Om hjernen vår, fantasier, historiefortellinger og fremtidsstudier

Det er i hjernen vår at fantasiene skapes. Fantasien våre gjør oss alle til potensielle historiefortellere om egen fortid, opplevelser i nåtiden og som fremtidsforskere engasjert i fremtidsstudier.

Som mennesker er de fleste av oss konkrete i våre forestillinger om hva som vil eller skal skje med oss videre i våre liv. Dette fordi vi har evnen til «å se» inn i fremtiden. En nøkkel til lykkefølelse ligger i menneskets evne til å kontemplere, reflektere og fantasere over fremtiden. Dette er vi mennesker alene om i dyreverdenen. Det at vi kan «se» inn i fremtiden øker vår evne til å tilpasse oss nye miljøer og nye utfordringer. Skal vi reise til et nytt sted kan vi forestille oss hvordan det er der. Se for oss hvordan vi kommer til å føle det å være der. «Se» hvilke klær vi må pakke med oss for å føle oss vel og hva vi ellers vil trenge å ha med oss i bagasjen. Tilsvarende kan vi gjøre oss forestillinger om hva vi ønsker å arbeide med når vi ønsker å skifte jobb. Vi kan se oss selv i virksomhet og i møter i den nye jobben. Og vi kan se inn i fremtiden. Gi vårt bidrag til fremtidsstudier. Se for oss effektene av det grønne skiftet eller av at vi ikke lykkes med et slikt skifte.

Det er i hjernen vår at fantasiene skapes. Fantasien vår ligger til grunn for en rekke viktige funksjoner hos oss som mennesker. Ofte virker den motiverende. Vi bruker den når vi skal realisere våre tanker og ønsker om fortiden, våre ideer om nåtiden og om fremtiden. Fantasien gir oss muligheter for visuell og emosjonell problemløsning. Fantasien er også vårt virkemiddel når vi skal utforske det ukjente, det som er vanskelig og også fremtiden. En slags simulering av verden. Fantasien hjelper oss å generalisere og trekke konklusjoner ut fra enkelthendelser. Vi kan tenke på våre foreldre som unge og gamle i samme tanke. Vi kan tenke på noe vi har opplevd fra flere ulike synsvinkler og utvikle våre erfaringer.

Fantasien vår gjør oss alle til potensielle historiefortellere. Som mennesker er vi alle mer eller mindre vellykkede historiefortellere. Vi er opptatt av å formidle hvordan verktøy, maskiner og samfunn er «skrudd sammen» og virker. Fantasien gjør oss i stand til føre ideer og historier videre til andre. Historier med struktur føres lettere videre. Historier som tilbyr løsning eller forklaring på problemer eller en vanskelig situasjon får lettere et lydhørt publikum, spesielt dersom løsningen er uventet. Sett ovenfra er det på denne måten vi skaper og sprer vår kultur.

Den prefrontale hjernebarken og sentralstyring av tankelivet. Den prefrontale hjernebarken i hjernen vår bidrar til overordnet styring av tankelivet. De er her vår oppmerksomhet, motivasjon, våre ambisjoner og vår personlighet realiseres. Det er her våre refleksjoner vår planlegging og vurdering av egne tanker og følelser foregår. Det er her beslutningen om å gjøre det som er vanskelig å gjøre skal gjøres når det vanskelige er det rette å gjøre. Her får vi også hjelp til tolke informasjon som drar oss i flere retninger slik at vi til tross for dette kan arbeide strukturert mot et mål.

Fremstillingen i denne posten bygger i all hovedsak på en artikkel i Moderne Psykologi nr. 3 fra år. Forfatteren er legen og nevrologen David Bäckström og artikkelen hans heter «Ett Ljust Inre». Planlegging av jobbskifte er tema i en post som presenterer Edgar Schein. Fremtidsstudier er tema i flere poster på denne bloggen og dette er helt opplagt øvelser som utfordrer fantasi og nytenkning. Historiefortelling er sentralt tema i en tidligere post om latter. Og alternativ tenking rundt intelligens er et tema jeg mener også passer inn forlengelsen av denne posten sammen med refleksjoner rundt mulighetene for å arbeide med å utvikle egen personlighet.