Gud og Aristoteles styrte lenge menneskenes oppfatning av verden. Så kom klimaendringene og -fornekterne.

Gud oppfordret menneskene til å legge jorden under seg. Aristoteles mente at omgang med naturen var «etisk nøytral» og slik tenkte man helt til teknologisk drevet samfunnsutvikling alvorlig utfordret denne oppfatningen. Da fikk vi forestillingen om Gaya, Grenser for vekst og Føre-var-prinsippet. Men vi har fortsatt klimafornektere.

Gud oppfordret menneskene i første Mosebok: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!» Den greske filosofen Aristoteles avgrenset sin etikk til møtet mellom mennesker. Omgang med den ikke-menneskelige verden, som for eksempel naturen, var «etisk nøytral». Naturen forandret seg uavhengig av menneskene i retning mot et mål som var bestemt på forhånd - teleologisk tenkning. På 1700 tallet skrev Adam Smith om «den usynlige hånd» et markedsøkonomisk prinsipp som refererer til individer som handler til nytte for seg selv og med dette indirekte handler til nytte for samfunnet. Økonomer som går i dybden av hans forfatterskap mener at han her bare omtalte en forestilling som var gjengs i hans samtid uten selv å ta stilling til denne. Det er ikke så viktig her. Poenget er at det i hvert fall frem til på 1800-tallet var en dominerende holdning at naturen var til for menneskenes frie utfoldelse. Og denne forstillingen lever aktivt i noen samfunn enda.  

Jørgen Rander er i ferd med å gi opp. Jim Lovelock og Hans Jonas er begge gått bort. De tre har og hadde alle det til felles at de tidlig forsøkte å fortelle oss at naturen ikke tålte menneskenes frie utfoldelse. Jim Lovelock (1919-2022) ble på 1960-tallet kjent som «far» til «Gaia hypotesen», ideen og hypotesen om at Jorden er en selvregulerende levende organisme. Ideen ble avvist av de fleste på den tiden. Lovelock etablerte etter hvert et samarbeid med biologen Lynn Margulis og sammen beskrev de hvordan levende liv bestemmer atmosfærens sammensetning på en levende planet som jorden, og vedlikeholder betingelser passende for liv gjennom feedback-mekanismer. Randers var i 1972 en av forfatterne bak boken Limits to Growth. I boken la han, sammen med andre forskere i USA, frem dokumentasjon som beskrev at det finnes grenser for hvor mye menneskelig bruk og påvirkning jorda vi bor på kan bære. Han har gjennom femti år forsøkt å formidle dette budskapet, men mener han har feilet. Løsningen er enkel. Vi må forbruke mindre, sier han. Men dette er uakseptabelt, spesielt for befolkningen i «Vesten», der vi bor. Det som må gjøres, er ikke lønnsomt fra et investor-perspektiv. Derfor kan ikke markedene løse dette, mener Randers. Hans Jonas (1903-1993), tysk-født amerikansk filosof og professor, utga i 1979 boken The Imperative of Resposibility: In Search of Ethics for the Technological Age. Her tar han opp de sosiale og etiske utfordringene skapt av teknologisk utvikling. Jonas skrev at menneskenes overlevelse på jorden var avhengig av våre anstrengelser for å ta vare på planeten nå og i fremtiden. Han formulerte et nytt moralsk imperativ: «Handle slik at konsekvensene av dine handlinger er forenlige med permanent ekte menneskelig liv på jorden». 

Our Common Future, FNs klimakonvensjon, årlige klimatoppmøter, klimafornektere og markedsløsninger. I 1987 fikk vi Brundtlandkommisjonens rapport Our Common Future. Siden 1992 har vi hatt FNs klimakonvensjon og årlige klimatoppmøter. Det har vært en reise med både opp og nedturer. Disse skyldes dels såkalte klimafornektere blant verdens ledere og deres tilhengere og dels at mange, inspirert av Adam Smith og dagens markedsliberalister, mener at bare markedskreftene kan mobilisere ressurser nok til å finne løsninger på de utfordringene vi står overfor. Klimafornektere hevder at forskerne ikke er samstemte om hvor utfordrende klimaendringene er, om de er del av naturlige sykluser og/eller at modellene som brukes er upålitelige og/eller vektlegger CO₂ for sterkt. Eller de mener at det uansett er økonomisk umulig å stoppe klimaendringene. Noen klimaendringsfornektere hevder at klimaendringer er bra for oss. Lengre og varmere somre vil gi oss et mer produktivt landbruk. Noen vil vise til at vi ikke kan gjøre noe med klimaendringene fordi ikke alle land stiller opp for å begrense klimaendringene. Noen vil hevde, med bakgrunn i all den usikkerheten som er nevnt så langt, at vi ikke bør forhaste oss med innsats for å redusere global oppvarming. Vi kan heller ikke se bort fra at noen klimafornektere støtter seg til Første Mosebok. Og når vi først snakker om klimafornektere: Miljøadvokater og klimaaktivister i USA, som kjempet mot Donald Trump som president fra første dag av hans presidentperiode, er enige om at Trump, etter å bl.a. ha lempet på utslipps-standarder for utslipp fra biler og åpnet opp for oljeboring i vernede arktiske naturreservater, og kronet med hans beslutning om å trekke USA ut av Paris-avtalen, gjorde mer for å svekke miljøvernlovgivning og miljøvern i USA enn noen annen president i historien. 

Markedsorienterte løsninger bygger ofte på kvotehandelssystemer som lar selskaper i utviklingsland kjøpe utslipps-kvoter av selskaper med renere teknologi. Dette kombineres med finansieringsløsninger og skattelettelser til virksomheter som reduserer sine utslipp eller forplikter seg til å redusere utslipp i løpet av en fastsatt nær fremtid. Samtidig støttes forskning og utvikling rettet mot mer effektiv og klima-vennlig energiproduksjon og bruk. Forskere som har studert planer om klimagass-reduksjon på tvers av landegrenser har pekt på at at mangel på felles standarder for måling av utslipp, uklare mål og forskjell i planer for grønt skifte, mellom land, gir risiko for fortsatt global oppvarming.