Om krigen i Ukraina, mulig eller umulig våpenhvile og Putins uforløste rot-årsak

 

I flere måneder har Putin avvist forslag om en midlertidig våpenhvile langs dagens frontlinjer i Ukraina-krigen. Putin hevder, som han har gjort lenge, at rot-årsaken eller «grunnleggende årsaker» til krigen ikke har funnet sin løsning. Utfordringen for de som skal forhandle med Putins og hans utvalgte forhandlere ligger i at «rot-årsaken» i Putins versjon skifter innhold. Opprinnelig ble invasjonen av Ukraina igangsatt ved at Putin og Russland sendte inn en såkalt fredsbevarende styrke som skulle forhindre et forstående folkemord i Kiev. Det skulle ifølge forhåndsomtalen igangsettes av fascistene som styrte der. Det ble aldri noe folkemord i Kiev fordi fascistene ikke var der i et antall som kunne igangsette et folkemord. Og «Den fredsbevarende styrken» kjørte seg fast på dårlig fundamenterte veier i Ukraina og kom ikke frem til Kiev. I stedet fikk vi en invasjon fra øst inn i regionene Donetsk, Luhansk, Kehrson og Zaporizia der innslaget at russisk talende og russisk lojale ligger opp mot 50% av befolkningen og der Putin allerede har avholdt valg og sikret seg støtte som President fra den russisk talende delen av befolkningen.

Rotårsaken som umuliggjør våpen-hvile er nå skiftet til at deler av befolkningen vest i Ukraina ønsker en selvstendig tilknytning til Europa, EU og kanskje til og med NATO, noe Putin og Russland overhodet ikke kan akseptere selv om det lenge har vært klart at flertalls-folkemeningen vest i Ukraina peker klart i en slik retning. Mer om dette og de innledende amerikansk-ledede freds-forhandlingene er tatt opp i en annen post på denne bloggen fra desember 2025. I en post på denne bloggen fra januar 2022 er det gjort rede for forhandlinger knyttet den tyske gjenforeningen der også «sovjetiske sikkerhetsinteresser» var tema. Det er senere blitt en diskusjon om det konkrete omfanget av disse forhandlingene og løftene som ble gitt: Gjaldt det bare Tyskland? Vest-Tysklands daværende utenriksminister Hans-Dietrich Genscher skal i sakens anledning ha bekreftet at den tyske gjenforeningen ikke skulle føre til «en svekkelse av sovjetiske sikkerhetsinteresser». Kanskje finner vi her «grobunnen» for Putins «rotårsak». Både Polen, Ungarn, Litauen, Latvia og Estland er som kjent i ettertid av Tysklands gjenforening blitt medlemsstater av NATO. Frem til 2014 var Ukraina styrt av den russisk-vennlige presidenten Viktor Janukovitsj. Janukovitsj ble avsatt etter demonstrasjoner og blodige opprør der mange mennesker i Kyiv mistet livet. Det russisktalende befolkningsflertallet på Krim, halvøya nord i Svartehavet, som var lojale til Janukovitsj, gjorde politisk opprør og fikk militær hjelp fra Russland. Krim ble mellom februar og mars 2014 annektert av Russland. Russere i Donbas-regionen gjorde opprør og innledet en borgerkrig som Russland avsluttet etter først å ha anerkjent folkerepublikkene Donetsk og Luhansk som selvstendige republikker fristilt fra Ukraina.