EU tar grep om kunstig intelligens (AI)

 

I 1942 formulerte science-fiction forfatteren Isac Asimov det han kalte «Three Laws of Robotics». Nå vil EU lovregulere kunstig intelligens. Noen anvendelser vil bli forbudt på grunn av risiko for misbruk.

EU vil lovregulere kunstig intelligens. Allerede i 1942 formulerte science-fiction forfatteren Isac Asimov det han kalte «Three Laws of Robotics» i novellen «Runaround». Denne hadde tre paragrafer der den første var: «En robot må ikke skade et menneske, eller gjennom passivitet, tillate at et menneske blir skadet». Denne gir fortsatt mening i forhold til forsøk på å regulere kunstig intelligens. Men når EU nå har satt seg fore å lage lovregler for å styre utvikling og bruk av kunstig intelligens vil regelverket bli klart mer omfattende og kanskje langt på veg allmengyldige. De fleste lover er nasjonale, men på IT-området er det annerledes. Når EU arbeider frem sine lovregler for kunstig intelligens kan de raskt bli regler som gjelder world wide. De store globale selskapene vil tilpasse seg i håp om å slippe å forholde seg til nasjonale regimer med ulike krav. Lovmakere i andre land vil hente regler fra EU-lovgivningen helt eller delvis.

EU har allerede etiske retningslinjer for utvikling og bruk av AI, eller kunstig intelligens. Disse ble lagt frem i 2019 etter et omfattende forarbeid. Her er kunstig intelligens forklart som (min oversettelse): «Et system utviklet av mennesker som, gitt et sammensatt mål, agerer i den fysiske og digitale verden for å oppfatte omgivelsene. Det tolker tilgjengelige strukturerte og ustrukturerte data. Det resonnerer ut fra den kunnskap som det avleder fra disse og beslutter hva som er best å gjøre for å nå de mål som er satt. Kunstig intelligens er basert på mange tilnærminger, maskinlæring, maskinresonnement, robotikk m.v.» Som i Azimovs novelle inneholder også disse retningslinjene krav om å legge til grunn som et etiske prinsipp om «å vise respekt for det autonome menneske».

Lovarbeidet konsentreres om det mest risikable. Noen anvendelser vil bli forbudt. Dette gjelder for eksempel tjenester som bruker såkalte sublimale teknikker innrettet mot å manipulere mennesker. Andre teknikker slik som ansiktsgjenkjenning og tildeling av sosiale eller politiske «kredittscore» av ulike typer, slik man f.eks. gjør i Kina, er ansett som høy-risiko-anvendelser. Disse vil bli strengt regulert med hensyn til innsyn og datakvalitet og tungt bøtlagt ved overskridelser slik det i dag skjer ved overskridelser av GDPR. For ikke å hindre at regelverket hemmer utvikling av AI-løsninger som har stor positiv nytteverdi oppfordres EU-landene til å etablere «sandkasser» der virksomheter kan få prøvet ut sine nye tjenester uten å risikere bøter. Mange interessenter har meldt seg på prosessen med innspill til det som nå foreligger som konsekvensanalyse, lovforslag og omfattende vedleggsdokumenter. Det kan ta tid før dette regelverket er på plass.