England med Truss: Lyden av gravemaskiner heller enn skattekutt? Og en statsråd på museum.

Can Liz Truss fix Britain? The Economist anbefaler støy fra gravemaskiner, heller enn skattekutt, som Truss, som nyliberal politiker, kanskje først tenker på.

 

Lyden av gravemaskiner heller enn skattekutt. Can Liz Truss fix Britain? Dette var tittel på forsiden av tidsskriftet The Economist datert 10.-16. september 2022. Liz Truss vant som mange vet lederskapskonkurransen i det konservative partiet i Stor-Britannia og har allerede erstattet Boris Johnson som statsminister. Hennes og regjeringens første utfordringer er å bringe briter flest gjennom en økonomisk krise forårsaket av høye og økende energipriser og samtidig forholde seg til de andre utfordringene land i Europa møter for tiden. Truss er presentert som en ny Maggie Tatcher og har gitt uttrykk for sin beundring for "jernkvinnen" tilnavnet Tatcher fikk i sin tid som statsminister. I dette ligger det at Truss politisk står for en form for ny-liberal økonomi som innebærer kutt i skatter, deregulering av lov- og regelverk som "hindrer verdiskaping". Samtidig må hun krangle med EU om Brexit. Hun har allerede lovet "skattekutt fra dag en" blant annet ved å redusere merverdiavgift. Tenketanken Resolution  Foundation har regnet på Truss sin plan for skatte-endringer og mener den vil gi ti ganger mer skattelette til "de rike" enn til "de fattige". The Economist advarer mot en slik politikk. Hun bør heller sørge for å startet opp bulldosere og gravemaskiner, gjøre det enklere å få byggetillatelser, for laboratorier og andre virksomheter, og bygge vind-kraft-parker der det er behov for slike. Redaksjonen er heller ikke imponert over regjeringen hun har satt sammen. De mener spesielt at Næringsminister Rees-Mogg bør plasseres på museum, for der ikke å lede noen andre enn seg selv. Vi som er tilskuere får se hva som skjer videre.

Arv fra noen av opplysningstidens helter. Liberalisme er ideene om at enhver skal kunne organisere liv, helse, egen frihet og sine eiendeler som vedkommende vil uten innblanding fra andre (litt fritt oversatt). Ideene har røtter tilbake fra 1600- og 1700-tallet da de ble satt ord på av kjente størrelser som John Locke, Jean Jacques Rousseau og ikke minst Adam Smith. Nærmere vår tid opplevde man en nyliberalistisk vekkelse i England med Margaret Tatcher som statsminister fra mai 1979 og i USA med Ronald Reagan som ble president i 1980. Tatcher gikk til «krig» mot mektige fagforeninger. Reagans politikk svekket også fagforeningenes innflytelse. Han deregulerte industri- og landbrukssektorene, samt regelverket rund utvinning av naturressurser. Og han slapp fri finansinstitusjonene i USA og i verden så langt amerikansk innflytelse virket. Og det virket. Kina og Russland med flere kom etter i den utstrekning at det ble skrevet bøker med titler som «The end of History». Vestlig demokratisk og liberalistisk tankesett hadde erobret hele kloden på 90-tallet, trodde man, og så lyst på fremtiden. Men så kom tilbakeslagene og senest i år Russlands krig i Ukraina. Og der er både vi og Liz Truss nå.

Liz Truss var tidligere utenriksminister under Boris Johnson. Truss hadde også statsrådsposter under de tidligere statsministrene David Camron (som Miljøvernminister) og Theresa May (som Justisminister og Finansminister). Hun var opprinnelig tilhenger av britisk EU-tilknytning, men skiftet standpunkt etter folkeavstemningen, og deltok som sjefsforhandler i forhandlingene rundt Brexit. Truss ble født i 1975, i Oxford, og har utdanning fra Merton College, samme sted. Hun var i studietiden president for Oxford University Liberal Democrats. Hun ble medlem av det Konservative partiet i 1996. Hun arbeidet en tid for Shell og Cable & Wireless og for "tenketanken" Reform. Hun ble valgt inn Parlamentet i 2010. Ingenting å si på fremdriften i hennes politiske karriere.