Vindkraft-repowering, havvindambisjoner og nye protester?

 

Utbygging av moderne vindkraft i Norge startet forsiktig i 1999. Vindturbiner har en levetid på fra 20 til 25 år. Etter detten må turbinene tas ned og erstattes av mer effektive og større turbiner, såkalt repowering. I EU vil mye vindkraft måtte gjenoppbygges innen 2030. Norge ligger litt etter, men også her vil dette måtte skje. Får vi nye protestaksjoner?

Utbygging av moderne vindkraft i Norge startet forsiktig i 1999. Den første vindmøllen i Norge ble bygget på Jæren på 1400-tallet. I 1910 eksisterte det et vind-elektrisitetsverk på Elverum som ladestasjon for akkumulatorer. Men det var først i 1998/99 at de første moderne vindturbinene ble installert her i landet. Rundt regnet 1.1 TWH ble bygget ut frem til 2005. Deretter ble det en pause i etableringen frem til 2008. Fra dette året ble det etablert støtteordning for nye prosjekter og senere i 2011 en elsertifikatordning som gjorde det mulig å regne seg frem til lønnsomhet for nye vindturbin-prosjekter. NVEs sist oppdaterte oversikt over vindkraft i Norge oppgir at det er gitt 93 konsesjoner, hvorav 86 på land. Vindkraftverk i drift er 42, med samlet ytelse på 2 582 MW og produksjon på 8,2 TWh.  Det første av disse ble satt i drift i 1998 på Hundhammerfjellet i Trøndelag. Det siste så langt ble etablert i 2020 på Frøya. Storheia kraftverk etablert i 2019 har flest turbiner, 80 i tallet.

Vindturbiner har begrenset levetid. Vindturbiner har en levetid på fra 20 til 25 år. Konsesjonene som blir gitt for etablering og drift er i Norge derfor begrenset til mellom 25 og 30 år. Når turbinene eldes blir kapasiteten redusert etter hvert som mekaniske komponenter slites ned. Samtidig foregår det en løpende utvikling og forbedring av turbin-teknologien som innebærer at nye installasjoner produserer kraft mer effektivt. Installasjonene vokser i fysisk størrelse og målt effekt. Vindturbinene som ble installert 20 år tilbake var gjennomsnittlig 75 meter høye målt til topp rotorblad. De som installeres nå rager 200 meter opp i luften målt på samme måte. Og nye installasjoner utvikles for å fungere med rotorer som strekker seg opp til 250 meter over bakken.  Nye turbiner leverer derfor mer kraft mer effektivt enn de gamle. Dette virker i retning av full utskifting av turbinparken når konsesjonene eventuelt skal fornyes.

Tid for repowering, og nye protester? Når en vindpark har levd sitt liv og turbinene tas ned og erstattes av mer kraftfulle effektive turbiner snakker vi om repowering. I EU vil en betydelig del av den installerte vindkraften måtte tas ned og gjenoppbygges innen 2030. Regelverket rundt konsekvensutredninger, leieavtaler, konsesjoner og finansieringsordningen for dette skiftet er ikke på plass i alle EU-land. Men ambisjonene om fortsatt økt vindkraftutbygging og produksjon er med som bidragsyter til det grønne skiftet. I Norge henger vi litt etter i tid, våre vindkraftverk er av nyere dato, men også her vil vindkraftverk måtte gjennomgå slike oppgraderinger frem mot 2030. Protestaksjonene har vært en synlig del av «det norske vindkrafteventyret». Hva kan vi vente oss når vindturbinene i neste omgang skal rage100 meter høyere over terrenget? Og hva når ambisiøse planer om havvind skal realiseres? Miljøpartiet De Grønne vil bygge ut 30 gigawatt vindkraft til havs på norsk sokkel i løpet av de neste ti årene. Det er urealistisk i følge den sittende olje- og energiministeren som mener en slik utbygging vil koste mellom 100 og 300 milliarder kroner og dessuten ser for seg et omfattende folkeopprør om man forsøker å realisere en slik plan. 

Vindturbiner er bare delvis grønne. Nittiprosent av vekten av en vindturbin er resirkulerbart stål. Hovedutfordringen sett ut fra et bærekraftperspektiv er rotorbladene. De er laget av kompositt-materieler inkludert glassfiber. Noen også med kjerner av balsa-tre. I mange land deponeres de demonterte rotorbladene i fyllinger og dette passer dårlig med vindkraftens grønne image. Foreløpig eneste alternativ synes å være forbrenning slik at man i det minste kan hente ut energi, men dette er fortsatt ikke en helt grønn løsning.