En god latter forlenger livet sies det. Kanskje er det ikke slik, eller?

Humor og latter – Det er tvilsomt om en god latter forlenger livet, men latter er bra for oss allikevel. Her følger to eksperters råd om hvordan man kan sikre seg en god latter i hverdagen.

 

Latter forlenger ikke livet, men er bra for oss allikevel. Robert R. Provine og et kapittel i boken hans «Laughter» var utgangspunkt for en tidligere post på denne bloggen. I et senere kapittel i samme bok søker han å finne dekning for utsagn som «Latter er den beste medisin», «Le deg til en god helse» m.v. uten å finne at det er belegg for å hevde dette. Mange har på mer eller mindre vitenskapelig vis forsøkt å påvise slike effekter. Men i følge Provine er det vanskelig å se at noen av disse forsøkene gjør det mulig å konkludere med klare positive helseeffekter. Han konkluderer med «Given our present state of knowledge, laughter would deservedly be banned from the marketplace if it were a drug with side effects». Men han tilføyer: «However, the advantageous cost/benefit ratio of laughter is such that there is no need to await FDA approval before giving laugh programs a try». FDA er USAs Food and Drug Administration som godkjenner legemidler. Provine tilbyr ti tips for å skape mer latter.

Provines ti tips for mer latter i tilværelsen. Dette er en oversatt og sterkt forkortet versjon. Boken hans gir detaljer og tips i bøtter og spann: 1) Oppsøk en venn eller en vennlig fremmed. Den kritiske masse for å produsere latter er heldigvis bare to, men det skader ikke om man er flere. Og mennesker er mer effektive latterfremkallere enn skjermer. 2) Jo flere jo mere moro. Flere mennesker ler mer sammen enn få. 3) Søk personlig kontakt ansikt til ansikt. Øye til øye kontakt i en gruppe maksimerer latter. Er du vert for samlingen? Introduser de som er til stede for hverandre. 4) Bidra til en uformell atmosfære, trygg og uten tidspress. 5) Legg deg til en klar-til-latter holdning. Senk terskelen din for å le. 6) Gjør deg nytte av den «smittsomme latter» - effekten. Latter er årsak til latter. Kaste deg på. Le med. 7) Bidra med egne humoristiske innslag. Husk at latter kommer lettere ut av relasjoner enn av vitser. Prøv deg frem. Ikke alle slags vitser passer alle. 8) Overvinn egne sosiale hemninger, men respekter andres. 9) Ta initiativ til og ansvar for sosiale samlinger. 10) Det er mulig å kile noen for å fremkalle latter, men velg nøye når, hvem, hvordan du kiler slik at du er sikker på at du får frem den latteren du ønsker.

The Philosophy of LAUGHTER and HUMOR. Dette er tittelen på en bok redigert av John Morreal utgitt i 1987. John Morreal er amerikaner med doktorgrad i filosofi og har vært professor ved flere amerikanske universiteter. Han har skrevet bøker om humor og komedier. Hans tilnærming til latter er filosofens mens Provines tilnærming er preget av hans bakgrunn som psykolog og av innretningen av hans spesielle forskningsprosjekt.  Morreal presenterer en teori om latter som også inneholder tips til hvordan man kan gi bidrag til mer latter rundt seg. Den er enklere, men også her gjengitt i oversatt kortform. Han tar utgangspunkt i det han kaller de tre tradisjonelle latter-teoriene. 1) Overlegenhets-teorien: Fortell og le av din egen tidligere uvitenhet og tabber du har gjort. Men aldri av andres. 2) Inkongruens-teorien: Fortell og le av manglende samsvarighet mellom det vi vanligvis forventer skal skje i en gitt situasjon, men der det skjer noe helt annet. Når vi klarer å overraske i forhold til forventninger kan vi fremkalle latter. De fleste gode historier og vitser bygger på dette. 3) Lettelse og lindringsteorien: Latter er en forløsning av energi. Denne energien frigjøres når det er bygget opp noen, kanskje ubehagelige, følelser som vi plutselig kan frigjøre oss fra fordi de ikke er nødvendig å føle på disse lenger. Dramatiske historier eller «forestillinger» som ender uventet godt kan ha denne effekten.

Om dette har gitt deg bidrag til egenutvikling kan det være du også vil få noe ut av andre poster på denne bloggen: Om møter med mennesker – Kontakt, Small Talk og Nettverksbygging. Er det mulig å forandre sin egen personlighet? "Intelligensfella" og andre feller som lurer oss når vi skal ta beslutninger. Om å gi og ta i møte med mennesker. Om emosjonell og sosial intelligens. Og om Transaksjonsanalyse som verktøy for å forstå seg selv og andre. Bare for å ha nevnt noen.

Om latter, hva den betyr og hva den gjør med oss.

Robert R. Provine rakk før han døde i 2019 å få ferdig boken «Laughter – A Scientific Investigation». Det var bra for oss som ikke helt forstår oss på latter og hva den gjør med oss.

Robert R. Provine døde i 2019 bare 76 år gammel. Ingen alder for en mann som forsket i temaer som «En latter forlenger livet». Før det rakk han heldigvis å ferdigstille boken «Laughter – A Scientific Investigation» som er en vitenskapelig undersøkelse av latteren både historisk og ethologisk. Det siste er en biologisk orientert vitenskapelig disiplin. Provine var professor med doktorgrad i psykologi. Han var knyttet til UMBC, University of Maryland, Baltimore County, USA.

Latter rangeres høyt som naturfenomen. Provines studie av latter var i utgangspunktet inspirert av ethologiske studier av dyrs kallesignaler og fuglers sang. Provine konkluderte tidlig i sitt arbeid med at latter rangeres høyt som naturfenomen. Målt på frekvens, amplitude (forskjellen mellom høy og lav frekvens på lyden som skapes), som spesielt fremtredende fenomen med sosiale, psykologiske og fysiologiske konsekvenser og med innvirkning på våre liv. Han ville at boken han arbeidet med skulle bli en slags områdeguide til studiet av latter, med tips om hvor man kan observere latter, og hva latter betyr og innebærer.

Latter har en smilende og en ydmykende side. I en innledende oppsummering skriver han, og argumenterer for, at latter er instinktiv atferd programmert av våre gener, ikke av det muntlige språkfelleskapet der vi er vokst opp. Latter har en tosidig harlekinaktig karakter, en «smilende» som forener oss i en felles latter og en «mørk side» der man ydmyker den eller de man ler av. Han hevder at kvinner ler mer til menn enn menn til kvinner og at talere ler oftere enn sitt publikum. Latter kan studeres i barer, dyrehager, i teatersaler, ved klassegjenforeninger og i nevrologiske klinikker bare for å ha introdusert noen aktuelle arenaer.

Både Platon og Freud med flere har hatt synspunkter på latterens betydning. Provine presenterer også en kort historisk, filosofisk og teoretisk tilnærming til latter. Her viser han til Platon (427-348 f.v.t.) som var bekymret for latterens uheldige påvirkning av det tidlige greske demokratiet. Han tenkte på latterliggjøringens effekt på velmenende forslagsstillere. Aristoteles (384-322 f.v.t.) mente den forløsende latter var et gode, men han så også uheldige effekter av latterliggjøring. Thomas Hobbes (1588-1679) hadde en oppfatning av latter som virkemiddel for den eminente som kunne le av egne tidligere dumheter eller andres uklokskap og dumheter i samtiden. Immanuel Kant (1724-1804) så på latter som et uttrykk som kunne løfte et menneske etter en strandet forventning eller som kunne brukes av det samme menneske for å slippe unna «det vanskelige». Arthur Schopenhauer (1788-1860) betraktet latter som noe som oppsto når man oppfattet mismatch mellom psykisk persepsjon og abstrakt representasjon av ting, personer og handlinger. Sigmund Freud (1856-1939) var opptatt av morsomheter og relasjonene til det underbevisste. Humor kunne gi glede fordi det sparer en for å bruke energi på vanskelige følelser. Alt dette litt fritt oversatt og bare fra innledningen av Provines bok.

Oppfordringen fra Provine er klar. Gå ut. Gjør latterstudier som et bidrag til din egenutvikling i retning av å forstå deg selv og andre bedre. Og del gjerne dine erfaringer her.