Hvem er Putin? Hva er han for oss? Og hva er han for russerne?

Putin ligner litt på Trump, men ikke mye? For Putin vipper psykologene mellom "fiendtlig inntrenger" eller "påtrengende sadist". "I Vesten har dere aldri forstått hva som er viktig for oss russere", sier russere. "Putin er en strålende statsleder". "Det var Stalin også", sier de også.

Putin ligner litt på Trump, men ikke mye? Mange psykologer, profesjonelle og uprofesjonelle har forsøkt å forklare oss hvem Donald Trump egentlig er når vi analysere personligheten hans. Mange har også søkt etter likhetstrekk mellom Trump og Putin. Likheten er der, men trolig ikke særlig stor når vi ser på psyken. Ingen profesjonelle psykologer har heller kommet så nær på dem at vi kan snakke om kvalifiserte diagnoser. Nærmest kommer kanskje Trumps niese, Mary L. Trump, som er psykolog med doktorgrad, og som har skrevet bok om sin onkel og familien («Too Much and Never Enough. How my family created the world`s most dangerous man»). Tittelen sier mye om hva hun mener, men det spørs om ikke Putin er farligere. Virkelig profesjonelle psykologer stiller ikke fjern-diagnoser. Miljøet rundt tidsskriftet Psychology Today er ikke så nøye med det. Så når jeg nå henter frem spekulasjoner om Putins personlighet har jeg hentet «personlighetsanalysene» derfra, på samme måte som jeg tidligere hentet frem analysen av Donald Trump. 

For Putin vipper psykologene mellom "fiendtlig inntrenger" eller "påtrengende sadist". Danielle Sandalic er praktiserende psykolog, skribent og arbeider med å ferdigstille en PhD ved universitetet i Sidney. Hun skriver med bakgrunn i egen, og vår, opplevelsen av russiske styrker som ødelegger private hjem i Ukraina, skyter på sivile, bruker sykehus som målskiver, bruker klasebomber og truer med å bruke atomvåpen. Hun skriver om Putin i Psychology Today. Her viser hun til flere fremstillinger. Blant disse er autoritetene Immelman og Trenzeluk som allerede for fem år siden slo fast at Putins personlighet lignet på en «Fiendtligsinnet inntrenger» («hostile enforcer») vurdert ut fra «the Million Inventory of Diagnostic Criteria». Mennesker med denne «diagnosen», mente de, fremstår med tvangsmessig sadistiske karaktertrekk, pedanteri når det gjelder regler, ubehersket når det gjelder fiendtligsinnede utfall mot de som fremstår som «svake», og opererer under dekke av å ta en samfunnsansvarlig rolle med forankring i vagt hemmelige motiver. Varemerket deres er å søke seg frem til regelbrytere som de ut fra «sitt mandat» kan sanksjonere og bruke sin makt for å straffe på det strengeste. Danielle Scandalic viser også til Theodore Millons typologi «Påtrengende sadist» som kanskje treffer Putin enda bedre. Den påtrengende sadisten sies å være «samfunnets sadistiske superego». Vedkommende er personlig engasjert i straff utfra rettskaffen indignasjon og grenseløst føleri som igjen blir drivkraft for hevngjerrige aksjoner. Putins taler der han rettferdiggjør invasjonen i Ukraina, og det som skjer etter dette, fremholdes som et godt eksempel på at denne karakteristikken treffer bra. Kanskje kan vi forstå Putin bedre ved å se på oppveksten hans og livsløpet hans ellers. Oppveksten var utfordrende og i alle fall svært annerledes enn den Donald Trump opplevde i USA på 50- og 60-tallet. 

«Dere i Vesten har aldri forstått hva som er viktig for oss». Mange menige russere støttet Putin i den tidlige fasen av krigen i Ukraina. De støttet ham ut fra hva de ble fortalt på de offisielle kanalene i Russland. Kanskje gjør mange det fortsatt, slik som Olga, som ifølge nordmannen Bernhard L. Mohr som arbeidet sammen med henne i Russland i 2006 og 2007. I en samtale dem imellom sa hun at: «Styret i Kreml er kanskje ikke ideelt. Men bedre med et sterkt kontrollerende regime enn at en revolusjonær bevegelse river ned alt. For da kommer 1990-årene tilbake». Olga og Bernhard arbeidet sammen med andre om å utgi en gratis-avis i Moskva i årene 2006-2007. Det var gode tider for mange i Russland. En russisk middelklasse var i ferd med å etablere seg i de store byene, og omfattet kanskje så mange som 20 til 30 millioner mennesker, en femdel av Russlands befolkning på den tiden. Sitatet er hentet fra Mohrs bok «Hvorfor stemmer Russerne på Putin» utgitt på Cappelen Damm 2022. Han får senere i samtalen dette rådet fra Olga: «Du får ta deg en runde og snakke med flere av de gamle kollegene våre. Jeg er helt sikker på at det er mange som mener det samme som Sergej og jeg. Dere i Vesten har aldri forstått hva som er viktig for oss». 

Putin er en strålende statsleder. Det var Stalin også. Victoria Belim vokste opp i USA, etter at familien forlot Ukraina da hun var 13 år. Nå bor hun i Brussel. Boken hennes «Røde sirener» starter med en samtale med onkel Vladimir, som er mer enn åtti år gammel. Hen er han fortsatt opptatt av å følge med, men ser og hører bare på russiske nyhetskilder. Han mener, ifølge Belim, at Putin er "en strålende statsleder". Det var Stalin også, ifølge onkelen. Uten ham ville Hitler vunnet krigen. Onkelen kaller «holodomor» - den store hungersnøden da sovjetregimet i Moskva med vilje lot fire millioner ukrainere sulte i hjel – «den såkalte hungerskatastrofen». Dette gjør også Putin og Putins folk i dag når de skriver sin egen versjon av russisk historie. Torsdag 22. september i intervju i Dagsavisen. På en av de siste sidene i boken sin konkluderer Mohr for sin del med at «Så lenge det er russerne født på 1960- og 1970-tallet som driver samfunnsutviklingen, tror jeg «øyeblikket da alt ryker» for Putin kommer til å være langt unna.

Tsaren var god. Putin slipper unna. Aftenposten kan torsdag 29. september fortelle oss om et talkshow på russisk statskontrollert TV i beste sendetid. To av Putins propagandasjefer blir intervjuet. Begge sier de har mottatt hundrevis av meldinger fra mennesker i panikk. Mobiliseringen svikter. Eldre, syke, studenter, demonstranter, menn uten militær erfaring blir kalt inn. Nær 200.000 russiske statsborgere har flyktet til Georgia, Kasakhstan og Finland. Men Putin slipper unna kritikk. Han hadde de beste intensjoner, men møtes av udugelighet nedover i systemet. "Hvis noen forsøker å diskreditere vår øverste kommandant, så anbefaler jeg sterkt ikke å gjøre det", sier Margarita Simojan, som er redaktør i Russia Today, mot slutten av sendingen. I Russland er det tradisjon for å tenke at "tsaren er god, men hans undersåtter er dårlige", kommenterer Jevgenij Golovchenko som forsker på sosial medier ved Institut for Statskundskab i København. Det er ikke enkelt nå å se hvor dette ender.