Putin i 2002 og nå tyve år etter. Er det samme mann?

George Robertson var NATOs generalsekretær og møtte Putin for 20 år siden. Da var det god stemning. Er Putin nå styrt av frykt for NATO og EU? Er hans endelige mål: Krig mot NATO i Europa?

George Robertson var NATOs generalsekretær og møtte Putin for 20 år siden. Den britiske labour politikeren George Robertson var NATOs tiende generalsekretær fra 1999 til 2004. I tidsskriftet Prospects mai-utgave i år skriver han om sine møter med Putin i denne perioden og særlig om Roma-erklæringen fra Toppmøtet mellom Nato og Russland som ble avholdt i 2002. Her skrev Putin under på en felles erklæring som litt fritt oversatt inneholdt følgende: «VI, medlemslandene i NATO og I Den Russiske Føderasjonen åpner i dag en ny side i våre relasjoner, rettet mot å utvikle vår evne til å samarbeide innenfor områder der vi har felles interesser, og å stå sammen opp mot ytre trusler rettet mot vår felles sikkerhet». På pressekonferansen ved slutten av toppmøtet i 2002 uttalte Putin (igjen fritt oversatt): «Russland har alltid hatt en avgjørende rolle i verden. Problemet for vårt land har imidlertid vært at det i løpet av svært lang tid oppsto en situasjon der Russland var på den ene siden, og på den andre siden var praktisk talt hele resten av verden. Det kom ikke noe godt ut av denne konfrontasjonen mellom oss og resten av verden. Vi oppnådde ikke noe ved å være alene». Robertson mener at Putin bør minnes om dette i dag, tyve år etter.

Styrt av frykt for NATO og EU? Robertson stiller seg spørsmål rundt hvordan det er mulig at vi i inne i det tredje ti-året av det 21-århundre blir tvunget til å se en moderne Europeisk stat angripe en annen moderne Europeisk stat med bruk av middelalderlignende erobringsteknikker som legger byer i grus, ikke skiller mellom sivile og millitære mål og gir høye tall både for sårede og døde. Han mener nå i ettertid at Putin ikke kan ha lært noe av historien til byen han ble født i, og vokste opp i, Leningrad, som ble beleiret og bombet 827 dager fra 1941 til 1944. Han har med bakgrunn i sine erfaringer med Putin fra tidlig 2000-tall problemer med å forstå at en mann som i 2003 ba Robertson om å fortsette som generalsekretær i NATO og samtidig spurte når NATO ville invitere Russland inn i NATO-alliansen, i dag kan være iverksetter av noe så meningsløst som denne krigen. En krig som kanskje fører til at både EU og NATO styrkes med nye medlemmer.

Putins endelige mål? Krig mot NATO i Europa? I samme utgave av Prospect er Bassma Kodmani intervjuet om sine tanker om den Russiske presidentens geopolitiske strategi. Bassma Kodmani er syrisk akademiker og tidligere talsperson for Syrias Nasjonale Råd. Hun er nå direktør for The Arab Reform Initiative, et nettverk av uavhengige arabiske utrednings- og forskningsinstitutter som arbeider for å fremme demokrati i den arabiske verden. Hun sammenligner Putin med Saddam Hussein og Putins invasjon i Ukraina med Husseins invasjon i Kuwait i 1990. Saddam Hussein anså sin hær som uovervinnelig etter åtte års krigføring i Iran. Han var også, ifølge Kodmani, paranoid i sin opplevelse av at regimene rundt ham alle ønsket å undergrave hans posisjon. Putin, mener hun, er mer ambisiøs enn Hussein. Målet hans med å invadere Ukrainia er ikke bare å få utsatt «Nato-isation» av dette nabolandet, men en del av hans ambisjon å gjenoppbygge Russlands status som verdensmakt. Modellen er Sovjet-Unionen og midlene de samme, innrettet mot å skape allierte enten som klient- eller satellitt-stater. Det endelige målet er et siste slag mot NATO i Europa. Han mener Putin tror at USA, klok av skade, ikke ønsker å engasjere seg nye kriger uten ende.