Hvorfor starter kriger og hvorfor startet Russlands krig i Ukraina? Og hva kan vente oss videre?

Hvorfor krig? Kriger startes av individer, av stater og av supermakter som hevder å ville forebygge noe som kan bli værre. Hva kan vi vente oss videre?

Hvorfor krig? Øyving Østerud har skrevet en bok i Universitetsforlagets bokserie «Hva er» som heter «Hva er KRIG». Her viser han til Thukydid som skrev Peloponeserkrigens historie. Thukydid skrev, mer enn 400 år før vår tidsrekning, at krig skyldtes frykt, ære og interesse. Krig blir utløst ved forrykket maktbalanse i forhold mellom parter som frykter hverandre og har motstridende interesser, mente Thukydid. Østerud siterer også UNESCOs stiftelseserklæring der det heter at «Krigen begynner i menneskets sinn", før han, med henvisning til en anerkjent amerikansk statsviter, Kenneth Waltz , går over til å beskrive krigsutbrudd som noe som kan forklares på tre ulike nivåer – det individuelle, det statlige og det internasjonale. Russland i 2022 gir oss eksempler til alle nivåer.

Indivduelle krigsforklaringer legger vekt på enkelte beslutningstakere og deres holdninger og handlinger. Psykologiske faktorer, oppvekstvilkår, aggresjon og mistenksomhet kan forklare krigsutbrudd. Tenk på Putin og hans liv. Han ble født i Leningrad i 1952. Byen var under krigen beleiret av tyskerne i 842 dager. En million sivile ble drept. Faren hans ble invalidisert som soldat. Moren overlevde så vidt. Byen og miljøet han vokste opp i blir beskrevet som «et brutalt og fattig sted som avlet brutale, sultne, rovgriske barn». Det var bare slike som kunne overleve. Putin ble med i kommunistenes ungdomsorganisasjon som 13-åring og hadde allerede da bestemt seg for at KGB skulle bli hans arbeidsgiver. Som 16-åring oppsøkte han KGB-hovedkvarteret i Leningrad for å la seg verve til tjeneste, men slapp ikke gjennom. Han fikk råd om å begynne på universitetet og studere jus.

 

I sitt fjerde studieår ble Putin kontaktet av KGB om fremtidig jobb. Da var det fred i Russland og ingen ytre fiender. Ressursene i KGB ble vendt mot «indre fiender» som forbrøt seg mot paragraf 190 i straffeloven. Den gjorde det straffbart å «spre rykter eller informasjon som er til skade for den sovjetiske samfunns- og styringsstrukturen». Agentene i KGB samlet avisutklipp, utskrifter av avlyttede telefonsamtaler og skrev rapporter om overvåkede personer. Som 32-åring gjennomførte Putin et ett-årig spion-studie som forberedelse til arbeid i utlandet. Han lærte seg blant annet å snakke tysk flytende. I 1984 reiste han til Tyskland, men skuffende for Putin, til stasjonering i Øst-Tyskland. Her måtte Putin oppleve Berlinmurens fall i 1989 og at Øst- og Vest-Tyskland gikk inn i en prosess som ledet til gjenforening. Putin var sendt til Øst-Tyskland for å beskytte Sovjetunionen. «Alt» Vladimir Putin hadde arbeidet for, ble det nå reist tvil om. Det han hadde trodd på ble det gjort narr av. Kontorene han hadde arbeidet i ble stormet av demonstranter og arkivmateriale brent på bål i gatene. Han har senere omtalt  oppløsningen av Sovjetunionen som et katastrofalt historisk feiltrinn. 

I avtaleforslaget Putin sendte til USA og NATO i fjor høst heter det i Artikkel 4: The Russian Federation and all the Parties that were member States of the North Atlantic Treaty Organization as of 27 May 1997, respectively, shall not deploy military forces and weaponry on the territory of any of the other States in Europe in addition to the forces stationed on that territory as of 27 May 1997. With the consent of all the Parties such deployments can take place in exceptional cases to eliminate a threat to security of one or more Parties. Avtaleteksten reverserer NATOs gjensidige forsvarsforpliktelse over for alle tidligere Øst-blokk land, med unntak av det gjenforente Øst-Tyskland. Putin har senere fremstått svært forurettet fordi han ikke bla tatt på alvor i forhold til dette forhandlingsfremstøtet. 

Krigsforklaringer knyttet til statlig nivå. Innenrikspolitiske forhold kan her være utløsende. Autoritære regimer kan ha behov for avlede misnøye innad gjennom aggressiv atferd utad. Men behovet kan også være å utvide ressursgrunnlaget, gjenopprette kontrollen over tapte områder eller imøtekomme krav fra misfornøyde minoriteter på «feil side» av grensen til naboland. Tenk på Russland og Tsjetsjenia med sin hovedstad Grozny, som fra 1994 til 1996 var i krig med den Russiske føderasjonen. Målet var å oppnå selvstendighet. Russiske styrker klarte ikke å nedkjempe tsjetsjenernes geriljastyrker og daværende President Jeltsin i den Russiske føderasjonen erklærte våpenhvile og undertegnet en fredsavtale. I oktober 1999 rykket russiske soldater på ny inn i Tsjetsjenia. Putin var nå blitt statsminister, og aspirerte til å bli valgt som president. Missilangrepet mot hovedstaden, en by som da hadde ca. en halv million innbyggere, drepte og skadet hundrevis av sivile og gjorde ellers stor skade. Det er ukjent hvor mange som døde under denne krigen. Men denne andre krigen i Tsjetsjenia ble godt mottatt i Russland og sikret Putins valg til President.

I august 2008 rykket Georgiske styrker inn i republikken Sør-Ossetia, som støttet av Russland, krevde selvstendighet fra Georgia. Russland sendte militære forsterkninger inn i Georgia for å øke antallet soldater i det som ble omtalt som russiske «fredsbevarende styrker». Omfattende kamphandlinger ble resultatet og førte til at Georgia den 10. august trakk sine militære styrker ut av området og ba om en umiddelbar fredsavtale. I august undertegnet Russland og Georgia en fredsavtale som fastslo at russiske styrker skulle trekkes ut. Men russiske styrker fortsatte krigshandlingen mot mål i Georgia og senere i august anerkjente Russland ensidig Sør-Ossetia og Abkhasia som selvstendige stater. 

I 2014 ble den russisk-vennlige presidenten Viktor Janukovitsj i Ukraina avsatt etter demonstrasjoner og blodige opprør der mange mennesker mistet livet i Kyiv. Vladimir Putin iverksatte en militærøvelse i det vestlige Russland for «å teste beredskapen». Det russisktalende befolkningsflertallet på Krim, halvøya nord i Svartehavet, som var lojale til Janukovitsj, gjorde politisk opprør og fikk militær hjelp fra Russland. Krim ble mellom februar og mars 2014 annektert av Russland og er siden den gang administrert som to russiske føderale subjekter. Russere i Donbas-regionen gjorde opprør og innledet en borgerkrig som Russland nå søker å avslutte etter først å ha anerkjent folkerepublikkene Donetsk og Luhansk som som selvstendige republikker fristilt fra Ukraina.

Krigsforklaringer knyttet til internasjonalt nivå. Rettferdig krig, selvforsvar og forebyggende strategi. Her er utgangspunktet at forholdet mellom stater er et anarki uten overordnet myndighet. Normer, regler og internasjonale organisasjoner finnes, men overordnet er det ingen myndighet som kan håndheve spillereglene særlig når mektige stater bryter dem. Her forlater vi Østerud. Viktige begreper videre er «rettferdig krig», «selvforsvar» og «forebyggende strategi». 

Tenk USA, Russland og Kina. Ifølge Stephen C. Neff i boken War and the Law og Nations vedtok USA i 2002 en Strategi for Nasjonal Sikkerhet der man slo fast at «The United States could not remain idle while dangers gather» eller «let our enemies strike first». «The greater the threat, the grater is the risk of inaction – and the more compelling the case for taking anticipatory action to defend ourselves, even if uncertainty remains as to time and place of the enemy’s attack. To forestall or prevent such hostile attacks by our adversaries, The United States will, if necessary act preemptively».

I 2003 støttet USA seg til denne strategien da de sammen med Storbritannia og Australia invaderte Irak fordi man mente å ha etterretningsinformasjon som viste at Irak hadde utviklet et program for produksjon av kjemiske eller biologiske masseødeleggelsesvåpen. Dette viste seg etter hvert ikke å være tilfelle. Putin, i sitt tilfelle, annonserte invasjonen i Ukraina som en militæroperasjon som svar på trusler som var kommet fra Ukraina, han sendte fredsbevarende styrker inn i regionen for å beskytte sivile. Separatistlederne i Luhansk og Donetsk hadde bedt om militærhjelp fra Russland mot det de kalte ukrainsk aggresjon, etter at de to regionene i Øst-Ukraina var erklært som egne frittstående republikker av Russland. 

Senest ute med å følge denne "doktrinen" er Nord-Koreas Kim Jong-un som i en tale skal ha uttalt at landets atomvåpen først og fremst skal brukes til avskrekking. Men han utelukker ikke at de også må tas i bruk hvis andre land krenker deres «grunnleggende interesser». – Da vil ikke våre kjernefysiske styrker ha noe annet valg enn uventet å utføre sitt andre oppdrag, ifølge Kim. Det hevdes at ledelsen i Kina følger utviklingen nøye for å erfare hvor grensene går for hva en stormakt kan gjøre innenfor det den definerer som sitt interesseområde. Kinahavet og Taiwan er spesielt interessant i denne sammenhengen.

Oppsummert så langt: Følger vi læreboken om krig er det ikke rart at det er krig i verden i dag. Og hva som skjer videre er blant annet avhengig av utfallet av valget i Frankrike. Vinner EU og NATO-tilhengeren Macron eller EU og NATO skeptikeren Le Pen som i tillegg ønsker en god relasjon til Putin? Vi vet nå at Macron vant valget. Og videre om Finland og Sverige søker og deretter blir opptatt som medlemmer av NATO? Og selvfølgelig også av Putins videre krigslykke eller ulykker i Ukraina. Og ikke minst: hva som skjer i mellomvalget i USA. Får republikanerne flertall både i Kongressen og Senatet og videre hvilken effekt har Trump som forbilde i en verden under omstilling. Og blir Trump kanskje innsatt som president allerede i 2023 fordi han forlanger at et republikansk flertall i Senat og Kongress skal ta ansvar i forhold til det valgjukset som var utslagsgivende for at han tapte presidentverdigheten i 2020. Eller vil han først være aktuell som kandidat i 2024? Det som uansett synes klart er at Krigen i Ukraina har endret verden, satt det "Grønne skiftet" på vent, og kanskje gjort det samme med "demokratiutviklingen".