Om flokkimmunitet, sosial utmattelse og det å ta vare på samfunnet

Flokkimmunitet et umulig mål? Dersom tilstrekkelig mange mennesker blir immune mot SARS-CoV-2 så vil dette stoppe spredningen av smitte i befolkningen. Man har oppnådd flokkimmunitet. «Utstrakt vaksinering av flest mulig er beste måte å oppnå flokkimmunitet» sier norsk vaksineforsker til Aftenposten ifølge utgaven av avisen 11. april. 

Men er det mulig å oppnå flokkimmunitet? Folkehelseinstituttet erklærte allerede i april 2020 at dette ikke var noe mål. Men så langt har mange trodd, og altså også hevdet, at man ved å vaksinere en andel av befolkningen slik at 60-70% av befolkningen totalt sett enten var vaksinert eller hadde vært smittet, så ville flokkimmunitet oppstå og samfunnet kunne vende tilbake til det normale samfunnsliv man hadde før pandemien.  Nå har flere forskere begynt å tvile på dette ifølge Nature fra 25. mars i år. Tvilen er knyttet til effekten av vaksinemotstand i deler av befolkningen, i USA er vaksinemotstanden
blant republikanske velgere målt til nesten 50% blant menn. Det at det stadig oppstår nye varianter av viruset og at vaksinasjon av barn enda ikke er kommet i gang skaper også usikkerhet. Vaksiner godkjent for massevaksinasjon av barn er enda ikke presentert. 

Effekten av vaksinene og sosial utmattelse i befolkningen skaper usikkerhet. Men også andre forhold skaper usikkerhet rundt mulighetene for å oppnå flokkimmunitet. Det er fortsatt uklart om vaksiner som hindrer sykdomsutbrudd hos de vaksinerte hindrer at disse blir infisert og dermed ikke kan spre virus til andre. Usikkerhet er også knyttet til at det er stor variasjon mellom landene i verden når det gjelder effektivitet i vaksineprogrammene. Israel har vaksinert vel 50% av innbyggerne i to omganger. Landene rundt Israel, Libanon, Syria, Jordan og Egypt har bare vaksinert 1% av sin befolkning. Men også effektene av pandemien på måtene vi omgås hverandre skaper usikkerhet. Flere stater i USA føler seg nå tvunget til å lette på restriksjonene på sosial omgang, lenge før vaksineringen har nådd terskler der man kan i det hele tatt kan snakke om mulig flokkimmunitet. Når restriksjonene lempes forkaster mange også atferdsregler for avstand og for bruk av munnbind. I Norge har private påskefester blitt lokale "hotspots" og gitt smitteoppblomstring. 

Smittetall kan ikke trumfe selve samfunnet. Dette er overskriften på et debattinnlegg i Aftenposten 9. april i år signert av seks kjente professorer og forskere. De tar for seg regjeringens kriterier for gjenåpning av samfunnet gjengitt som spredning av smitte og sykdommens utbredelse, helsemyndighetenes kapasitet og graden av vaksinasjon. Og at premisset om at «hvis antall smittede og antall syke ikke går opp, kan vi gå videre til neste trinn etter tre uker. Hvis antall smittede og syke øker, må vi vente eller stramme inn igjen». Samfunnet er ikke en pasient hevdes det. «Samfunnet er et komplekst samspill mellom individer som har legitime og viktige interesser, behov og – ikke minst i et demokrati – meningsberettigelse». Det vises til smittevernloven som i paragraf 1-5 sier at «tvangstiltak ikke kan brukes når det etter sakens art og forholdene ellers vil være et uforholdsmessig inngrep». De mener avslutningsvis at de regjeringens plan for gjenåpning av samfunnet er for ensidig i sin vektlegging av «medisinske vurderinger og verstefallstenkning». At smittetall ikke kan «trumfe selve samfunnet». Når det «terrenget» vi som samfunn beveger oss inn i er så usikkert, også når det gjelder effekten av vaksiner, kan det se ut som det er noen poenger å hente her. Stoltenbergs innspill til Koronakommisjonen om "tabber, rot og konflikter" understreker dette.