Jorden og kunnskap om klimaendringer konkurrerer med falske nyheter.

Jorden og faktakunnskap har vanskelige vilkår for tiden. Akseptert kunnskap om klimaendringer møter motstand i en verden med myter falske profeter og falske nyheter.

Jorden og faktakunnskap har vanskelige vilkår for tiden. USA har Trump. Russland har Putin. På mange områder er de like. Trump er erklært klimafornekter og tilhenger av fortsatt oljeutvinning fra skiferolje i USA. Han har nylig uttalt, med adresse til President Biden at «… because the 'crazies' don't want to use US natural resources, it makes us non-competitive. America is sitting on "liquid gold" when it comes to oil and coal». Og han fortsatte i kjent stil: "We became energy independent when I was president, first time ever, and that involved a lot; but what nobody really understood was we were going to be double the size of Saudi Arabia and Russia combined, much bigger than both combined". Putin, og Russland for sin del, overlever og fører krig i Ukraina takket være sine inntekter fra olje- og gass-eksport. Og krig av det slaget som Russland i dag fører i Ukraina er uansett ikke et positivt bidrag til redusert utslipp av klimagasser og det grønne skiftet. Hva som er enda verre er at Trump og Putin fremstår som politiske forbilder for andre statsledere som mer enn gjerne tar posisjoner som udemokratiske klimafornektere. 

Akseptert kunnskap om klimaendringer er i konkurranse med falske nyheter. Det svenske tidsskriftet «Filter» har i sin august/septemberutgave i år et intervju med Martin Olov Rosvall med tittelen «den fjerde oppgaven». Tema for intervjuet er hvordan vi i vår kompliserte verden kan klare å finne frem til det som gjelder som akseptert kunnskap, hvordan vi kan avgjøre om en person «Snackar skit eller inte» som Rosvall uttrykker det. Rosvall er fysiker og professor ved Universitetet i Umeå der han er leder for det tverrvitenskapelige forskningssenteret Icelab. Han har markert seg som forfatter og medforfatter av over 60 vitenskapelig artikler og bok-kapitler i hovedsak konsentrert rundt matematiske modeller for nettverk og komplekse systemer, utilgjengelige for de fleste uinnvidde.  Men her finnes studier som blant annet kan beskrive handlingsmønstrene i finansmarkedet, handlingsmønstre blant frivillige forfattere på Wikipedia, og også hvordan falske nyheter og forestillinger spres på sosiale medier. Han er opptatt av å formidle kritisk tankegang og driver foredragsvirksomhet om dette blant skoleelever, studenter og doktorander. Rosvalls algoritmer er i dag tilgjengelige som gratisprogramvaren Infomap som for tiden lastes ned av 10.000 studenter og forskere i måneden.

Myter, falske nyheter og falske profeter har gode vilkår i en verden med sosiale medier. Det er lettere å skape en god fortelling om man ikke behøver å forholde seg til fakta, sier Rosvall. Et budskap som «stemmer» og «føles bra» vinner lettere frem et budskap der man blir nødt til å velge mellom det som «er sant» eller «kanskje ikke-sant». Når man skaper en myte behøver man ikke å forholde seg til fakta og sannhet. Man kan spille på alle egenskapene som gjør at den sprer seg raskt: Enkelhet, oppsiktsvekkende detaljer, en personlig og følelsesladet anekdote. Rosvall mener vi kan klare oss med å stille tre kontrollspørsmål: Hvem er det som sier dette? Hvordan kan vedkommende vite at det er slik? Er det noe denne personen samtidig ønsker å selge og hva er det som er til salgs? 

Samtidig kan det ifølge Rosvall være vanskelig å argumentere mot den som virkelig har akseptert et falskt budskap. Her viser han til den italienske fysikeren som har formulert «The Bullshit Assymetry Principle» som sier at mengden av energi som må til for å få en overbevist person til å legge til side en vrangforestilling er en størrelsesorden større enn den som vedkommende har brukt for venne seg til denne vrangforestillingen. Vrangforestillinger kan også stimuleres statistisk. Rosvall viser her til Spurious Correlations en nettside som presenterer meningsløse statistiske sammenhenger som er ment som humoristisk skrekk og advarsel.  Rosvall som fysiker er særlig opptatt av klimaforandringer og mener at 99% av kvalifiserte forskere i dag er enige om at klimaendringene og utfordringene disse fører med seg skyldes menneskelig påvirkning. Henvender man seg til politikerne i Senatet i USA tror bare 46% at menneskelig aktivitet er årsak til klimaendringene. Her, i en verden med sosiale medier med enorme nedslagsfelt i befolkningen, ligger det en stor utfordring: Vi må forholde oss til stadig nytt påfyll av falske nyheter. Julian Baggini har skrevet boken "Do they think you're stupid?" Han presenterer 100 måter "of spotting spin & nonsense from the media, pundits & politicians. Her er tre av hans påpekte tanke- feller:

Andre relevante lenker er sosiale medier og falske nyheter og boken Calling Bullshit.