Putin og Trump som gjensidige forbilder?

The end of history of dictatorship inntraff ikke 1992? Får vi en ny epoke for Strongmen? Trump var tidlig ute med sin beundring for Putin. Flere av hans beundrere melder seg i ettertid på som Putinbeundrere. 

End of history of dictatorship? Den amerikanske forskeren og forfatter Francis Fukuyama utga i 1992 en bok med tittelen «The End of History and the Last Man». Fukuyama var aktiv påvirker i amerikansk politikk i forhold til flere presidenter. Hovedbudskapet i boken hans var at etter at Sovjet Unionen ble oppløst i 1991 var vi nå kommet til slutten av en historisk epoke. Man var kommet til endepunktet av menneskehetens ideologiske evolusjon og sto nå overfor unversialiseringen av vestlig liberalt demokrati som den endelige formen for humant styresett. Han har senere medgitt at han var for tidlig ute og Putin har nylig på dramatisk vis vist at han var dette, veldig mye for tidlig ute. Dette kan kanskje være en fattig trøst for de av oss som trodde diplomati kunne løse konflikten mellom Russland og Ukraina. Vi hadde ikke tatt høyde for hvor forstyrret Putin og hans nærmeste støttespillere er blitt etter sin selvpålagte korona-isolasjon og fortsatt er når han nå også i dag snakker om å mobilisere atomvåpen. Internasjonale kapasiteter på internasjonal politikk har altså også gått seg ville gjennom historien.

Ny epoke for Strongmen? Jeg har tidligere trukket frem Donald Trump som inspirator for politikere på ytrehøyre fløy i Amerika og Europa. Jair Bolsonaro i Brasil har fremstått som en stor beundrer av Trump. Han har allerede signalisert at han kan komme til å ikke ville akseptere et valgresultat som ikke går hans veg i det kommende valget i Brasil. I Tsjekkia tapte milliardær og statsminister Andrej Babis, kalt «Europas Trump» statsministervalget i 2021. Det var lenge spørsmål om Presidenten allikevel ville utnevne ham som statsminister for en ny periode. Trump er til inspirasjon for politikere også i andre land i Europa. I Italia har de Giorgia Meloni med partiet Italias Brødre som gjør det sterkt på Italienske meningsmålinger. Hun var ungdomsminister i 2008 i Silvio Berlusconis fjerde regjering. I Frankrike har de Èric Zemmour, også kalt "France's wannabe Trump". Han har hevdet at Frankrike vil være halvveis islamsk i 2050 og ønsker å forby navn som Mohamed. Og da har vi ikke omtalt Santiago Abascal og partiet Vox i Spania.

Trump var tidlig ute med sin beundring for Putin. Flere av hans beundrere melder seg på som Putinbeundrere. Trumps umiddelbare kommentar til Putins krigserklæring mot Ukraina var: “I went in yesterday and there was a television screen, and I said, ‘This is genius.’ Putin declares a big portion of Ukraine — Putin declares it as independent. Oh, that’s wonderful.  I said, 'How smart is that? And he’s gonna go in and be a peacekeeper». Bolsonaro har nylig besøkt Putin og drøftet nærmere samarbeid og samtidig kommentert hans handlekraft i positive ordelag. Også andre av Trumps tilhengere er begeistret for Putins spesielle handlekraft og motsatt lite imponert av Bidens. Bidens «svakhet» får blant noen Republikanere skylden for at Putin invaderte Ukraina. Trumps tilhengere på høyresiden i det amerikanske politiske landskapet er aktive i å fremsnakke Putin. Senatorer på ytre høyre side i det Republikanske partiet som Marjorie Tailor Green og Paul Gosar er blant disse. Og dessuten «Right-wing commentators including Candace Owens, Stew Peters and Joe Oltmann also jumped into the fray online with posts that were favorable to Mr. Putin and that rationalized his actions against Ukraine. “I’ll stand on the side of Russia right now,” Mr. Oltmann, a conservative podcaster, said on his show this week».

Trump er svært annerledes enn Putin når det kommer til politikk. Putin er tilhenger av sentral makt i en sterk stat. Trump på sin side vil, om han blir president på ny, trolig bruke presidentmakten til å fortsette å bygge ned den føderale staten og la enhver bli rik som de kan og vil med minst mulig statlig innblanding. Han er en ytterliggående individualist. 

The end of history inntraff ikke i 1992. Putin og Trumps «kameratskap» gjør imidlertid at «The end» trolig er utsatt enda mange år.