Putins offensiv i Ukraina og forsøker Russland å viske ut grensen mellom krig og fred?

Har Putins offensiv i Ukraina bremset opp? Noen russiske bloggere mener det. Russerne har prøvd å ta byen Pokrovsk i Donesk i over et år. Putins plan var å erobre Donesk fylke i løpet av året. Dette kommer ikke til å skje. I september bremset den russiske offensiven kraftig opp. Fremrykkingen er dårligere enn til samme tid i fjor høst. Både ukrainske, russiske og vestlige kilder er enige om at Putins offensiv går saktere. Forklaringene er forskjellige. Russerne forteller at de re-grupperer-styrker. Den amerikanske tenke-tanken ISW peker på at nye russiske forsterkninger er på vei mot Donesk. En prorussisk blogger med 420.000 følgere hevder imidlertid at russerne mangler droner, moderne kommunikasjon, mat og til og med uniformer. Det verste er imidlertid, i følge den samme, å se hvor mange soldater som dør på grunn av forsømmelser, grådighet og idioti. Utmattelses-krigen i Ukraina handler om ressurser, teknologi og evne til å holde ut. Russland angriper med mange droner og det er umulig å forhindre at mange av disse slipper igjennom. Størst skade gjør imidlertid missilene. Av de 40 ballistiske missilene som angrep ukrainerne i september ble bare 15% skutt ned. For sin del har ukrainerne gjennomført en rekke angrep på russiske olje- og energianlegg, samt havner og byer. Ukrainske droner klarte i september å redusere Russlands raffineri-kapasitet med 38 prosent. Russland har som en følge av dette flere steder i landet innført rasjonering på bensin.

Hvor ble det av den russiske Svartehavsflåten? Generalmajor Hannadij Sjapovalovs, hadde svaret. «Den er ikke borte, men se på havbunnen. Den er antageligvis der». Sjapovalovs var nylig til stede på en konferanse arrangert i Norge av Hæren og den Den norske Atlanterhavskomité. Sjapovalovs fortalte om det galopperende teknologiske kappløpet mellom Ukraina og Russland i luftrommet. Siden 2022 har den største trusselen vært Russlands massive bruk av rekognoserings- og angrepsdroner. Det begynte for alvor med bruken av de iranskutviklede Shahed 136-dronene som fløy lavt og angrep fra lav høyde. Ukrainerne lærte seg etter hvert å beskytte seg mot disse med luftvernmitraljøser. Russerne endret taktikk, forbedret dronene sine som nå flyr i høyder på 3000 meter og noen ganger høyere. Ukraina måtte og har nå utviklet droner som er i stand til å avskjære droner i opp til 5000 meters høyde. Men ukrainerne bruker også småfly og helikoptre for å avskjære droner. Russerne svarte med å installere kameraer i dronene og også eksplosiver i dem slik kunne de ødelegge til og med ukrainske F-16 jagerfly. Ukraina fant at de måtte utvikle en felles samlet elektronisk krigføring som i dag blant annet hindrer at man skyter ned egne droner.

Forsøker Russland å viske ut grensen mellom krig og fred? Russerne fortsetter med sine angrep mot Ukrainas infrastruktur og mot sivile mål også i Kiev-området. Blant andre den polske ambassadøren til Norge antyder at dette er en bevisst strategi som også omfatter å sende droner og fly inn over grensene til NATO-land. Hun mener at også Norge må være forberedt på at russiske droner kan komme til å krysse inn i norsk luftrom slik de gjorde i Polen. Drone-demonstrasjonen over polsk luftrom varte i syv timer, noe som viser at dette ikke var et uhell. Den polske ambassadøren viser til at siden Russland startet krigen mot Ukraina har Russland økt aktiviteten innen hybrid krigføring der både tradisjonelle militære metoder og irregulære virkemidler benyttes. Dette inkluderer alt fra konvensjonelle militære angrep til cyberangrep, propaganda, sabotasje og terrorisme. Dette har vært russisk strategi helt tilbake siden Lenins tid. Ideen var da som nå forsøk rettet mot å undergrave «fiendenes» stabilitet, ved å identifisere «utpekte fiender» med mål å undergrave samholdet hos disse «utpekte fiendene» og slik undergrave «fiendens stabilitet» for så å kunne angripe militært. Desinformasjonskampanjer er en del av denne formen for innledende krigføring og disse er rettet mot å undergrave forståelsen av hva som er sant og hva som ikke er det. Putin publiserte to år tilbake Russlands utenrikspolitiske plattform. Ifølge denne er Russland «en spesiell stats-sivilisasjon», «en enorm eurasisk og euro-stillehavsmakt» og kjernen i «den russiske verden». Kanskje er kommune-direktøren i Nesseby kommune i Øst-Finnmark, tett på Russland, i nærheten av hvordan Putin opplever tiden vi lever i når han i en kronikk i Aftenposten 16. oktober med tittelen "Russland flytter grensene - Norge må stå fast i Nord" hevder at "Russland ser ikke lenger på seg selv som en vanlig stat, men som et verdi-fellesskap med et historisk oppdrag" og videre at man i Kreml bygger på en ide "om at Russland har et moralsk kall som vokter av tradisjonelle verdier i kamp mot et sviktende Vesten". "Når russiske ideologer sier at grenser pulserer, mener de at de kan flyttes når historien kaller".  Slik tenkte også trolig den Russiske patriarken da han velsignet Putins invasjon i Ukraina. Ambisjonene når det gjelder direkte territoriell innflytelse er også store. Putin har nylig meldt Russland på som bidragsyter til å skape fred og gjenoppbygge Gaza. Han har også invitert den palestinske presidenten Mahmoud Abbas til et BRIKS-toppmøte i Kazan i Russland neste uke.

Russland har så langt styrt unna vestlige sanksjoner. I tidligere poster på denne bloggen finnes det mange historier om hvordan Russland har styrt klar av vestlige sanksjoner. Russerne var snart ute for å sikre seg bildeler og å organisere en krigsøkonomi som ga mange nyrike russere. Det er historisk sett langt mellom suksesshistorier om sanksjoner. Noen sanksjons-regimer har feilet totalt. Russland var raskt ute for å organisere salg av egen olje. Vestlige sanksjoner hadde etter dette liten effekt. I 2024 kunne man imidlertid konstatere at Russland hadde lykkes med sin krigsøkonomi. Noen hevder at dette vil endre seg nå? Men det allerede nevnte BRIKS-samarbeidet gjør at det kan være flere grunner til å tvile på det.

 

Nyhetsmediet RT hevder Polen planlegger å okkupere Vest-Ukraina. En konspirasjonsteori?

Det russiske nyhetsmediet RT hevder Polen planlegger å okkupere Vest-Ukraina. Konspirasjonsteorier eksisterer ikke i vakuum. Var «Odessa massakren» i 2014 en massakre eller en tragisk ulykke. Samme historie kan fortolkes ulikt, beskrives ulikt og gi ulike konklusjoner.

Det russiske nyhetsmediet RT hevder at Polen planlegger å okkupere Vest-Ukraina. Mina Hauge Nærland presentere i en kommentar i Aftenposten 3. mai Margarita Simonjan som er redaktør for RT, det som tidligere var Russia Today. Nærland er bekymret. RT formidler nyheter på engelsk, arabisk, spansk, tysk og fransk og gjør dette ved å oversvømme leserne med så mye informasjon og desinformasjon at man ikke lenger klarer å skille hva som er sant og usant. RT er nå blokkert av EU og redaksjonen i USA er lagt ned. Men i Norge er RT fortsatt tilgjengelig og Nærland har erfart at en nyhet fra RT om at Polen, ifølge Moskva, har en hemmelig plan for Ukraina. Polen vil okkupere Vest-Ukraina etter avtale med USA. Flere nordmenn har fanget opp denne «nyheten» og spredt den på sosiale medier uten å angi hvor nyheten kommer fra. Nyheten om Polens planer er såkalt fake news, en oppdiktet konspirasjonsteori, men Nærland mener at kanskje ikke alle som fanger opp denne nyheten fra mennesker de kjenner vil forstå det. Kanskje de formidler nyheten videre i beste mening, som en advarsel, i frykt for at det kan være sant.

Konspirasjonsteorier eksisterer ikke i et vakuum. ElzbietaDrazkiewics har forsket på konspirasjonsteorier relatert til vaksinemotstand og presenterte sine tanker i tidsskriftet Nature Vol. 603 fra 31. mars i år. Hun adresserer spørsmålet om hvordan vi bør forholde oss til konspirasjonsteorier og hvordan og hvorfor de spres. Hun advarer mot å definere mennesker som «tror på» konspirasjonsteorier som «de andre, de uopplyste». Konspirasjonsteorier eksisterer ikke i et vakuum. De forsterker eksisterende redsler og ideer om menneskers plass i verden. Dette gjelder også i forhold til stormaktskonflikter og krigshandlinger. Drazkiewics forholdt seg i sin studie til vaksinemotstandere i USA, Polen og Irland og kunne påvise at historie, kultur og erfaringer var avgjørende for å forstå vaksinemotstanderne. De opplevde og tenkte forskjellig. Er man russer i Moskva, ukrainer eller polakk med eller uten tilknytning til Russland så er det ganske sannsynlig at ideen om Polen har planer om å okkupere Vest-Ukraina etter avtale med USA vil bli fanget opp og forstått på ulike vis. Konspirasjonsteorier må undersøkes med innlevelse er Drazkiewics konklusjon.

Ulike syn på «Odessa massakren» i 2014. RT presenterte 2. mai et oppslag med følgende tittel. «Burned alive: «How the 2014 Odessa massacre became a turning point for Ukraine». Her er historien at et sammenstøt mellom aktivister fra ulike leire i tilknytning til valget i Ukraina i 2014 førte til massemord i Odessa og at de som sto bak udåden aldri ble straffet. «Anti-kupp aktivister», de som var tilhengere av president Yanukovich, som da allerede hadde flyktet til Russland, søkte etter hvert tilflukt og barrikaderte seg i en fem-etasjers bygning tilhørende byens Handelsforeningen. Angriperne satte fyr på barrikadene og på telt i gatene. Ifølge Wikipedia omkom 48 mennesker, derav 42 i Handelsforeningens hus. Wikipedia bekrefter også at ingen er tiltalt i saken.

På Steigan.no er historien slik: «2. mai 2014 satte nazistiske pøbler fyr på Fagforeningenes hus i Odessa. Inne i bygningen var kanskje et par hundre anti-Maidan-aktivister. Nazistene ville brenne dem levende og sang hånlig om å «grille coloradobiller» (nedsettende navn på russisktalende). Mange av dem som prøvde å komme seg unna flammene ble skutt eller slått i hjel. I alt ble nesten femti mennesker drept av nazipøblene den dagen. Det var den verste nazimassakren etter annen verdenskrig.»

VG omtaler saken slik under tittelen «Den påståtte «massakren» i Odessa: «Vladimir Putin og andre i Kreml bruker tragedien i Odessa 2. mai 2014 som et bevis på at Ukraina er fullt av nynazister som må stoppes. I virkeligheten var det slutten på et regelrett slag i sentrum av byen, knyttet til et forsøk på å opprette en separatistrepublikk».

Samme historie, ulike fortolkninger, beskrivelser og ulike konklusjoner. «Odessa massakren» er ikke en konspirasjonsteoretisk konstruksjon. De aller fleste vil trolig være enige om at det som skjedde denne dagen Odessa lå langt utenfor grensen av det akseptable. Her er den trukket frem fordi jeg mener den illustrerer Drazkiewics påvisning av at samme hendelse, her med tilpasset ordbruk, kan utnyttes til å trekke vidt forskjellige konklusjoner og konsekvenser. Var aktørene Maidan-aktivister og anti-Maidan-ativister eller var de Nasjonalister eller Nazister og anti-Maidan-aktivister? Var hendelsen en massakre eller et sammenstøt med svært dramatiske, uheldige og beklagelige konsekvenser?  Ordene som velges er avgjørende for fortolkningen og forståelsen og hva historien kan brukes til.