel og PLO. Israels statsminister Yitzak Rabin skrev under en avtale med PLOs Arafat rettet mot å fullbyrde palestinernes rett til selvbestemmelse, men uten at Rabin aksepterte prinsippet om en Palestinsk stat. Oslo-prosessen etablerte den Palestinske Nasjonale Myndighet som ble garantert begrenset selvstyre-myndighet over deler av Vest-bredden og Gaza stripen. Mer av i historien frem til der vi er i dag finner du her og nedenfor.

Hamas angrep Israel fra Gaza 7. oktober 2023. Hva var bakgrunnen? Simon Tisdall, som rapporterer internasjonal politikk i The Guardian Weekly. skrev tidlig at Netanyahu var den egentlig ansvarlige for den spenningen og det sinne som utløste den katastrofen vi etter hvert ble vitne til. Natanyahu skal ha uttalt offisielt u at han aldri vil akseptere en palestinsk stat. Netanyahu's, karriere har ifølge Tisdall vært preget av frykt og konfrontasjon. Tisdall uttrykte tidlig at Netanyahu, som ofte skryter av sin politiske erfaring når det gjelder sikkerhetsspørsmål, ikke klarte å se for seg de utfordringer han ledet Israel inn i ved å etablere den sterkt provoserende ytre-høyre regjeringen han valgte å bli leder for. Ved å så åpent ignorere eksistensen av palestinernes rettigheter var krigshandlingene tidlig i oktober 2023 og senere uunngåelige, ifølge Tisdall.

FNs Hovedforsamling krevde umiddelbar humanitære våpenhvile i Gaza 12. desember i 2023. FNs Hovedforsamling (United Nations General Assembly) stemte med overveldende flertall, 12. desember i 2023, for en resolusjon som krevde humanitære våpenhvile i Gaza. Blant disse var Russland og Kina. Ti nasjoner avsto fra å stemme, inkludert Israel og USA. Resolusjonen ble derfor ikke mer enn en indikasjon på hva verden mener om krigen i Gaza. Til samme tid ble det rapportert om 18 800 drepte og 50 900 skadde etter krigshandlingene så langt. Sent i september 2024 ble det rapportert 41 500 drepte, hovedsakelig kvinner og barn og 1300 drepte i Libanon, etter Israels angrep der. Dødstallene varierer og er svært usikre ikke minst fordi det trolig ligger mange døde under ruinene av utbombede bygninger i Gaza. The Economists utgave 10 mai i år oppgir 52 615 som antall døde rapportert av Gazas myndigheter, men samtidig et laveste estimat for døde på 77 000 og et høyeste estimat på 109 000 døde. Dette tilsvarer 4-5% av Gazas opprinnelige innbyggere. Israel har samtidig oppgitt at 20 000 palestinske krigere er drept. Israel oppgir å ha mistet 105 soldater under krigshandlingene.

Donald Trump undertegnet 6. februar en president-ordre om sanksjoner mot ICC, den internasjonale straffedomstolen i Haag. Her varslet han straffetiltak mot personer som jobber for domstolen og deres familiemedlemmer. Begrunnelsen er at ICC ifølge president-ordren har «iverksatt ulovlige og grunnløse handlinger mot USA og våre nære allierte Israel». USA vil iverksette konkrete og betydelige tiltak mot de som er ansvarlig for «ICCs overtredelser». USA og Israel er ikke medlem i ICC, og de to nasjonene har aldri anerkjent domstolens jurisdiksjon. Domstolen har tidligere reist sak mot Putin og det russiske barneombudet for brudd på krigens lover for handlinger begått under krigen i Ukraina etter at barn fra områder erobret av Russland i Ukraina, ble sendt til Russland for adopsjon. Russerne og Putin har siden dette snakket gjentatte ganger om internasjonale dobbel-standarder. Putin kan etter ICCs behandling av saken ikke reise til stater som har sluttet seg til domstolen uten å risikere å bli fengslet. ICC, Den internasjonale Straffedomstolen, er en av to internasjonale domstoler med sete i Haag. Den andre er ICJ, FNs domstol for avgjørelse i tvister mellom stater. Det var den siste av disse som behandlet et saksanlegg fra Sør-Afrika mot Israel for brudd på folkemord-konvensjonen i 2024.

Nytt pensum i nyere russisk historie, .

Nytt pensum i russisk historie. Russland er i følge denne en spesiell stats-sivilisasjon. Har Trump tatt lærdom av Putins sikkerhets-retorikk når han truer Danmark og hva kan han få til av fred i Gaza og i Ukraina?

Nytt pensum i russisk historie: Russland ble tvunget til å sende militære styrker til Ukraina. I VG 3. februar kunne vi lese om lanseringen av de siste tre bindene av en russisk lærebok-verk der siste bind omfatter tiden vi nå lever i. Målgruppen av elever er i alderen 15-16 år. I læreboken for dette alderstrinnet hevdes det at «Russland ble tvunget til å sende militære styrker til Ukraina på grunn av vestlig støttet fascistisk statskupp i Kyiv, opprettelsen av et anti-russisk brohode i Ukraina og massedrap på personer som var uenige i politikken til myndighetene i Kyiv». Til historiefortellingen hører også at Russland ble tvunget invasjonen også fordi den pro-russiske presidenten ble avsatt i 2014 og NATO planla en utvidelse østover. Et eget kapittel i boken har fått tittelen: «Profesjonalitet, ukuelighet og mot: «Russiske tropper i den spesielle militær-operasjonen». Putin har brukt og bruker konsekvent «spesiell militæroperasjon» som betegnelse på invasjons-krigen i Ukraina. Seieren over nazistene mot slutten av andre verdenskrig har en sentral og sterk historisk posisjon i Russland og det er denne Putin nå knytter seg til med krigen i Ukraina.

Russland er en spesiell stats-sivilisasjon. I en post i mai 2023 ble Russlands reviderte utenrikspolitikk presentert. Her omtales Russland som «en spesiell stats-sivilisasjon», «en enorm eurasisk og euro-stillehavsmakt» og kjernen i «den russiske verden». «Det nære utlandet», i denne russiske utenrikspolitikken, omfatter medlemmene av «Samveldet av uavhengige stater». Disse er Armenia, Aserbajdsjan, Belarus, Kasakhstan, Kirgisistan, Russland, Tadsjikistan og Usbekistan. Arktis er nevnt som del av interessesfæren. Deretter omtales det som kalles «den europeiske regionen» som Norge tilhører. Statene her fører, ifølge offisiell russisk utenrikspolitikk, en aggressiv politikk som undergraver «tradisjonelle russiske åndelige og moralske verdier». EU blir omtalt som en trussel mot Russlands «trygghet, territoriale integritet, suverenitet, tradisjonelle åndelige og moralske verdier og sosioøkonomisk utvikling». Ukraina er omtalt som anti-russisk i sin reaksjon på tiltak Russland har vært tvunget til å iverksette «for å forsvare sine vitale interesser». Nå er dette blitt lærebok-stoff for aldersgruppen 15 -16 år av russiske skoleelever.

Har Trump tatt lærdom av Putins sikkerhets-retorikk? Donald Trump har ved flere anledninger den seneste tid uttrykt ønske om at Grønland skal bli en del av USA og har ikke utelukket muligheten for å bruke millitærmakt for å få kontroll over området. Den 2. februar i år gikk visepresident James David Vance hardt ut mot Danmark i et intervju med Fox News om «Grønlands-spørsmålet»: «Det er sjøveier som kineserne og russerne bruker. Og helt ærlig: Danmark som kontrollerer Grønland, gjør ikke jobben sin, og de er ingen god alliert». USA-ekspert og Civita-rådgiver Eirik Løkke i Dagsavisen 5. februar setter spørsmål ved hvorfor den amerikanske visepresidenten uttaler seg på denne måten og viser til at Putin ga en tilsvarende begrunnelse for hvorfor det var nødvendig for Russland å invadere Ukraina. Det var nødvendig av «sikkerhetsmessige årsaker». Norske forskere med innsikt i det som skjer rundt Grønland har avvist påstandene om omfattende kinesisk aktivitet rundt Grønland.

Våpenhvile på Gaza. Trumps plan videre. Våpenhvileavtalen om Gaza trådte i kraft 19. januar og er inndelt i tre faser. I første fase på seks uker skal Hamas frigi 33 israelske gisler i bytte mot 1900 palestinere i israelsk fangenskap. Israel skal trekke sine soldater tilbake og fordrevne palestinere skal kunne vende hjem. Nødhjelp skal komme til. Seksten dager ut i første fase skal forhandlinger om neste fase starte. Vi må tro at det er derfor Netanyahu har hatt møter med Trump i USA og at Trumps ide om at «USA skal overta styringen av Gaza og utvikle området til Midtøstens riviera for verdens folk» er en oppfølging av dette. I Trumps plan inngår som kjent at Palestinerne, rundt regnet 2 millioner mennesker, skal flytte til Egypt og Saudi-Arabia og/eller Jordan. USA og Trump har som kjent allerede støttet opp om Jødenes bibelske rettigheter til å ta over Vestbredden. Og der, i Jenin som er en  by og en flyktningleir i palestinernes største landbruksområde driver Israel fortsatt krig  med droner.  Så langt om Trump som fredsskaper i denne omgang. Han følger åpenbart sin helt egen oppskrift: «When I think I’m right, nothing bothers me». Hva kan han få ut av forhandlinger med Putin der det allerede skal være etablert kontakt? Det går rykter om at Putin vil kreve nyvalg i Ukraina.

Netanyahu mener krigen på Gaza snart er over og at det nå er Hezbollah som skal nedkjempes.

Om Israels tro på kortsiktige, taktiske løsninger på langsiktige, strategiske problemer. En talsperson for Israels hær sier nå at Hamas ikke kan kriges bort. For å finne grunnlaget for alt hatet må vi tilbake til 1947-48 og til "nakba".

Israels tro på kortsiktige, taktiske løsninger på et langsiktig, strategisk problem. Den 1. november i 2023, kort tid etter Hamas angrep på NOVA-festivalen, skrev den tidligere norske forsvarssjefen Sverre Diesen et debatt-innlegg i DagensNæringsliv, med tittelen «Når taktikk blir strategi». Israels gjengjeldelses-krig mot Hamas var utgangspunkt for innlegget. Han mente krigen «illustrerer Israels forfeilede tro på kortsiktige, taktiske løsninger på et langsiktig, strategisk problem». Han mente tragedien som da utspilte seg i Gaza eksponerte «fanatismen til ekstremistene i Hamas», men også «den sviktende rasjonaliteten i Israels politikk overfor palestinerne». Hamas terroraksjon inne i Israel, mente Diesen, «skaper en stemningsbølge i Israel som tvinger regjeringen til å gå etter Hamas inne i Gaza, og det er ikke mulig uten humanitære konsekvenser som langt overstiger konsekvensene av Hamas opprinnelige angrep». Diesen mente at «Netanyahu og de ultra-ortodokse kreftene som holder ham ved makten» ikke har planer om å behandle palestinerne anstendig. For de ortodokse dreier det seg om å fordrive palestinerne fra hele området mellom Jordan-elven og Middelhavet, som de mener de har historisk rett til». Diesens budskap var at Netanyahu og hans støttespillere har satt i gang en krig uten å tenke på hvordan de skal kunne komme ut av den. Han viste til rykter om at det allerede fantes et dokument som sirkulerte i Israels statsapparat der man forutsatte at palestinerne skulle fordrives til Sinai-halvøya. Jødiske bosettere på Vestbredden var dessuten allerede i gang med å fordrive palestinerne fra Vestbredden. Han fikk støtte av flere andre.

 

IDF talsperson sa nylig at Hamas ikke kan kriges bort. Nå senest får Diesen støtte fra en fremstående representant i den israelske hæren som har uttalt at Hamas ikke kan kriges bort for så å forsvinne. Å hevde at dette er mulig er å kaste sand i øynene på publikum og Israels innbyggere. Hamas er en ideologi og en ide som har dypt rotfeste i den palestinske befolkningen på Gaza-stripen. Slik ideologi lar seg ikke utslette. Daniel Hagari har frem til dette vært talsperson for den israelske hæren IDF (Uttalelsene er her fritt oversatt). Uttalelsene fra Hagari er i ettertid kritisert av fremstående høyre-politikere i Israels regjering. Og statsminister Netanyahu, som hevder at IDF har drept minst 14 000 Hamas-krigere, og har uttalt at man ikke vil avslutte krigen før Hamas militære- og kontrollerende ambisjoner er eliminert, men at dette ikke nødvendigvis innebærer at alle medlemmer av Hamas er drept. Samtidig hevder Netanyahu på den ene side at krigshandlingene ikke vil bli avsluttet før alle gisler er løslatt, men samtidig at krigen mot Hamas går mot slutten og at Israel nå vil flytte militær oppmerksomhet til grensen i nord mot Libanon for å nedkjempe Iransk-støttede Hezbollah. Men det er altså fortsatt i dag 4. juli 2024 krig på Gaza-stripen og Israelske bosettere på Vestbredden fordriver fortsatt palestinere derfra.

                                                                                                                

Hvor kommer hatet fra? Vi må tilbake til 1948 og "nakba" - "en arabisk katastrofe". Den 14. mai i 1948 erklærte jødene Israel som egen stat. De omkringliggende arabiske land gikk til angrep dagen etter for å hindre etableringen av denne nye jødiske staten. Tre-kvart millioner mennesker som vi i dag kaller palestinere, 80 % av befolkningen i området som senere ble Israel, ble utvist eller tvunget på flukt fra sine hjem. Fordrivelsen ble først drevet frem av sionistiske paramilitære grupper, senere av Israels forsvar etter opprettelsen av staten Israel. Under fordrivelsen av palestinere ble palestinske arabere ble flere tusen palestinere drept, og over 500 byer, landsbyer og tettsteder med arabisk majoritetsbefolkning ble avfolket. Mange av disse ble enten ødelagt eller gjenbefolket av jøder og gitt hebraiske navn. Et år tidligere, i 1947, hadde man i FN stemte over en beslutning om å dele det britiske mandat-området Palestina i to stater en jødisk og en arabisk. I et forsøk på å gi jødene noe tilbake etter andre verdenskrig. Verken palestinerne eller de omkringliggende arabiske landene aksepterte denne etableringen av det moderne Israel. Vi fikk krigshandlinger mellom jødiske grupper og palestinere som spredte seg da Egypt, Irak, Jordan og Syria invaderte området etter at Israel hadde erklært sin uavhengighet i 1948. Den nyetablerte israelske hæren sto imot invasjonen og under våpenhvileforhandlinger i 1949 ble det fastsatt nye område-grenser som ga den jødiske staten betydelig større landområder (78%) enn de som var tildelt ved beslutningen i FN i 1947 (55%). Gaza-stripen ble til som eget område. Våpenhvilen medførte at rundt regnet 700.000 palestinere ble utvist eller flyktet, tilsvarende 85% av den arabiske befolkningen på de landområdene som nå ble del av Israel. De ble nektet å vende tilbake. Mer historie her.

Sør-Afrika har reist sak mot Israel i Haag. Israelske myndigheter bryr seg ikke, men prøver kanskje å gjenta en historisk tragedie.

Planlegger noen i Israel å gjenta en historisk tragedie uten å bry seg om Sør-Afrika og Den Internasjonale Domstolen i Haag. Og hva om man planlegger å gjenta en historisk tragedie? 

Planlegger noen i Israel å gjenta en historisk tragedie? Professor Bernt Hagtvedt skriver i Aftenposten 16. januar at avisen The Daily Telegraph har meldt at dette nå er en plan som diskuteres av regjeringen i Israel. Gaza skal ifølge samme nyhet av-befolkes og så re-befolkes av israelere. Statsminister Netanyahu skal til partifeller i Likud ha sagt at man nå arbeider med slike planer, men at det er en utfordring å finne land som faktisk er villige til å absorbere palestinere. De religiøst-fundamentalistiske partienes ledere, Betzalel Smotrich og Itmar Ben-Gvir skal allerede ha uttalt sin støtte til planen. Hagtvedt minner oss i sitt debattinnlegg om at man i 1937 i Polen arbeidet med tilsvarende planer for folke-forflytting av polske jøder til Madagaskar. Hagtvedt oppfordrer UD i Norge til å kalle inn den israelske ambassadøren i Oslo for å bringe klarhet i om dette er noe man faktisk har planer om i Israel. Med dette må vi anta at den opprinnelige ideen om å et "nytt hjem" for palestinerne på Sinaihalvøya er skrinlagt. Meningsmålinger viser at så mange som 70% av israelerne støtter en ide om "å oppmuntre til frivillig emigrasjon". Men hva så med Gaza-stripen? Yossi Dagan, leder og talsperson for 35 ulovlige bosettinger på Vestbredden oppfordrer sin partifelle Netanyahu til å støtte etablering av jødiske bosettinger på hele Gazastripen.  

Sør-Afrika har reist sak mot Israel i Den Internasjonale Domstolen i Haag. Det som er helt sikkert er at Den Internasjonale Domstolen (ICJ) i Haag (FNs domstol for avgjørelse i tvister mellom stater) for tiden behandler et saksanlegg Fra Sør-Afrika mot Israel for brudd på folkemord-konvensjonen. Tidligere har man reist spørsmål om Den Internasjonale Straffedomstolen (ICC), som også ligger i Haag, ville ta ut tiltale mot ledere i Israel og Hamas for brudd på krigens lover, slik den har gjort med Putin og det russiske barneombudet for handlinger begått under krigen i Ukraina. Russerne og Putin snakker om internasjonale dobbel-standarder og at en ny verdensorden er på veg. Med bakgrunn i at Putin ikke kan reise til stater som har sluttet seg til domstolen uten å risikere å bli fengslet. Her er det viktig å ikke snuble i bokstav-kombinasjonene og funksjoner. ICC er opprettet for å straffeforfølge enkeltindivider for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord (også kalt genocid).

Netanyahu har sagt fra at israelske myndigheter ikke vil bøye av.  Professor Geir Ulstein skrev en kronikk i Klassekampen 17. januar om saken Sør-Afrika vs. Israel der Sør-Afrika opptrer på vegne av Palestina og på vegne av verdenssamfunnets interesse, for å hindre folkemord. Israel hevder prosessuelle argumenter for å få avvist saken, blant annet om at de ikke ble varslet i forkant. Det som gjør saken vanskelig er, ifølge Ulstein, at det er nødvendig å bevise at hensikten med krigshandlingen og blokaden av humanitær hjelp faktisk var helt eller delvis ødeleggelse av en nasjonal, etnisk eller religiøs gruppe. Israel hevder at de fører krig mot Hamas etter selv å blitt angrepet. Men, hevder Ulstein i sin kronikk: «folkemord-konvensjonen forplikter stater til å hindre folkemord og å straffe oppfordringer til slike handlinger». Sør-Afrika har i sin sak for ICJ fremsatt krav om at domstolen pålegger Israel å stoppe krigshandlingene, hindre oppfordringer til folkemord og at det gis tilgang for internasjonale undersøkelseskommisjoner. Her mener Ulstein at Sør-Afrika kan ha en sterkere sak. En utfordring er at det ikke finnes noe sanksjons-apparat som kan tvinge gjennom det ICJ bestemmer. Netanyahu har allerede uttalt at israelske myndigheter ikke vil bøye seg. Avgjørelsen fra ICJ er ventet i løpet av noen uker. 

Al Jazeera har dokumentert krigsforbrytelser på Vestbredden og i Gaza. Men hva så?

FNs Hovedforsamling samlet 193 medlemsland om en resolusjon som krevde umiddelbar humanitære våpenhvile i Gaza. Al Jazeera og andre nyhetskanaler har dokumentert krigsforbrytelser på Vestbredden og i Gaza, men hva så? Har Israel generelt "krigsforbrytelses-amnesti"?

 

193 medlemmer i FNs Hovedforsamling har stemt for en resolusjon som krever umiddelbar humanitære våpenhvile i Gaza. FNs Hovedforsamling (United Nations General Assembly) har med overveldende flertall, 12. desember i år, stemt for en resolusjon som krever humanitære våpenhvile i Gaza. Blant disse er Russland og Kina. Ti nasjoner avsto fra å stemme, inkludert Israel og USA. Resolusjonen blir derfor ikke mer enn en indikasjon på hva verden mener om krigen i Gaza. I Russlands utenrikspolitikk har man lenge hevdet at Vesten praktiserer en slags dobbeltmoral. Her viser man til NATOs bombing av Serbia på slutten av 1990-tallet og til den USA-ledede koalisjon som invaderte Afghanistan etter 11. september 2001. Spørsmålet de stiller seg er hva som er forskjellen på Kosovo og Sør-Ossetia? Og også hva som skiller al-Qaida-angrepet mot USA fra tsjetsjenske terrorangrep i Russland? I russisk utenrikstjeneste sies det offisielt om «Vesten»: «De sier vi bryter folkeretten. For det første er det en god ting at de i det minste husker at det finnes noe slikt som internasjonale lover – bedre sent enn aldri». Kina og Russland var nylig ute med en fellesuttalelse om «Vestens dobbel-moral» i en kommentar til Israels krigshandlinger på Gaza. Offisielle talspersoner for russiske myndigheter har omtalt Israels inngrep og krigshandlinger på Gaza-stripen som absolutt uakseptabel og uttalt at «Vi må stoppe blodbadet». Russland har tilbudt seg å mekle og hevder å ha gode forbindelser til alle parter. Putin er som kjent tiltalt for krigsforbrytelser noe som begrenser hans bevegelsesfrihet internasjonalt. Ingen, med myndighet til det, har offisielt tatt til orde for at Netanyahu må få samme oppmerksomhet.

Har Israel krigsforbrytelses immunitet? I en tidligere post på denne bloggen er det presentert en oversikt over begivenheter i historien frem til i dag som gir noe av forklaringene til hvorfor vi er der vi er i dag med Israel-/Palestina-konflikt. Årene 2008 -2009 er spesielt interessante. Da var det også krig på Gazastripen og Netanyahu var statsminister fra mars dette året. FN satte senere i 2009 ned en granskingskommisjon for å se nærmere på de mange forferdelige historiene som verserte om krigføringen. Da Goldstone-rapporten, som den ble kalt etter kommisjonens leder, på nær 600 sider ble lagt frem 15. september 2009 avslørte den at Israels militære doktrine tilsa å ødelegge for å ramme sivilbefolkningen. Ydmykelse og umenneskeliggjøring av den palestinske befolkningen var en del av denne politikken. Angrep var rettet mot sykehus, skoler, vann- og kloakk-installasjoner og ambulanser. Ikke vanskelig å kjenne seg igjen i video-reportasjene fra krigen som foregår i dag. Rapporten konkluderte med at Israel hadde begått krigsforbrytelser. Da rapporten ble lagt frem i FN ble den akseptert med 114 mot 18 stemmer. Den internasjonale straffedomstolen ble anmodet om å reise sak mot Israel, men avviste å stille israelere for retten. Begrunnelsen var at domstolen ikke kunne etterforske israelske forbrytelser i Gaza ettersom Palestina ikke var en stat. Goldstone distanserte seg i ettertid fra funnene i rapporten med hans navn. De øvrige medlemmene av kommisjonen gikk etter dette i en egen erklæring god for rapporten. Har Israel fått generelt "krigsforbrytelses-amnesti" etter dette? Odd Karsten Tveit har skrevet mer om dette i sin bok «Palestina – Israels ran, vårt svik».

Al Jazeera, TV-kanalen, hevder å ha dokumentert krigsforbrytelser i Gaza og på Vestbredden. Og aldri før har vel krigshandlinger være så grundig dokumentert, om vi da ser bort fra dekningen av Russlands krig i Ukraina. Omfanget av forbrytelsene under krigshandlingene er det naturlig  nok vanskelig å få oversikt over. Mange døde ligger trolig fortsatt i ruinene av det som en gang var boliger, butikker, skoler og sykehus. Tallene som foreligger når dette skrives er ca 18 800 drepte palestinere og 50 900 skadede på Gaza-stripen siden 7. oktober da 1 400 israelere ble drept under Hamas grusomme angrep mot forsvarsløse festival-deltakere og sovende soldater i militære forlegninger. Siden det er 134 FN-ansatte drept i Israels krig på Gaza. Det samme gjelder 89 journalister og medie-ansatte. Det oppgis at over 7 700 palestinske barn og 5 100 palestinske kvinner er blant de døde. I overkant av 130 gisler er fortsatt i fangenskap hos Hamas. Al Jazeera hevder at de har dokumentert krigsforbrytelser gjennom sin dekning av krigen på Gazastripen og at talspersoner for jødiske myndigheter har uttalt seg til mediene på måter som klart knytter dem til handlinger som er krigsforbrytelser. 

Den israelske forsvarsministeren skal i følge HRW (Human Right Watch) ha omtalt palestinerne som "menneskelige dyr" og tilføyd at "Vi kjemper mot menneskelige dyr, og skal handle deretter. Det blir ingen strøm, ingen mat, alt blir stengt". Israels innenriksminister Itmar Ben-Gvir skal ha sagt at så lenge Hamas ikke frigir israelske gisler "vil det eneste som slipper inn på stripa, være hundrevis av tonn eksplosiver - og ikke et gram humanitær hjelp". Den internasjonale straffedomstolen, ICC, fikk raskt økonomiske bidrag fra flere vestlige land for å engasjere seg i etterforskning av krigsforbrytelser etter at Russland invaderte Ukraina. Men har så langt vært mer tilbakeholdende i forhold til denne krigen. Nå ser det ut som den vil engasjere seg i det som foregår på Gaza-stripen. ICC krever at Israel beviser at man har "overholdt prinsippene om distinksjon, forsiktighet og proporsjonalitet". Og lederen for ICCs påtalemyndighet, Karim Khan, skal også ha uttalt "at dette gjelder i relasjon til ethvert bolighus, enhver skole, ethvert sykehus, en hvilken som helst kirke eller moske".

Krigen i Gaza – En usedvanlig dårlig planlagt krig.

To norske forsvarsjefer har forskjellige meninger om krigen i Gaza. 

Sverre Diesen mener Netanyahu har startet en krig ut plan for avslutning. Sverre Diesen, tidligere norsk forsvarsjef, skrev 1. november et debattinnlegg iDagens Næringsliv med tittelen «Når taktikk blir strategi» som er verdt å lese. Israels gjengjeldelses-krig mot Hamas er utgangspunkt. Han mener krigen «illustrerer Israels forfeilede tro på kortsiktige, taktiske løsninger på et langsiktig, strategisk problem». Han mener tragedien som nå utspiller seg i Gaza eksponerer «fanatismen til ekstremistene i Hamas», men også «den sviktende rasjonaliteten i Israels politikk overfor palestinerne». Hamas terroraksjon inne i Israel, mener Diesen, «skaper en stemningsbølge i Israel som tvinger regjeringen til å gå etter Hamas inne i Gaza, og det er ikke mulig uten humanitære konsekvenser som langt overstiger konsekvensene av Hamas opprinnelige angrep». Det kan vi se allerede i dag. Diesen mener dette skader Israels omdømme og setter forsoningen med arabiske land på vent. Diesen mener at «Netanyahu og de ultra-ortodokse kreftene som holder han ved makten» ikke har planer om å behandle palestinerne anstendig. For de ortodokse dreier det seg om å fordrive palestinerne fra hele området mellom Jordan-elven og Middelhavet, som de mener de har historisk rett til». Diesens budskap er at Netanyahu og hans støttespillere har satt i gang en krig uten å tenke på hvordan de skal kunne komme ut av den. Det ryktes riktig nok at det allerede finnes et dokument som sirkulerer i Israels statsapparat som forutsetter at palestinerne fordrives til Sinai-halvøya. Jødiske bosettere på Vestbredden er også allerede i gang med å fordrive palestinerne derfra.

Forstår ikke Israels plan. Den som ikke forstår denne planen er den norske forsvarssjefen Erik Kristoffersen. Han mener «det er uklart hva Israel egentlig mener med å knuse Hamas». Dette sier han i et intervju med Klassekampen 3.november. Kristoffersen viser til statsminister Jonas Gahr Støre som har sagt «at Israel bryter folkeretten, ved å si at landet har rett til selvforsvar, men at forsvaret må være forholdsmessig. Det skal tas hensyn til sivile. Den streken er langt overgått nå». Kristoffersen vil imidlertid ikke gå så langt som å si at Israel bryter folkeretten. Det forutsetter at man må undersøke hver enkelthendelse og se om den er et brudd på folkeretten eller ikke, mener Kristoffersen. 

Er Netanyahu og hans provoserende ytre-høyre regjering årsak til krigen?  Historien bak og frem til dagens krig for kort tid siden beskrevet i en annen post på denne bloggen. Her er det referert til Simon Tisdall, som rapporterer internasjonal politikk i The Guardian Weekly. Tisdall har tidligere skrevet at Netanyahu  er ansvarlig for den spenningen og det sinne som utløste den katastrofen vi nå er vitne til. Hans, Netanyahu's, karriere så langt har vært preget av frykt og konfrontasjon. Tisdall mener Netanyahu, som ofte skryter av sin politiske erfaring når det gjelder sikkerhetsspørsmål, ikke klarte å se for seg de utfordringer han ledet Israel inn i ved å etablere den sterkt provoserende ytre-høyre regjeringen han i dag leder. Ved å så åpent ignorere eksistensen av palestinernes rettigheter var krigshandlingene vi nå opplever uunngåelige, i følge Tisdall.