Vi har utfordringer med å forestille oss fremtiden. Hvorfor er vi dårlige til «å se den»?

Hvorfor har vi ikke 15 timers arbeidsuke i dag? Jo fordi vi er mer opptatt av nåtiden og har utfordringer med å forestille oss fremtiden. 

Hva kan vi lære av The Jetsons? Michael Lind er amerikansk forfatter og professor ved Lyndon B. Johnson School of Public Affairs ved University of Texas i Austin. I mai utgaven av The Critic reflekterer han rundt hva vi i dag kan lære av den amerikanske TV-serien The Jetsons, som var populær i USA på 1960-tallet og senere også på 80-tallet. Hans konklusjon er at den fremtidsvisjonen serien presenterer knapt kunne være lengre unna den virkeligheten vi lever i i dag selv om den i 1960 kanskje fremsto som sannsynlig. Jetson-familien lever i Orbit City. George Jetson lever med familien sin i Skypad Apartments. Ingen bor på bakkeplan her. Han har hjemmeværende kone, Jane, en datter Judy som går på Orbit High School og en sønn, Elroy, som går på skolen Little Dipper. Husarbeidet utføres av roboten Rosie som blant annet betjener et helautomatisk kjøkken. Familien har hunden, Astro, som kan snakke ved hjelp av en innretning som starter alle ord med en knurrelyd. George Jetsons arbeidsuke består av en times arbeid to dager i uken som er vanlig i dette remtids-samfunnet. Jetson "flyr" til jobben i en aerocar med gjennomsiktig glassboble som tak. Daglig liv er først og fremst fritid assistert av et stort antall arbeidsbesparende verktøy. Innbyggerne klager imidlertid hele tiden over hvor utmattende hardt det er å arbeide. Hvorfor er det ikke slik vi lever i dag? Lind peker på flere forhold blant annet at økonomisk vekst siden 1960 først og fremst har skjedd ved at arbeidsstyrken har vokst, snarere enn som en følge av teknologiske innovasjoner. I 1960 var barn født av ugifte mødre i USA en sjeldenhet. I dag er 4 av 10 barn født av ugifte mødre, mange av disse er i arbeid og har sine barn i day-care-sentre. Dette gir arbeid til enda flere mennesker. Andelen kvinner i arbeidsstyrken i USA var 40% i 1960 og 56.8% i 2022. Prosentandelen av amerikanere som er gift har sunket fra 80% i 1960 til 33,2 % i 2019. Kutt i pensjonsordninger har ført til at yrkesaktive står lengre i arbeid. Masseinnvandring har også gitt betydelige bidrag til en større arbeidsstyrke. Noen industrier er til og med «av-teknologiserte». Lind viser her til bilvask. I USA er nå håndvasking av biler en næring i vekst.

Spådom i 1930: Femten-timers arbeidsuke i 2000. Men det er ikke bare Jetsons vi kan trekke lærdom av når vi forsøker å spå fremtiden. I 1930 mente den svært anerkjente økonomen John Maynard Keynes, som hadde sett på produktivitets-utviklingen årene etter første verdenskrig, at normalarbeidstiden ville være 15 timer i uken i år 2000. Denne påstanden om fremtiden ble for noen år tilbake inspirasjon til en studie gjennomført av den amerikanske antropologen David Graeber. Han skrev etter denne studien boken om bullshit-jobber, utgitt i 2018. Hans konklusjon var at når vi i 2018 arbeidet så mye som vi også gjør i dag, skyldtes dette ikke at Keynes tok feil. Årsaken var fremveksten av jobber som egentlig er unødvendige og uten mening. Han antydet flere forskjellige typer av slike jobber som alle har stor utbredelse i dagens arbeidsmarked. For å forklare hva bullshitjobber er, introduserte Graeber bl.a. det han kalte «Goons». Dette er ansatte som har jobber fordi andre virksomheter virksomheter sammenligner seg med, har tilsvarende stillinger. PR-folk, ansatte engasjerte i samfunnskontakt og såkalte lobbyister er med i denne gruppen. De er selvsagt svært aktive på de fleste digitale sosiale medier. Andre slike ansatte kalte han «Boxtickers». Disse arbeider med å etablere «tellekanter» eller KPIer i alle typer virksomheter, de etablerer IT-baserte rapporteringsrutiner og kontrollerer rapporter. New Public Management, NPM, har gitt oss mange slike jobber også i offentlig sektor.  «Taskmasters» kjenner de av oss igjen som leser tegneserien «Lunch». Dette er kreative ansatte som stadig bidrar med «ny-ord» og «nye metoder» for å fornye og «forstyrre arbeidet» i virksomhetene de arbeider i. Ofte henter de inn konsulenter, også IT-konsulenter, som ikke kjenner virksomheten og det den driver med. Slik skapes ytterligere forvirring. Alle disse «profesjonene» var ifølge Graeber i kraftig vekst i 2018, og slik er det opplagt fortsatt. Dette var det selvfølgelig helt umulig for Keynes å forutse i 1930. Graeber peker altså også på at flere mennesker arbeider mer slik Lind gjør,  men forklaringen er altså en annen. Mer om det her.

Vi har utfordringer med å forestille oss fremtiden. Hvorfor er vi så dårlige til "å se den". Vi begynte med to "fremtids-spådommer" som ikke slo til. Richard Fisher, journalist i BBC Future arbeider med, og skriver om, vitenskap og teknologi. Han har nylig utgitt boken The Long View: Why We Need to Transform How the World Sees Time (Wildfire, March 2023). Han har også skrevet en artikkel i New Scientist 25. mars om temaet. Fisher innleder med å slå fast at det nå er enighet blant fremtidsforskere om at kortsiktig tenkning er et betydelig problem i industrialiserte samfunn. Manglende evne til å engasjere seg i å utvikle realistiske fremtidsutsikter og -konsekvenser blir tydelig i møte med fremtidens alvorlige utfordringer, som klimaendringer, tap av biologisk mangfold, utvikling av antibiotika resistens, økende inntekts- og levekårs-ulikheter, farene for atomkrig mv. Vi lever i en tid da øyeblikket og nåtiden får stor plass, det noen vil kalle «øyeblikkets tyranni». Både næringslivet og politikerne har nærtids-fokus på kvartalsresultater og neste valg, respektive. Børser leverer online aksjekurser rettet mot kjøp, salg og gevinst på investeringer her og nå. Fisher peker på flere andre mekanismer som bidrar til denne «nærsyntheten». Han viser til tidsbestemte vaner og mener vi har en tilbøyelighet til å vektlegge lett tilgjengelig informasjon og samtidig skyve på beslutninger der informasjon er mer usikker, som den alltid vil være når det gjelder fremtiden. Fryser vi om vinteren er det lett å skyve faren for global oppvarming til side. Han skriver om tilbøyelighet til å tillegge det umiddelbart iøynefallende større vekt, f.eks. at Elon Musk får større oppmerksomhet om sine fantastiske ideer, enn forskere, du ikke kjenner, som snakker om tap av biologisk mangfold. Han skriver om at vi som mennesker har vanskelig for å oppfatte langsomme forandringer i våre omgivelser, som f.eks. klimaendringer, og at dette fører til at hver generasjon av oss opplever nåtiden som normal. Ordene vi bruker om å beskrive fortid og fremtid er også av betydning. Fremtiden beskrives ofte som noe som er fjernt, langt borte og ofte ukjent. Dette bidrar til å skape psykologisk distanse til det som måtte komme.

Hvordan kan vi bedre forestille oss fremtiden? Fisher har også samlet råd for dette. Vi bør som mennesker utvikle en måte å tenke på som omfatter vår situasjon i fortid, nåtid og fremtid, alt i et, og slik plassere oss som mennesker i en tidslinje som begynner før og slutter etter nå-tid. Dette er enklere om du lever i et samfunn med kollektivistisk kultur og tradisjon som Japan og Kina, enn om du lever i et individualist-samfunn som USA der man først og fremst er opptatt av frihet og rettferdighet for alle nå. Forskere på saken har konstatert at noen mennesker er orientert mot fortiden, noen mot nåtiden og andre igjen mot fremtiden. Du kan selv kartlegge deg selv på https://www.thetimeparadox.com/. Det å velge eget perspektiv (fortid, nåtid eller fremtid) er en måte å utvikle seg selv på og nå frem til en opplevelse av at verden ble til, er og blir til over tid. Skal vi unngå å snuble inn i fremtiden må vi utvikle et større tidsperspektiv som dekker både før, nå og fremtiden, skriver Fisher.

Ansvar og frykt for fremtiden. Fremtids-studier og fremsyn har vært tema i mer enn en post på denne bloggen. Lørdag 13. april i 2021 ga Unge Venstres leder, Sondre Hansmark, i Dagnes Næringsliv, uttrykk for sitt daværende fremtidsperspektiv på denne måten: «Jeg er bekymret for min generasjons velferd. Vi kan ende opp med å bli generasjon null pensjon fordi foreldregenerasjonen forsyner seg sjenerøst fra Oljefondet». Altså et fremsyn som ikke har spesielt lystige utsikter for hans generasjon. Er han styrt av ønsket om å vise solidaritet med sin egen generasjon, av å sanke stemmer? Foranledningen var selvsagt presentasjonen av «Perspektiv-meldingen», et svært så offisielt fremsyn, dagen før.

Vanskelig å forestille seg naturkatastrofer når man ikke har erfaring med dem. Fortsatte utslipp av klimagasser vil gi global oppvarming og villere vær uttalte man tidlig fra FNs talerstol. Under flommen i Ahr dalen i Tyskland natten mellom 14. og 15. juli i 2022 omkom 134 mennesker. Forutsetningene for, og skadeomfang av flommen, var påvist og varslet, men ikke forstått. Et bevis på at vi mangler evnen til å forestille oss «det verste» selv i en umiddelbart nær fremtid?

 

Å utvikle fremtids-ferdigheter innebærer å gjøre seg bevisst stammespråkene, virkelighets-forståelsene, verdiene og selvfølgelighetene som får oss til å danne oss noen forventninger om fremtiden og ikke andre, slik Fisher beskriver det. Våre forventninger er knyttet til nedarvede forestillinger skapt i en annen tid enn den fremtiden vi vil møte. Våre tankemønstre er bundet til institusjonelle strukturer, ideologier og stereotype forestillinger om fremtiden. UNESCO har utviklet en Fremtidsferdighetsmetode for å ta oss ut av disse «tvangstrøyene». Den anbefales.

Om hjernen vår, fantasier, historiefortellinger og fremtidsstudier

Det er i hjernen vår at fantasiene skapes. Fantasien våre gjør oss alle til potensielle historiefortellere om egen fortid, opplevelser i nåtiden og som fremtidsforskere engasjert i fremtidsstudier.

Som mennesker er de fleste av oss konkrete i våre forestillinger om hva som vil eller skal skje med oss videre i våre liv. Dette fordi vi har evnen til «å se» inn i fremtiden. En nøkkel til lykkefølelse ligger i menneskets evne til å kontemplere, reflektere og fantasere over fremtiden. Dette er vi mennesker alene om i dyreverdenen. Det at vi kan «se» inn i fremtiden øker vår evne til å tilpasse oss nye miljøer og nye utfordringer. Skal vi reise til et nytt sted kan vi forestille oss hvordan det er der. Se for oss hvordan vi kommer til å føle det å være der. «Se» hvilke klær vi må pakke med oss for å føle oss vel og hva vi ellers vil trenge å ha med oss i bagasjen. Tilsvarende kan vi gjøre oss forestillinger om hva vi ønsker å arbeide med når vi ønsker å skifte jobb. Vi kan se oss selv i virksomhet og i møter i den nye jobben. Og vi kan se inn i fremtiden. Gi vårt bidrag til fremtidsstudier. Se for oss effektene av det grønne skiftet eller av at vi ikke lykkes med et slikt skifte.

Det er i hjernen vår at fantasiene skapes. Fantasien vår ligger til grunn for en rekke viktige funksjoner hos oss som mennesker. Ofte virker den motiverende. Vi bruker den når vi skal realisere våre tanker og ønsker om fortiden, våre ideer om nåtiden og om fremtiden. Fantasien gir oss muligheter for visuell og emosjonell problemløsning. Fantasien er også vårt virkemiddel når vi skal utforske det ukjente, det som er vanskelig og også fremtiden. En slags simulering av verden. Fantasien hjelper oss å generalisere og trekke konklusjoner ut fra enkelthendelser. Vi kan tenke på våre foreldre som unge og gamle i samme tanke. Vi kan tenke på noe vi har opplevd fra flere ulike synsvinkler og utvikle våre erfaringer.

Fantasien vår gjør oss alle til potensielle historiefortellere. Som mennesker er vi alle mer eller mindre vellykkede historiefortellere. Vi er opptatt av å formidle hvordan verktøy, maskiner og samfunn er «skrudd sammen» og virker. Fantasien gjør oss i stand til føre ideer og historier videre til andre. Historier med struktur føres lettere videre. Historier som tilbyr løsning eller forklaring på problemer eller en vanskelig situasjon får lettere et lydhørt publikum, spesielt dersom løsningen er uventet. Sett ovenfra er det på denne måten vi skaper og sprer vår kultur.

Den prefrontale hjernebarken og sentralstyring av tankelivet. Den prefrontale hjernebarken i hjernen vår bidrar til overordnet styring av tankelivet. De er her vår oppmerksomhet, motivasjon, våre ambisjoner og vår personlighet realiseres. Det er her våre refleksjoner vår planlegging og vurdering av egne tanker og følelser foregår. Det er her beslutningen om å gjøre det som er vanskelig å gjøre skal gjøres når det vanskelige er det rette å gjøre. Her får vi også hjelp til tolke informasjon som drar oss i flere retninger slik at vi til tross for dette kan arbeide strukturert mot et mål.

Fremstillingen i denne posten bygger i all hovedsak på en artikkel i Moderne Psykologi nr. 3 fra år. Forfatteren er legen og nevrologen David Bäckström og artikkelen hans heter «Ett Ljust Inre». Planlegging av jobbskifte er tema i en post som presenterer Edgar Schein. Fremtidsstudier er tema i flere poster på denne bloggen og dette er helt opplagt øvelser som utfordrer fantasi og nytenkning. Historiefortelling er sentralt tema i en tidligere post om latter. Og alternativ tenking rundt intelligens er et tema jeg mener også passer inn forlengelsen av denne posten sammen med refleksjoner rundt mulighetene for å arbeide med å utvikle egen personlighet.

Har fremtiden en fremtid? Om fortid, fremtid og fremtidsstudier.

Har fremtiden en fremtid? Uansett, vi må utvikle fremtidsferdigheter. Innovasjon og økonomisk vekst henger sammen. Men det finnes tålegrenser for vekst. Kan feministisk økonomi lære oss noe? Fremtidsstudier møter oss nå med en stri strøm av metoder og ideer.

 

Har fremtiden en fremtid? Francis Fukuyama utga i 1992 boken «The End of History and the Last Man». Fukuyama var rådgiver for flere amerikanske presidenter. Hovedbudskapet i boken hans var at etter at Sovjet Unionen ble oppløst i 1991 var vi nå kommet til slutten av en historisk epoke. Man var kommet til endepunktet av menneskehetens ideologiske evolusjon og sto nå overfor unversialiseringen av vestlig liberalt demokrati som den endelige formen for humant styresett. I ettertid, i dag når Russland bomber Ukraina, kan vi slå fast at historien ikke alltid gir god bakgrunn for å mene mye om fremtiden. Kanskje er det derfor et temanummer av Forskningspolitikk, et fagblad for forskning utdanning og innovasjon, som utgis av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), i sin utgave 1/2022 stiller spørsmålet: "Har fremtiden en fremtid?". Og deretter forsøker å fortelle oss hvordan vi kan forholde oss til fremtiden? Er vi i stand til å si noe fornuftig om den, om utfordringene vi vil møte, forberedelsene vi må gjøre og om hvordan vi kan forholde oss til utfordringene når vi møter dem? Fremtidskompetanse eller fremtidsferdigheter er sentrale stikkord. Hvordan kan vi utvikle slik kompetanse og slike ferdigheter?

Å utvikle fremtidsferdigheter innebærer å gjøre seg bevisst stammespråkene, virkelighetsforståelsene, verdiene og selvfølgelighetene som får oss til å danne oss noen utvalgte forventninger om fremtiden og ikke andre. Våre forventninger er knyttet til nedarvede forestillinger skapt i en annen tid enn den fremtiden vil skal møte. Våre tankemønstre er bundet til institusjonelle strukturer, ideologier og stereotype forestillinger om fremtiden. UNESCO har derfor utviklet en Fremtidsferdighetsmetode for å ta oss ut av disse «tvangstrøyene». Det inviteres til fremtidslaboratorier der deltakerne blir delt inn i mindre grupper og oppfordres til å se seg selv i fremtiden (for eksempel i 2060) og skrive ned ulike beskrivelser eller bilder fra denne fremtiden. Beskrivelser og bilder presenteres og man brainstormer rundt disse i tre sesjoner: 1) Fokus på fremtiden, 2) Realistiske forventninger om fremtiden, 3) Hvilke reaksjoner har deltakerne når de etter dette møter et radikalt annerledes motscenario utviklet av de som styrer prosessen. Gjennom denne tredelte prosessen søker man å gjøre deltakerne bevisst rundt 1) Egne håp og verdier, 2) Egne implisitte forestillinger og for-dommer, 3) Komfortsonen deltakerne befinner seg i ved at de også må forholde seg til en alternativ ekstrem fremstilling av en svært annerledes fremtid. Slik åpnes det opp for å se ulike fremtider, identifisere trusler og muligheter som samlet gir et større handlingsrom og også større fleksibilitet i møte med uventede hendelser.

Grenser for vekst. Forskningspolitikk nr. 1/2022 trekker også frem fremtidsstudien «Limits to Growth» som ble lagt frem for 50 år siden. Denne slo i sin tid fast at vi lever på en planet med begrensede ressurser. Det var ikke ukontroversielt tidlig på 1970-tallet. Det rådende verdenssynet var at god samfunnsutvikling krevde fortsatt vekst. I Norge var vi ved starten av vårt oljeeventyr. Studien ble slaktet av tre økonomer i New York Times Literature Review og kalt et kommunistisk komplott. Norske Jørgen Randers som var en av forfatterne av rapporten mener at denne anmeldelsen bidro til å gjøre rapporten kjent. Den solgte 3-4 millioner eksemplarer og ble oversatt til 36 språk. Vi er nå midtveis i den krisen som rapporten varslet. FNs klimarapport fra 2021 slo fast at vi ikke lenger kan fortsette som vi har gjort. Finansmiljøene er blitt mer opptatt av bærekraft og grønne muligheter. Sirkulærøkonomi må bygges inn i næringslivets forretningsmodeller.

Innovasjon, økonomisk vekst og feministisk økonomi. Innovasjoner som garanterer økonomisk overskudd er sikret finansiering. Slik er innovasjon i dag knyttet til økonomisk vekst. Når vekst ikke lenger er bærekraftig, slik «Limits to Growth» slo fast for 50 år siden og FNs klimarapport bekrefter det i dag, må vi tenke nytt om innovasjon. Her mener noen at vi kan hente inspirasjon fra «feministisk økonomi». Den retter søkelyset mot det som blir utelatt når tradisjonelle økonomer regner på verdiskaping. Typisk verdiskaping som ikke regnes med er husarbeid og ulønnet omsorgsarbeid, arbeid som typisk blir utført av kvinner, derfor begrepet «feministisk økonomi», og orientering mot teknologi og metoder som har som formål å sette mennesker i stand til å leve gjennom frivillig og gjensidig samarbeid med andre. I Norge kan vi kanskje også inkludere frivilligheten i foreninger, lag og vel. Her er jo også barn og menn involvert. Filosofen Ivan Illich er et navn når "feministisk økonomi" skal forklares. Hans forestilling er at vi er kommet til et punkt i utviklingen der fortsatt vekst skaper større ulemper enn fordeler slik at fortsatt vekst blir uøkonomisk. Bilen, stadig flere og stadig lengre bilkøer er en illustrasjon på slik vekst. En ny innovasjonspolitikk som tar hensyn til slike faktiske fenomener i samfunnsliv og samfunnsøkonomi er nødvendig.

Fra Forecast til Future Studies og Forward looking. «Forskningspolitikk» tar også opp politikkutvikling i komplekse samfunn som tema. Fremsynstilnærmingene må videreutvikles og spesialtilpasses det politisk-administrative landskapet, er budskapet her. I Finland vil man nå ta i bruk politisk foresight i politikkutviklingen. I et googlesøk fra 2010 fikk Foresight 4 740 000 treff. I 2022 ga samme søk 47 600 000 treff, så Finland er opplagt på sporet. Andre fremsynsteknikker eller søkeord som har hatt eksplosiv vekst som søkeord frem til 2022 er «Future studies», «Forward looking, «Scenario» og «Futures thinking». «Futures literacy» er helt nytt søkeord i 2022. Her er det bare å gå i gang med oppdateringen for de som har som mål å henge med. Og hva med "Forecast". Litt utdatert men fortsatt søkeord innen politikk og teknologi.

Mer om fremtidsstudier på denne bloggen. Forskjellige innfallsvinkler til studier av fremtiden er presentert i andre poster på denne bloggen. Perspektivmeldingen som ble lagt frem i fjor så 40 år frem i tid og var først og fremst bekymret for en relativ økning i antall pensjonister i forhold til befolkningen totalt. Erik Solheim var i Kina, også i fjor, og kom hjem og var opptatt av trender. Å identifisere slike er, eller var, også en teknikk for å utvikle tanker om fremtiden. Megatrender, scenarier og PEST er andre metoder for tilnærming til fremtiden. Grønne byer og Smarte byer var for 10-15 år tilbake del av en fremtidsvisjon. Byer skulle bli intelligente, smarte og grønne. Nyere forskning viser at de smarte byene ikke ble så smarte. Henry Pascal var først og fremst lederinspirator, men et av hans budskap om Fads og Døgnfluer er kanskje også relevant i forhold til fremtidsstudier. Han skrev om nye teorier og metoder som ledere stadig måtte forholde seg til og som skapte forvirring og forstyrelser. Fremtidsstudier har kanskje også sine døgnfluer. Robert Sternberg har introdusert begrepet adaptiv intelligens (AI) som et motstykke til IQ. Skal vi redde verden er det mennesker med AI vi trenger hevder han. Kanskje også en relevant kommentar til fremtidsstudier.