Er Norges bidrag til det grønne skiftet satt på vent enda en gang?

Historien om norske klimamål. FNs klimapanel og OECD mener Norge har funnet nok olje. Men det er oljeselskapene som utreder, beslutter og gjennomfører leting, utbygging og drift på norsk sokkel.

En historie om de norske målene for klimapolitikken. Professor i økonomisk historie Einar Lie presenterer i Aftenposten 24. april i år en kortfattet men tankevekkende norsk klimapolitikk-historie som her er gjengitt enda kortere. I 1990 besluttet politikerne i Norge at utslippene av klimagasser skulle stabiliseres innen 2000. Det gikk ikke og nytt mål ble satt i 2008, som skulle gi 12 prosent lavere utslipp innen 2020 sammenlignet med 1990. I 2012 ble dette omgjort til 30 prosent kutt innen 2020. Dette målet nådde man heller ikke. Men med Parisavtalen fra 2015 forpliktet Norge seg til å redusere utslippene med 50-55% innen 2030. Alle parter var enig om dette. Hurdalsplattformen skjerpet kravene. Alle kutt skulle nå tas innenlands, uten bruk av kvoteordninger i EU-systemet. Virkemidler på avgiftssiden ble moderert. Vi skal ha en rask transformasjon av samfunnet til lavutslipp, uten at det skal koste noe særlig for vanlige folk. Løypemeldingen per i dag er 4% reduksjon siden 1990 med hjelp fra koronapandemien. Reduksjon med 50% innen 2030 for å gi norsk bidrag til det grønne skiftet forutsetter, ifølge Einar Lie, et mirakel. Det er i dag vanskelig å ikke være enig i det.

FNs klimapanel og OECD mener Norge har funnet nok olje. FNs klimapanel har slått fast at det er funnet mer fossil energi i verden enn hva som kan forbrennes om man skal begrense den globale oppvarmingen. OECD har, som Einar Lie, slått fast at Norge trolig ikke vil nå målet om 55% kutt i klimagassutslipp i 2030. Man må ta større klimahensyn i oljepolitikken. Ny oljeleting er derfor uforenlig med en ansvarlig klimapolitikk. Finansminister Vedum tenker utenrikspolitikk og velger en annen innfallsvinkel når han til Klassekampen 27. april i år sier at olje og gass er vårt viktigste bidrag tilstabilitet i Europa når vi nå må gjøre oss uavhengig av russisk olje- og gass. Den midlertidige oljeskattepakka Stortinget vedtok under pandemien, gir skattefordeler til oljebransjen helt frem til 2028 og har ført til mange søknader med utbyggingsplaner på sokkelen i 2022. Man venter enda flere i 2023.

Oljeselskapene pålegges å vurdere finansiell klimarisiko. Den norske regjeringen vil ikke automatisk si nei til nye oljefelt med henvisning klimamålet Norge har sluttet seg til sier Olje-og energiminister Terje Aasland 25. april til Aftenposten. Nye oljefelter må vurderes opp mot klimarisiko. Før eller siden vil videre utbygging ikke være kompatibel med 1,5-gradersmålet. Men vi er ikke der nå, sier klimaminister Espen Barth Eide. Det er den såkalte klimadommen i Høyesterett som er bakgrunnen for at regjeringen nå endrer oljepolitikk. Nye krav til søknader innføres når departementet skal behandle en såkalte PUD (plan for utbygging og drift av petroleumsforekomst):

1    Oljeselskapene pålegges å vurdere finansiell klimarisiko ved stresstesting. Spørsmålet er om oljefeltet da er lønnsomt eller ikke.

2)   Olje og energidepartementet skal vurdere klimavirkningene både av produksjons- og forbrenningsutslipp fra oljefeltet.

Staten vant klimasøksmålet i Høyesterett, men domstolen påpekte at myndighetene vil ha både rett og plikt til ikke å godkjenne utbygging av nye oljefelter dersom hensynet til klima og miljø tilsier det.

Det er oljeselskapene som utreder, beslutter og gjennomfører leting, utbygging og drift på norsk sokkel. Det er selskapene og de såkalte bakenforliggende aktørene i kapitalmarkedet som er nærmest til å vurdere relevante risikofaktorer, herunder de knyttet til fremtidige energipriser, sier man fra Olje- og energidepartementet. Det er usikkert hvordan olje- og gassprisene utvikler seg om 1,5 graders målet nås. Man legger til grunn at selskapene ikke vil gjennomføre prosjekter som er samfunnsøkonomisk ulønnsomme. Det er som sagt ventet et rush av søknader for å få bygge ut oljefelt i løpet av 2022 (trolig over 30 PUDer) og 2023. Grunnen til dette er oljeskattepakken som ble godkjent i Stortinget sommeren 2020. Det ser i alle fall ut som at troen på mirakler er utbredt i oljeindustrien.