Godt nytt for eiere av Bitcoin er ikke godt nytt for «Det grønne skiftet».

Kraftig kursoppgang på verdien av Bitcoin, men store svingninger i kursen. Musk og Røkke kjøper seg opp. Men Bitcoin «suger» elektrisitet. Forbruket er på nivå med nasjoner, og øker. Krypterte digitale kunstverk setter energifokus på NFT-ene og det grønne skiftet.

En Bitcoin er når dette skrives verdt 455.000 kroner etter at verdien tidligere i denne måneden var notert til over 500.000 kroner. Elon Musk tillater nå salg av Teslaer mot oppgjør i Bitcoin, etter at han selv sammen med bla.fl. Kjell Inge Røkke hadde handlet Bitcoin og bidratt til kraftig verdioppgang i kryptovalutaen før den igjen sank i verdi . Fra starten på dette "eventyret", i slutten av 2013 og frem til slutten av 2016, lå verdien rundt USD 200 og 600 før den i 2017 passerte USD 10.000. På det nivået ble kursen liggende til slutten av 2020 da den igjen steg til USD 60.000 i løpet av noen måneder. Dette var godt nytt for kryptovalutaer og de som sitter på dem. Men dårlig nytt for det grønne skiftet. 

Bitcoin mining, dvs. "utvinning" av Bitcoin krever mye energi. Dette har vi visst lenge. Også at behovet vokser med verdien av valutaen. Tidligere på denne bloggen er energimengden knyttet til å utvinne nye Bitcoin sagt å ligge på nivå med det totale årsforbruket av elektrisitet i Ukraina med sine 44 millioner innbyggere. I andre sammenligninger er både Irland, Danmark og også Norge nevnt som tilsvarende referanser. På årsbasis forbruker Bitcoin mining per i dag 138 terawattimer som er tilsvarende det årlige strømforbruket i Norge.

Om "NFTer" og krypterte digitale kunstverk. At Bitcoin-handel og handel med andre kryptovaluttaer var energikrevende har man som nevnt kjent til lenge. Problemstillingen har imidlertid fått fornyet oppmerksomhet etter at kunstnere som produserer digitale kunstverk begynte å signere og omsette sine kunstverk ved hjelp av den samme teknologien man benytter i Bitcoin-eventyret, nemlig såkalte NFT-er (non fungible tokens). Kjøperne av slike kunstverk får ikke eksklusiv rett til verket, som kan være et stillbilde eller en video, andre kan se dette på nettet gratis, men de får rett til å selge det videre i form av et digitalt eierskapsbevis. Og her har det åpnet seg et marked. Aftenposten kunne nylig fortelle at slike eierskapsbevis var omsatt for mer enn 2 milliarder  dollar i løpet av dette årets tre første måneder. Nå har utviklerne av NFT-ene selv advart mot utviklingen og søker etter alternativer for handel med digitale kunstverk som er "mer energivennlige".