Putin og Russlands krig mot Ukraina - Har 11. juni 2026 pågått lengre i tid enn 1. verdenskrig

Putin må ha sett for seg en ganske annerledes utvikling da russiske militære, kjøretøy og soldater, passerte grensen mellom Hvite Russland og Ukraina i februar 2022 med mål å innta Kiev i løpet av kort tid. En post på denne bloggen fra 24. februar 2022 forteller mer om Putins argumentasjon for invasjonen da, blant annet at dagens Ukraina ble skapt på kunstig vis av Lenin etter den kommunistiske revolusjonen i 1917 og at Ukraina derfor ikke har en legitim rett til å opptre som egen selvstendig stat. Putin hevdet også at noen ville iverksette folkemord i Donetsk og Luhansk og at dette åpnet for å sende "en fredsbevarende styrke" inn i disse områdene. I denne posten er det også tatt med at Putin i 2021 la fram et utkast til avtale der han presenterte det han omtalte som Russlands sikkerhetsinteresser. USAs daværende president Biden og Stoltenberg, som da var NATO-generalsekretær, avviste denne invitasjonen fra Putin. Russernes felttog mot Kiev og planer videre er omtalt mer i detalj i en post 2. mars 2022 på denne bloggen. I en post 8. mars 2022 omtales den Russisk-ortodokse kirkens oppslutning om invasjonen og også dennes oppslutning om Putin ved valget 2012 som den eneste kandidaten som kunne stå i den verdikampen som denne kirken nå mente å befinne seg i. I en post fra 23. april i 2022 omtales et avtaleforslag Putin sendte til USA og NATO høsten 2021. Putin fremsto senere som svært forurettet fordi han ikke ble tatt på alvor i forhold til dette forhandlings-fremstøtet. The Economist utgave datert 13. juni 2026 slår i et oppslag med tittelen "The gohst of Versailles" fast at Putins krig mot Ukraina nå har pågått lenger i tid enn 1. verdenskrig og samtidig at "long war is no guarantee of a just peace" med henvisning til the Threaty of Versailles, signert i 2019. Samtidig kan vi slå  fast at Ukrainas allierte har hjulpet Ukraina med ikke å tape krigen, slik det ser ut nå, men at de samme allierte må være innstilt på å hjelpe Ukraina til å vinne freden.

Er Putin i alvorlig trøbbel i Ukraina? The Guardian Weeklys utgave 19. juni hevdet at mange i juni i år mente at Putin var i alvorlig trøbbel i Ukraina. Disse mange omfattet Volodymyr Zelenskyy og hans Europeiske støttespillere samt vestlige millitæranalytikere som sammen hevdet at Putin var i ferd med å bli ydmyket. I GuardianWeekly mente man til samme tid at alle disse støttespillerne kunne ta feil og stilte samtidig spørsmål ved hva en desperat Putin, klemt opp i et hjørne, en Putin som er fryktet for sine gjengjeldelses- aksjoner, hvordan vil han reagere om han står i fare for å tape ansikt? Vil han eskalere i stedet for å kapitulere? Mange mener mye og forskjellig om Putin og hva som vil skje med Ukraina og Putin. The Economist utgave 11. juli i år (2026) inneholder et omfattende intervju med Andrey Melnichenko en av Russlands rikeste menn hvis industrielle virksomhet står for rundt regnet 1% av Russlands GDP. Melnichenko fikk i et møte med Putin anledning til å presentere sine ideer om Russland i fremtiden. Hans mål for Russland er å gjøre Russland til et land der mennesker har lyst til bo fordi de liker seg der, fordi livet der er bedre, tryggere, mer forutsigbart, gir større muligheter for mennesker til å realisere seg selv enn i andre land. Melnichenko ser for seg et Russland som trekker til seg russere fra de tidligere Sovjet republikkene. Han mener at det bare er ved å følge hans plan Russland kan bli økonomisk konkurransedyktig i den verden vi nå lever i. Om Putin kan og vil se for seg et Russland av som går i en slik retning er det vel ikke umiddelbart lett å se for seg.

Russlands krig mot Ukraina: En våpenhvile sitter langt inne om det i det hele tatt er mulig.

 

Russland nekter å diskutere våpenhvile. De som nå følger «freds-forhandlingene» rundt Ukraina-krigen mener at Putin ikke ønsker fred. Han vil ha Ukraina. Kreml beskriver samtalene med Trumps forhandlere Steve Witkoff (Amerikansk forretningsmann og nær bekjent av Trump) og Jared Kushner (Trumps svigersønn) som konstruktive. I flere måneder har Putin avvist Trumps forslag om en midlertidig våpenhvile langs dagens frontlinjer, som Ukraina har sagt ja til. Nå hevder Putin at de grunnleggende årsakene til krigen fortsatt ikke er tatt tak i. Med «grunnleggende årsaker» hevder mange, som følger forhandlingen, at Putin og Kreml i realiteten mener at Ukraina bør underlegges ubegrenset russisk kontroll.

Ukraina ble selvstendig nasjon da Sovjetunionen ble oppløst i desember 1991. Men allerede før 2022 hadde Russland overtatt kontroll over Krim-halvøya. Å legge under seg Ukraina skulle innledningsvis i 2022 skje, i følge Putin, ved en invasjon av en såkalt fredsbevarende russisk styrke som skulle forhindre et forestående folkemord i Ukraina. Dette gikk ikke slik Putin hadde planlagt og folkemordet ble heller ikke en realitet. De russiske militære kjøretøyene kjørte seg tidlig fast i myrområder nord for Kyiv. Vi kan i ettertid konstatere at Putins invasjon av Ukraina i 2022 langt fra gikk som planlagt. Senere fikk Putin moralsk støtte fra den Russisk ortodokse kirkens Kardinal Kirill som ville gjenvinne kontrollen over kirke-menighetene i Ukraina. Det hjalp heller ikke på krigslykken. Hvorfor startet denne krigen i det hele tatt? I en post på denne bloggen fra april 2022 finnes noen tidligere forsøk på å forklare dette.

I "valget" i regionene i øst som Russland arrangerte i 2024 stemte innbyggerne overveldende for Putin. Det uttalte målet til Putin og Kreml ble etter invasjonen i 2022 først å erobre Donbas regionen og de andre regionene i Øst-Ukraina, som Donetsk, Luhansk, Kehrson og Zaporizhia, som Russland har okkupert deler av under krigen siden 2022. Krim-halvøya, som tidligere også var en del av Ukraina, hadde Russland som nevnt allerede underlagt seg før 2022. Russland gjennomførte i 2024 valg i disse områdene i østlige Ukraina som alle "bekreftet" stor oppslutning om Putin som statsleder i følge russiske opptellinger etter "valget". 

Nå vil Putin frata Ukraina både militær kapasitet og sikkerhetsallianser som eventuelt kan beskytte Ukraina som selvstendig stat i fremtiden. Den norske oberstløytnanten Palle Ydstebø uttalte for sin del for noen tid tilbake, til Nettavisen, at det kan ta tre år for Russland å ta hele Donetsk med dagens tempo. «– Nøkterne vurderinger tyder på at russerne antakelig vil bruke like lang tid på å ta den siste fjerdedelen av Donetsk regionen som de brukte på den forrige. Da er det tale om 3 til 3 1/2 år, hvis det da ikke skjer fullstendig kollaps på den ene eller andre siden», sa Ydstebø. Vi kan vel allerede konstatere at Putin grovt har undervurdert Ukrainas evne til å forsvare seg militært. En av Putins utfordringer nå er at hans innledende annonserte «fredsbevarende operasjon», som blant annet Trump, da den ble annonsert i 2022, utrykte sin beundring for. Den "fredsbevarende operasjonen" ble uendelig langt fra hva Putin hadde forestilt seg i februar 2022. Den kan kanskje også virke demotiverende for menige russere når Russland  møter langt større motstand fra Ukraina enn det som var annonsert av russiske myndigheter innledningsvis. Putin virker uberørt og pøser på med nye trusler om gjengjeldelser mot de som hindrer russisk fremrykking og ikke minst de som angriper mål i Russland.

Putin truer med atomkrig. Putin er ikke mindre opptatt av få kontroll over Ukraina, snarere tvert i mot. Han legger skylden for sine mislykkede krigsoperasjoner på "angrep" fra NATO-landene som forsyner Ukraina med våpen. Og han truer med atomkrig. Cornelia Kristiansen, kommentator i Dagsavisen, skriver i en kommentar 6. desember, at "Hver gang det går dårlig for Russland, kommer det trusler om atomkrig". Hun viser til russiske trusler som kom etter Trumps såkalte "fredsplan" som stort sett ga etter for alle Russlands krav. "Da Europa foreslo justeringer, raslet Russlands president igjen med sin favorittsabel: "Vi planlegger ikke krig med Europa, men hvis Europa vil og starter er vi klare nå", sa Putin. Trusselen kom i et mildere språk enn vanlig, i følge Kristiansen. "Atomvåpen nevnes ikke direkte, Men Russland har endret sin atomvåpendoktrine, slik at selv et angrep med "vanlige våpen" fra andre land kan besvares med atomvåpen. Effekten blir derfor den samme", i følge Kristiansen. "Krigstrusselen er dessuten svøpet inn i ord de kan vri seg unna: Bare hvis Europa starter! Men ingen har snakket om at Europa skal angripe Russland. Det er Putin som later som at innrømmelser til Ukraina i en forhandling kan sammenlignes med militær aggresjon". Aftenposten gjorde en opptelling i fjor, i følge Kristiansen, der de fant at Russland i snitt har truet med atomvåpen annen hver uke mellom fullskala-invasjonens start i februar 2022 og september 2024. Til sammen 82 ganger. De fleste av truslene er knyttet til nye våpen til Ukraina, ukrainske militære fremskritt og uttalelser fra vestlige ledere. Oppslaget i Dagsavisen, 6. desember inneholder en detaljert oversikt over disse. Kristiansen konkludere med at vi må regne med flere atomtrusler fra Putin fremover.

Putin er godt fornøyd med USAs nye sikkerhetsstrategi. Denne ble nylig lagt frem og fremstiller Europa som et problem. Hadde kontinentet hatt litt mer selvsikkerhet kunne de ordnet opp selv med Russland når det gjelde krigen i Ukraina hevdes det. Men i følge USAs sikkerhetsstrategi ødelegges friheten til folk i Europa av EU og andre overnasjonale organer. Feige liberalere fører til kulturelt forfall, lave fødselstall, masseinnvandring, manglende patriotisme og styrende eliter som driver med sensur, fjerner ytringsfriheten og ser bort fra folks egne ønsker i og for Europa. Alt dette fritt gjengitt med bakgrunn i et kort sammendrag i Verdens Gang 10. desember i år. I Moskva, slik de som styrer der ser det, er man helt enig i denne beskrivelsen av Europa. Derfra erklæres det at den amerikanske strategien er i tråd med Moskvas oppfatning og syn. I VG-oppslaget påpekes ironien i at Både USA og Russland i dag styres av autoritære eliter. I USA sitter "Trump-familien på toppen og beriker seg selv, mens uønskede meninger stemples som ekstremisme. Putin for sin del svømmer i luksus svært få, om noen, russere får mulighet til erfare og ytringsfrihetens grenser i Russland byr på lite frihet for de aller fleste. Europa for sin del tillater mangfold, har høyere levealder enn USA, mindre ulikhet, har et bedre helsevesen for alle, mindre barnefattigdom og bedre sosialt sikkerhetsnett, bare for å ha nevnt noe.