Er USA på veg mot borgerkrig?

Amerikanske forskere frykter borgerkrig i USA etter «mønster» av konflikten i Nord Irland i forrige århundre.

USA fremstår stadig mer som et splittet samfunn. Meningsmålinger har vist at en betydelig minoritet av amerikanere vil akseptere voldsutøvelse mot myndighetene. Nesten ingen representanter for det Republikanske partiet deltok i markeringen av 6. januar-stormingen av Kongressbygningen. Dette blir tolket som en tilslutning til den alternative historiefortellingen som inneholder at presidentvalget i 2020 var rigget, at Trump egentlig vant valget og at de som stormet Kongressbygningen egentlig var patrioter selv om representanter for «far-right»-bevegelsen som Oath Keepers og Proud Boys var aktive i angrepet. Oath Keepers, eller i fri norsk oversettelse «Vokterne av Republikken», ble grunnlagt i 2009 som en protest mot presidentskapet til Barak Obama. Grunnlegger Stewart Rhodes er nå sammen med tilhengere tiltalt for medvirkning under stormingen av Kongressen 6. januar. Det samme gjelder Proud Boys som er en høyreekstrem organisasjon for menn dannet i 2016 av Gavin McInnes, en amerikansk mediepersonlighet og kommentator. Organisasjonen har også tilhengere i Canada.

Kamp mot tiden og om virkelighetsforståelsen av valget og 6. januar. De to Republikanske politikerne som er med i komiteen som gransker angrepet på Kongressbygningen 6 januar, Liz Cheney og Adam Kinzinger, trues nå med eksklusjoner fra det Republikanske partiet. Og Trump har tilhengere som hevder at det er de som er de sanne forsvarere av demokratiet. Den republikanske representanten i kongressen, Madison Cawthorn har uttalt: «If our election systems continue to be rigged and continue to be stolen, then it’s going to lead to one place and that’s bloodshed». Og representanten Marjorie Taylor Greene snakker om «national divorce between blue and red» med henvisning til rettsbehandlingen og fengslingen av personer som deltok i stormingen av Kongressbygningen. Undersøkelsen av kongress-stormingen er i ferd med å bli en kamp mot tiden. Sentrale personer i Trumps stab og blant rådgivere hevder at de ikke plikter å samarbeide med komiteen ved å la seg avhøre eller gi fra seg dokumentasjon på hva som faktisk foregitt i kretsen rundt Trump denne dagen. Det er nytt valg allerede til høsten. Flertallet i Kongress og Senat kan vippe til Republikanernes fordel. Mange tror at kommisjonen som nå ser på kongress-stormingen da vil bli avviklet.

Hvorfor sammenligne med Nord-Irland? Nord-Irland ble etablert som et felleskap av katolikker og protestanter da seks grevskap ble utskilt som egen enhet og beholdt under britisk administrasjon i 1922. Den irske republikanske armè (IRA) motsatte seg dette og førte væpnet kamp for å innlemme Nord-Irland i Den irske fristaten som omfattet resten av øya Irland og senere ble Irland slik vi kjenner det i dag. I Nord-Irland sto katolikker med et flertall av republikanere og nasjonalister på den ene siden. På den andre siden sto protestanter som var unionstilhengere og lojalister. Konflikten var først og fremst en politisk strid om nasjonal tilhørighet, men samtidig en konflikt med sterke religiøse undertoner der kirketilhørighet var den viktigste skillelinjen. Konflikten roet seg ned etter krigen mot slutten av 1940-årene.

På 1960-tallet ble borgerrettigheter satt øverst på dagsorden i Nord-Irland. Arbeidsløshet og fattigdom var følsomt mer utbredt blant katolikker enn blant protestanter. Valgordningen var et annet utfordrende område. Det britiske systemet med valgkretser, som velger en representant, ble misbrukt til protestantenes fordel. Katolikkene ble underrepresentert ved de fleste valg. Borgerrettsbevegelser vokste frem i 1968 sammen med studentopprøret. Disse bevegelsene ble møtt med aggressiv motstand fra protestantisk hold. Militante republikanere fikk gehør for at væpnet motstand var den eneste vei. Det ble opprør i flere byer. Politi ble satt inn. Konflikten eskalerte. Militære styrker ble satt inn og i første omgang mottatt som befriere av katolikkene. Men dette endret seg raskt. Man fikk en lavintensitetskrig mellom britiske styrker og IRA. I 1972 drepte britiske fallskjermsoldater 14 demonstranter i Londonderry under det som senere er blitt kjent som Bloody Sunday. I 1997 annonserte IRA ensidig våpenhvile. Dette resulterte etter hvert i en avtale i 1998, den såkalte langfredagsavtalen, som ble første skritt i en formell fredsprosess.

Hva så med USA anno 2022. Det spesielle med krigshandlingene i Nord-Irland i forrige århundre var at de ble igangsatt og fyrt opp under av små grupper av militante aktivister tilsvarende de man i dag finner i USA som Oath Keepers, Proud Boys og et stort antall andre grupper som er bevæpnet. Toleransen for bevæpnet vold i USA er høy. Førti tusen liv går ifølge The Guardian tapt i skyteepisoder årlig. Utenlands går svært mange sivile liv tapt under operasjoner iverksatt av amerikanske militære styrker i samarbeid med allierte og/eller private operatører. USAs forsvarsminister; Lloyd Austin, har nå initiert et arbeid for å kartlegge hvordan man kan unngå slike tap av uskyldige. Valgordningen var sentralt stridstema i Nord-Irland slik den er i USA nå. Andre peker på at USAs hvite majoritet vil bli minoritet rundt år 2045. Dette gir grunn til å frykte en urolig fremtid der bevæpnede grupper vil mobilisere for «å gjenvinne» kontrollen. Meningsmålinger viser at så mange som 30% av Republikanerne i dag mener at "sanne patrioter" kan måtte gripe til vold for å berge sitt land.

Hovedkilden til denne posten er oppslag i The Guardian Weekly av 14. januar i år. Andre poster om USA på denne bloggen tar opp års-markeringen av Kongress-stormingen, der Trump bestemte seg for ikke å være aktiv. Trumps forhåndsannonsering der han la vekt på at 3. november var den viktige dagen da alt gikk galt i amerikansk politikk, ikke 6. januar. Trump som internasjonalt forbilde. Trump da han tok eiendomsretten til The Big Lie. Stormingen av kongressen 6. januar. Og hvor henter Trump sin støtte fra? Og hvorfor er disse kommet dit at de støtter ham. Og også Trumps horoskop.