Gud og Aristoteles styrte lenge menneskenes oppfatning av verden. Så kom klimaendringene og -fornekterne.

Gud oppfordret menneskene til å legge jorden under seg. Aristoteles mente at omgang med naturen var «etisk nøytral» og slik tenkte man helt til teknologisk drevet samfunnsutvikling alvorlig utfordret denne oppfatningen. Da fikk vi forestillingen om Gaya, Grenser for vekst og Føre-var-prinsippet. Men vi har fortsatt klimafornektere.

Gud oppfordret menneskene i første Mosebok: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!» Den greske filosofen Aristoteles avgrenset sin etikk til møtet mellom mennesker. Omgang med den ikke-menneskelige verden, som for eksempel naturen, var «etisk nøytral». Naturen forandret seg uavhengig av menneskene i retning mot et mål som var bestemt på forhånd - teleologisk tenkning. På 1700 tallet skrev Adam Smith om «den usynlige hånd» et markedsøkonomisk prinsipp som refererer til individer som handler til nytte for seg selv og med dette indirekte handler til nytte for samfunnet. Økonomer som går i dybden av hans forfatterskap mener at han her bare omtalte en forestilling som var gjengs i hans samtid uten selv å ta stilling til denne. Det er ikke så viktig her. Poenget er at det i hvert fall frem til på 1800-tallet var en dominerende holdning at naturen var til for menneskenes frie utfoldelse. Og denne forstillingen lever aktivt i noen samfunn enda.  

Jørgen Rander er i ferd med å gi opp. Jim Lovelock og Hans Jonas er begge gått bort. De tre har og hadde alle det til felles at de tidlig forsøkte å fortelle oss at naturen ikke tålte menneskenes frie utfoldelse. Jim Lovelock (1919-2022) ble på 1960-tallet kjent som «far» til «Gaia hypotesen», ideen og hypotesen om at Jorden er en selvregulerende levende organisme. Ideen ble avvist av de fleste på den tiden. Lovelock etablerte etter hvert et samarbeid med biologen Lynn Margulis og sammen beskrev de hvordan levende liv bestemmer atmosfærens sammensetning på en levende planet som jorden, og vedlikeholder betingelser passende for liv gjennom feedback-mekanismer. Randers var i 1972 en av forfatterne bak boken Limits to Growth. I boken la han, sammen med andre forskere i USA, frem dokumentasjon som beskrev at det finnes grenser for hvor mye menneskelig bruk og påvirkning jorda vi bor på kan bære. Han har gjennom femti år forsøkt å formidle dette budskapet, men mener han har feilet. Løsningen er enkel. Vi må forbruke mindre, sier han. Men dette er uakseptabelt, spesielt for befolkningen i «Vesten», der vi bor. Det som må gjøres, er ikke lønnsomt fra et investor-perspektiv. Derfor kan ikke markedene løse dette, mener Randers. Hans Jonas (1903-1993), tysk-født amerikansk filosof og professor, utga i 1979 boken The Imperative of Resposibility: In Search of Ethics for the Technological Age. Her tar han opp de sosiale og etiske utfordringene skapt av teknologisk utvikling. Jonas skrev at menneskenes overlevelse på jorden var avhengig av våre anstrengelser for å ta vare på planeten nå og i fremtiden. Han formulerte et nytt moralsk imperativ: «Handle slik at konsekvensene av dine handlinger er forenlige med permanent ekte menneskelig liv på jorden». 

Our Common Future, FNs klimakonvensjon, årlige klimatoppmøter, klimafornektere og markedsløsninger. I 1987 fikk vi Brundtlandkommisjonens rapport Our Common Future. Siden 1992 har vi hatt FNs klimakonvensjon og årlige klimatoppmøter. Det har vært en reise med både opp og nedturer. Disse skyldes dels såkalte klimafornektere blant verdens ledere og deres tilhengere og dels at mange, inspirert av Adam Smith og dagens markedsliberalister, mener at bare markedskreftene kan mobilisere ressurser nok til å finne løsninger på de utfordringene vi står overfor. Klimafornektere hevder at forskerne ikke er samstemte om hvor utfordrende klimaendringene er, om de er del av naturlige sykluser og/eller at modellene som brukes er upålitelige og/eller vektlegger CO₂ for sterkt. Eller de mener at det uansett er økonomisk umulig å stoppe klimaendringene. Noen klimaendringsfornektere hevder at klimaendringer er bra for oss. Lengre og varmere somre vil gi oss et mer produktivt landbruk. Noen vil vise til at vi ikke kan gjøre noe med klimaendringene fordi ikke alle land stiller opp for å begrense klimaendringene. Noen vil hevde, med bakgrunn i all den usikkerheten som er nevnt så langt, at vi ikke bør forhaste oss med innsats for å redusere global oppvarming. Vi kan heller ikke se bort fra at noen klimafornektere støtter seg til Første Mosebok. Og når vi først snakker om klimafornektere: Miljøadvokater og klimaaktivister i USA, som kjempet mot Donald Trump som president fra første dag av hans presidentperiode, er enige om at Trump, etter å bl.a. ha lempet på utslipps-standarder for utslipp fra biler og åpnet opp for oljeboring i vernede arktiske naturreservater, og kronet med hans beslutning om å trekke USA ut av Paris-avtalen, gjorde mer for å svekke miljøvernlovgivning og miljøvern i USA enn noen annen president i historien. 

Markedsorienterte løsninger bygger ofte på kvotehandelssystemer som lar selskaper i utviklingsland kjøpe utslipps-kvoter av selskaper med renere teknologi. Dette kombineres med finansieringsløsninger og skattelettelser til virksomheter som reduserer sine utslipp eller forplikter seg til å redusere utslipp i løpet av en fastsatt nær fremtid. Samtidig støttes forskning og utvikling rettet mot mer effektiv og klima-vennlig energiproduksjon og bruk. Forskere som har studert planer om klimagass-reduksjon på tvers av landegrenser har pekt på at mangel på felles standarder for måling av utslipp, uklare mål og forskjell i planer for grønt skifte, mellom land, gir risiko for fortsatt global oppvarming.

Om latter, hva den betyr og hva den gjør med oss.

Robert R. Provine rakk før han døde i 2019 å få ferdig boken «Laughter – A Scientific Investigation». Det var bra for oss som ikke helt forstår oss på latter og hva den gjør med oss.

Robert R. Provine døde i 2019 bare 76 år gammel. Ingen alder for en mann som forsket i temaer som «En latter forlenger livet». Før det rakk han heldigvis å ferdigstille boken «Laughter – A Scientific Investigation» som er en vitenskapelig undersøkelse av latteren både historisk og ethologisk. Det siste er en biologisk orientert vitenskapelig disiplin. Provine var professor med doktorgrad i psykologi. Han var knyttet til UMBC, University of Maryland, Baltimore County, USA.

Latter rangeres høyt som naturfenomen. Provines studie av latter var i utgangspunktet inspirert av ethologiske studier av dyrs kallesignaler og fuglers sang. Provine konkluderte tidlig i sitt arbeid med at latter rangeres høyt som naturfenomen. Målt på frekvens, amplitude (forskjellen mellom høy og lav frekvens på lyden som skapes), som spesielt fremtredende fenomen med sosiale, psykologiske og fysiologiske konsekvenser og med innvirkning på våre liv. Han ville at boken han arbeidet med skulle bli en slags områdeguide til studiet av latter, med tips om hvor man kan observere latter, og hva latter betyr og innebærer.

Latter har en smilende og en ydmykende side. I en innledende oppsummering skriver han, og argumenterer for, at latter er instinktiv atferd programmert av våre gener, ikke av det muntlige språkfelleskapet der vi er vokst opp. Latter har en tosidig harlekinaktig karakter, en «smilende» som forener oss i en felles latter og en «mørk side» der man ydmyker den eller de man ler av. Han hevder at kvinner ler mer til menn enn menn til kvinner og at talere ler oftere enn sitt publikum. Latter kan studeres i barer, dyrehager, i teatersaler, ved klassegjenforeninger og i nevrologiske klinikker bare for å ha introdusert noen aktuelle arenaer.

Både Platon og Freud med flere har hatt synspunkter på latterens betydning. Provine presenterer også en kort historisk, filosofisk og teoretisk tilnærming til latter. Her viser han til Platon (427-348 f.v.t.) som var bekymret for latterens uheldige påvirkning av det tidlige greske demokratiet. Han tenkte på latterliggjøringens effekt på velmenende forslagsstillere. Aristoteles (384-322 f.v.t.) mente den forløsende latter var et gode, men han så også uheldige effekter av latterliggjøring. Thomas Hobbes (1588-1679) hadde en oppfatning av latter som virkemiddel for den eminente som kunne le av egne tidligere dumheter eller andres uklokskap og dumheter i samtiden. Immanuel Kant (1724-1804) så på latter som et uttrykk som kunne løfte et menneske etter en strandet forventning eller som kunne brukes av det samme menneske for å slippe unna «det vanskelige». Arthur Schopenhauer (1788-1860) betraktet latter som noe som oppsto når man oppfattet mismatch mellom psykisk persepsjon og abstrakt representasjon av ting, personer og handlinger. Sigmund Freud (1856-1939) var opptatt av morsomheter og relasjonene til det underbevisste. Humor kunne gi glede fordi det sparer en for å bruke energi på vanskelige følelser. Alt dette litt fritt oversatt og bare fra innledningen av Provines bok.

Oppfordringen fra Provine er klar. Gå ut. Gjør latterstudier som et bidrag til din egenutvikling i retning av å forstå deg selv og andre bedre. Og del gjerne dine erfaringer her.