Igor Ansoff og multifaglig tilnærming til strategisk management

Igor Ansoff var fysikeren og matematikeren som ble spesialist på strategisk ledelse. Og som etter hvert oppdaget at multifaglig tilnærming var nødvendig i møte med omgivelser, markeder og en verden som stadig forandrer seg.

Igor Ansoff fra moderne fysikk og anvendt matematikk til strategisk ledelse. Igor Ansoff ble født i Vladivostok i Russland i 1918. Faren var amerikansk født russer tilknyttet den amerikanske ambassaden i Moskva. Moren var russisk fra samme by. Familien forlot Russland i 1936 og slo seg ned i New York der Ansoff først begynte på High School og videre fikk stipend for studier ved New York State University. Her fikk han en Mastergrad i Moderne Fysikk, senere en Doktorgrad i Anvendt Matematikk fra Brown University før han reiste til California og UCLA og et lederopplæringsprogram. Etter dette ble han ansatt i RAND Corporation, senere i Planavdelingen i Lockheed hvor han etter hvert ble Vice President of Planning, før han søkte tilbake til universitetene og lederopplæringsprogrammer først ved Carnegie-Mellon University. Han ble deretter rektor ved Owen Graduate School of Management ved Vanderbilt University i Nashville, Tennessee. I 1983 kom han til U.S. International University der han etablerte en skole i strategisk ledelse.

Strategier: Fra tellekanter til flerfaglige rasjonaler. Ansoff arbeidet også som konsulent for selskaper som Philips, General Electric, Gulf, IBM, Sterling Airlines og Westinghouse. Han ble i sin tid, av Henry Mintzberg, en annen lederguru, omtalt som «The father of  strategic management». Av andre ble han omtalt som en apostel for «hard leder teori» med henvisning til at han, med sin bakgrunn, insisterte på at alt som det kunne settes tall på, skulle det samles inn data om. Han var ikke enig i dette og mente selv at han søkte etter å beskrive kompleksitet som kan bidra til at ledere kan gjøre en bedre jobb i den komplekse og turbulente verden vi lever i i dag.  Senere i livet sa han om seg selv at perspektivet med årene var blitt bredere. Skulle man forstå organisasjoner og det som skjer i disse må man se på disse med utgangspunkt i økonomiske-, psykologiske-, sosiologiske- og politiske-rasjonaler.

Det er ikke bare Ansoff og BCG som tenker i firefeltstabeller om forretningsutvikling og økonomi. Også innenfor personlighetsutvikling og lederskap er firedelte universer utbredt. Økonomen Vilfredo Pareto tenkte slik når han formulerte sitt Pareto-prinsipp. Thomas Erikson brukte firefeltstabeller når han skrev om idioter og andre i arbeidslivet og han var ikke alene. Johari-vinduet for personlighetsutvikling, omtalt i samme post, er også bygget opp rundt en firefeltstabell. Ichak Adizes bygget sin forståelse av lederskap rundt fire grunnleggende ulike ledertyper, slik han så det. Kanskje er det noe i at noen av oss faktisk er fire-kant-hoder.

Fra undervisning til læring – Fra opportunisme til planlagt tilvekst. Corporate Strategi var tittelen på hans første bokutgivelse i 1965, mens han enda arbeidet ved Carnegie- Mellon. Da var han kommet til omtrent den samme erkjennelsen som Henry Mintzberg, nemlig at lederopplæringen ved universitetene ikke svarte på behovet i næringslivet. I næringslivet hadde man behov for menn og kvinner som var kreative endringsagenter og entreprenører som var villige til å ta risiko. Datidens lederskoler leverte risiko-kontrollerende profittsøkere. Når han fikk muligheten for å starte opp lederutdanning ved Vanderbilt University fikk han også forhandlet seg til muligheten for å utdanne forandringsagenter og forandringsledere. Han fikk muligheten til å etablere en lederskole med multifaglig stab som kunne og skulle arbeide interdisiplinært. «Undervisning» ble omgjort til «Læring». Han mente etter hvert å kunne bevise at ledelse rettet mot planlagt tilvekst ga bedre resultater enn opportunistisk ikke-planlagt ledelse.

Noen av navnene på denne listen er presentert tidligere på denne bloggen. Cohen, March og Olsens (1972) Garbage Can Theory er en av disse. Peters og Watermans (1982) 7-S Model er en annen. Mintzberg (1990) og Michael Porter er også med og nå også Ansoff. 

Fra USA til Brussel i Europa, flerfaglige rasjonaler, og tilbake til USA. Ansoff, med sin egenutviklede tilnærming til managemnt-studier, kom etter hvert på kant med andre akademiske miljøer ved universitetet som beskylte «skolen hans» for å arbeide i konflikt med akademiske normer. Han sa opp og reiste til European Institute for Advanced Studies in Management i Brussel og fortsatt sitt virke her. Herfra utga han etter hvert boken «Strategic Management» i 1979. Denne fikk liten oppmerksomhet. Ansoff selv mente at den var forut for sin tid og fortsatte sitt arbeid med å utvikle verktøy for strategisk virksomhetsplanlegging basert på flerfaglige rasjonaler og multifaglig forståelse av samfunnsutvikling. Han returnerte til USA i 1983. Og arbeidet videre med å beskrive hvordan virksomheters forretningsmessige suksess er avhengig av evne til å tilpasse sin utadrettede virksomhet til turbulenser i omgivelsene og å utvikle intern evne og kapasitet til å støtte opp under denne utadrettede virksomheten.