Klimagassutslipp: Uklare mål og planer for grønt skifte gir risiko for fortsatt global oppvarming

Over 120 land har satt mål for CO₂-kutt. Norge skal redusere utsleppene med 50 prosent innen 2030. Men hva disse målene vil føre til er høyst usikkert ifølge forskere som har sett på ambisjonene samlet. Fortsatt global oppvarming er ikke usannsynlig.

Over 120 land har satt mål og laget planer for å kutte CO₂-utslipp. Stadig flere land annonserer nå at de har netto null-utslipp av CO₂ som mål. USA har satt 2050 som deadline for netto-null klimagassutslipp. China har erklært det samme med år 2060 som deadline. India er på veg med sine ambisjoner. Norge erklærte allerede i 2007 at vi skulle være CO2-nøytrale innen 2050 og har senest 8 januar i år bekreftet dette i en klimamelding og satt seg som mål å kutte 50-55% i utslippene innen 2030. Over 120 nasjoner har til nå annonsert tilsvarende ambisjoner. Foranledningen er den for lenge siden planlagte FNs 26. Klimakonferanse i Glasgow i november i år.

Norge skal redusere utsleppene av klimagasser med minst 50 innen 2030.  I meldingen fra i år heter det: «Noreg har meldt inn ei forplikting under Parisavtalen om å redusere utsleppa av klimagassar med minst 50 og opp mot 55 prosent innan 2030 samanlikna med 1990. Det er eit avgjerande steg på vegen mot at Noreg skal bli eit lågutsleppssamfunn i 2050». Videre sies det i meldingen: «Korleis vi gjennomfører det norske målet for 2030, vil avhenge av korleis EU vil gjennomføre det forsterka klimamålet sitt for 2030». Og enda videre: «Verdiskaping er ein føresetnad, ikkje eit hinder, for å stoppe klimaendringane. Problemet er ikkje vekst i velferd og verdiskaping, problemet er tap av natur og utslepp av klimagassar.»

Uklare klimaforpliktelser, usikre resultater og fortsatt oppvarming. En gruppe forskere i England har gjennomgått ambisjonen om klimagass-kutt både for enkelt land og kommersielle selskaper og konkludert med at man står overfor mange forskjellige definisjoner og aksjonsforløp frem mot 0-utslipp og at resultatene av disse vil gi drastisk forskjellige resultater i form av kutt og effekt på nivået av klimagasser som fortsatt vil finnes i atmosfæren i 2030 og 2050. Det er vanskelig å sammenligne planene og hvilke resultater de vil gi. Noen planer fokuserer bare på CO₂. Andre dekker alle drivhusgassene. Noen tar bare med utslipp de har direkte kontroll med innenfor egen virksomhet eller eget område. Noen tar med utslipp knyttet til innkjøp og import, noen, ikke mange, tar med utslipp som overføres til andre. Noen mål er ikke rettet mot å redusere utslipp i det hele tatt, men mot å kjøpe seg fri gjennom f.eks. kvotehandel. Bruker mange land og virksomheter slike mekanismer vil man bare nå 0-utslippsmålene rent teoretisk og atmosfæren vil fortsatt bli varmere.

Andre poster på denne bloggen tar opp berørende temaer: "Prisen" på CO2-utslipp som er til revisjon, klimameldingens ambisiøse mål, ikke alt som er "grønt" er virkelig "grønt" og vindmøller er ikke bare grønne.