Året 2024 var det varmeste året i menneskehetens historie så langt.

Året 2024 var det varmeste året i menneskehetens historie så langt. For første gang ble det målt temperatur 1,5 °C over før-industrielle temperatur. Håpet om å kunne stoppe oppvarmingen under dette nivået, som er målet som ble fastsatt i Paris-avtalen, kan derfor se ut til å være tapt. Temperaturmålinger gjort forskjellige steder på jorden varierer noe. UK’s Met Office weather service har målt 2024 middel-temperatur til 1,53°C over før-industriell temperatur med en feilmargin på 0.08°C.  EUs Copericus har målt 2024 middel-temperatur 1,6°C over før-industriell temperatur. Berkley Earth, en forskningsgruppe i USA, har målt 1,62°C over før-industriell temperatur. NASA har målt temperaturøkningen til 1,47°C bare for å ha nevnt noen av værstasjonene som er omtalt i en artikkel i New Scientist utgave 18 januar 2025.

Verdenshavene er sterkest berørt ved at overflatevannets temperatur har vært rekordhøy over hele året noe som påvirker de marine økosystemene. Vi har også hatt ekstrem-vær over land med hetebølger og nedsmelting av polisen, flommer i elver og vassdrag og ukontrollerbare branner. Klimaforskere mener nå at lang tids middeltemperatur vil passere 1,5°C terskelen i løpet av de neste 5 til 10 årene. Donald Trumps og USAs «utmeldelse» av Parisavtalen og planer om utvidet oljeutvinning på det amerikanske kontinentet vil ikke bidra til å senke temperaturen. Brannene i Santa Anna i California tidligere i år regner klimaforskere med at kan tilskrives den globale temperatur-økningen. Branner i dette området har man måttet forholde seg til også tidligere, men nytt denne gangen var at brannen brøt ut i januar og spredte seg ukontrollert på grunn av sterk vind målt til opp mot 160 km/time.

Klima endringer og falske nyheter har vært tema på denne bloggen tidligere. Trump, for sin del snakker om å avslutte den "nye grønne svindelen" når han møter påstander om at menneske-skapte aktiviteter fører til global oppvarming, til værforandringer, orkaner, mer nedbør og oversvømmelser og branner som ikke lar seg slukke.

Dette er en historie om Michael Mann, The hockey stikk, global oppvarming og Donald Trump så langt.

Medvirkende også: James Lovelock, Jørgen Randers og Michael Mann....

 

Michael Mann, The hockey stick og global oppvarming. Det amerikanske forsknings-tidsskriftet Science forteller i sin utgave 16. februar i år historien om klimaforskeren Michael Mann. Den 22. april i 1998, det til da varmeste observerte år globalt sett, publiserte klimaforskeren Michael Mann, sammen med kolleger, den grafiske fremstillingen av utviklingen i global gjennomsnittstemperatur, som i ettertid er kjent som «the hockey stick». Fremstillingen var basert på studier av trærs år-ringer, is-kjerner fra breer, studier av koraller og sedimenter i innsjøer. Slik mente Mann og hans kolleger at man kunne bestemme utviklingen av gjennomsnitts-temperaturen på den nordlige halvkule de siste seks-hundre årene. Kurven viste kraftig temperaturøkning i årene etter den industrielle revolusjon og særlig fra 1900 og utover.

James Hansen varslet om det samme i 1988. Dette var ikke det første vitenskapelig begrunnede varslet om økende temperaturer globalt. I 1988 kunne den kjente klimaforskeren, NASAs James Hansen, fortelle en komite i den amerikanske Kongressen at jorda var varmere i 1988 enn noen gang tidligere i perioden med instrumentelle målinger. Den globale oppvarmingen var stor nok til at man med høy grad av sikkerhet kunne tilskrive den det man etter hvert kalte drivhuseffekten, kort fortalt at jorden og atmosfæren rundt fungerte som et drivhus. Varmen ble lukket inne. FN la i februar 2022 frem en rapport som slår fast at den menneskelige og sivilisatoriske påvirkning av klima er helt klar. At klimaendringer allerede har hatt stor negativ påvirkning både for mennesker og natur. At fortsatt utslipp av klimagasser vil gi ytterligere global oppvarming og langsiktige endringer i alle komponenter i klimasystemet, øke sannsynligheten for alvorlige, ikke reversible virkninger for menneskene og økosystemene. Tenk bare på storflommen «Hans» som var innom oss som snarest i 2023. Konklusjonen i rapporten var at et grønt skifte er nødvendig.

Varslet gjorde også Jim Lovelock og Jørgen Randers. Men varsler om disse utfordringene har også kommet tidligere. Nylig avdøde Jim Lovelock ble kjent som «far» til «Gaia hypotesen», ideen og hypotesen om at Jorden er en selvregulerende levende organisme. Ideen ble avvist av de fleste da den ble fremsatt på 1960-tallet. Lovelock var oppfinner, like mye som naturforsker. Han utviklet blant annet et instrument som kunne identifisere spor av komponenter i luft. Slik var han med på å avdekke spredningen av klor-fluor-carbon-forbindelser jorden rundt og oppbyggingen av DDT i naturen. Dette førte etter hvert til restriksjoner på bruk av slike stoffer. Norske Jørgen Randers fikk nylig fornyet oppmerksomhet fordi det var 50 år siden han sammen med andre utga boken Limits to Growth. I boken la han, sammen med andre forskere i USA, frem dokumentasjon som mer enn antydet at det finnes grenser for hvor mye menneskelig bruk og påvirkning jorda vi bor på kan bære. 

Michael Mann vant frem med sin sak og ble tilkjent erstatning. Nå er alt opptil Trump, kanskje... Men tilbake til Michael Mann. Årsaken til at fikk oppmerksomhet i Science var at han vant en rettssak mot en blogger som ga uttrykk for at Mann hadde «molested og tortured data» for å få frem hockey-kølle-kurven som beskrivelse av farene for global oppvarming. Til samme tid blogget hanom en barnemisshandler og omtalte dennes handlinger med de samme ordene. Dette ble fulgt opp av en konservativ redaktør og mediepersonlighet som valgte å omtale arbeidet til Mann som «fraudulent» på en blogg tilhørende National Review. Han saksøkte også en kjent kanadisk klimaforandrings-skeptiker som også fremsatte påstander om at Manns forskning var svindel. Mann kunne vise til at han som følge av dette hadde tapt forskningsbevilgninger til sitt arbeid. Manns advokat sammenlignet under rettssaken de saksøkte med dem som fremdeles fornekter at Trump tapte presidententvalget i 2020. Retten tilkjente imidlertid Mann erstatning på USD 1000 fra bloggeren og USD 1 million fra redaktøren. Når først Trump er nevnt er det umulig å ikke minne om at Trump også er «klimaendrings-fornekter». Han vil øke oljeproduksjonen i USA slik at USA er selvforsynt med olje og bygge ned den føderale miljøvern-administrasjonen om han blir president etter valget i år. På sin blogg har "klimaforsker" Trump nylig blant annet uttalt: "NBC NEWS just called it the greatest freeze - coldest weather in years. Is the country still spending money on the GLOBAL WARMING HOAX?" Dette bare for å ha nevnt noen av de omstillingene av amerikansk styresett og politikk som nå planlegges for ham når han eventuelt tiltrer som president. Og akkurat nå ser det ut til at han kan bli president på ny fra 2025 av.

Gud og Aristoteles styrte lenge menneskenes oppfatning av verden. Så kom klimaendringene og -fornekterne.

Gud oppfordret menneskene til å legge jorden under seg. Aristoteles mente at omgang med naturen var «etisk nøytral» og slik tenkte man helt til teknologisk drevet samfunnsutvikling alvorlig utfordret denne oppfatningen. Da fikk vi forestillingen om Gaya, Grenser for vekst og Føre-var-prinsippet. Men vi har fortsatt klimafornektere.

Gud oppfordret menneskene i første Mosebok: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!» Den greske filosofen Aristoteles avgrenset sin etikk til møtet mellom mennesker. Omgang med den ikke-menneskelige verden, som for eksempel naturen, var «etisk nøytral». Naturen forandret seg uavhengig av menneskene i retning mot et mål som var bestemt på forhånd - teleologisk tenkning. På 1700 tallet skrev Adam Smith om «den usynlige hånd» et markedsøkonomisk prinsipp som refererer til individer som handler til nytte for seg selv og med dette indirekte handler til nytte for samfunnet. Økonomer som går i dybden av hans forfatterskap mener at han her bare omtalte en forestilling som var gjengs i hans samtid uten selv å ta stilling til denne. Det er ikke så viktig her. Poenget er at det i hvert fall frem til på 1800-tallet var en dominerende holdning at naturen var til for menneskenes frie utfoldelse. Og denne forstillingen lever aktivt i noen samfunn enda.  

Jørgen Rander er i ferd med å gi opp. Jim Lovelock og Hans Jonas er begge gått bort. De tre har og hadde alle det til felles at de tidlig forsøkte å fortelle oss at naturen ikke tålte menneskenes frie utfoldelse. Jim Lovelock (1919-2022) ble på 1960-tallet kjent som «far» til «Gaia hypotesen», ideen og hypotesen om at Jorden er en selvregulerende levende organisme. Ideen ble avvist av de fleste på den tiden. Lovelock etablerte etter hvert et samarbeid med biologen Lynn Margulis og sammen beskrev de hvordan levende liv bestemmer atmosfærens sammensetning på en levende planet som jorden, og vedlikeholder betingelser passende for liv gjennom feedback-mekanismer. Randers var i 1972 en av forfatterne bak boken Limits to Growth. I boken la han, sammen med andre forskere i USA, frem dokumentasjon som beskrev at det finnes grenser for hvor mye menneskelig bruk og påvirkning jorda vi bor på kan bære. Han har gjennom femti år forsøkt å formidle dette budskapet, men mener han har feilet. Løsningen er enkel. Vi må forbruke mindre, sier han. Men dette er uakseptabelt, spesielt for befolkningen i «Vesten», der vi bor. Det som må gjøres, er ikke lønnsomt fra et investor-perspektiv. Derfor kan ikke markedene løse dette, mener Randers. Hans Jonas (1903-1993), tysk-født amerikansk filosof og professor, utga i 1979 boken The Imperative of Resposibility: In Search of Ethics for the Technological Age. Her tar han opp de sosiale og etiske utfordringene skapt av teknologisk utvikling. Jonas skrev at menneskenes overlevelse på jorden var avhengig av våre anstrengelser for å ta vare på planeten nå og i fremtiden. Han formulerte et nytt moralsk imperativ: «Handle slik at konsekvensene av dine handlinger er forenlige med permanent ekte menneskelig liv på jorden». 

Our Common Future, FNs klimakonvensjon, årlige klimatoppmøter, klimafornektere og markedsløsninger. I 1987 fikk vi Brundtlandkommisjonens rapport Our Common Future. Siden 1992 har vi hatt FNs klimakonvensjon og årlige klimatoppmøter. Det har vært en reise med både opp og nedturer. Disse skyldes dels såkalte klimafornektere blant verdens ledere og deres tilhengere og dels at mange, inspirert av Adam Smith og dagens markedsliberalister, mener at bare markedskreftene kan mobilisere ressurser nok til å finne løsninger på de utfordringene vi står overfor. Klimafornektere hevder at forskerne ikke er samstemte om hvor utfordrende klimaendringene er, om de er del av naturlige sykluser og/eller at modellene som brukes er upålitelige og/eller vektlegger CO₂ for sterkt. Eller de mener at det uansett er økonomisk umulig å stoppe klimaendringene. Noen klimaendringsfornektere hevder at klimaendringer er bra for oss. Lengre og varmere somre vil gi oss et mer produktivt landbruk. Noen vil vise til at vi ikke kan gjøre noe med klimaendringene fordi ikke alle land stiller opp for å begrense klimaendringene. Noen vil hevde, med bakgrunn i all den usikkerheten som er nevnt så langt, at vi ikke bør forhaste oss med innsats for å redusere global oppvarming. Vi kan heller ikke se bort fra at noen klimafornektere støtter seg til Første Mosebok. Og når vi først snakker om klimafornektere: Miljøadvokater og klimaaktivister i USA, som kjempet mot Donald Trump som president fra første dag av hans presidentperiode, er enige om at Trump, etter å bl.a. ha lempet på utslipps-standarder for utslipp fra biler og åpnet opp for oljeboring i vernede arktiske naturreservater, og kronet med hans beslutning om å trekke USA ut av Paris-avtalen, gjorde mer for å svekke miljøvernlovgivning og miljøvern i USA enn noen annen president i historien. 

Markedsorienterte løsninger bygger ofte på kvotehandelssystemer som lar selskaper i utviklingsland kjøpe utslipps-kvoter av selskaper med renere teknologi. Dette kombineres med finansieringsløsninger og skattelettelser til virksomheter som reduserer sine utslipp eller forplikter seg til å redusere utslipp i løpet av en fastsatt nær fremtid. Samtidig støttes forskning og utvikling rettet mot mer effektiv og klima-vennlig energiproduksjon og bruk. Forskere som har studert planer om klimagass-reduksjon på tvers av landegrenser har pekt på at mangel på felles standarder for måling av utslipp, uklare mål og forskjell i planer for grønt skifte, mellom land, gir risiko for fortsatt global oppvarming.