Møte med helter og hekser og andre i arbeidslivet. Kort innføring i dyp-roller.

Dyp-roller er nedarvede erfaringer vi har med oss fra møter med andre. Å forstå og å gjenkjenne disse kan være nyttig. For rask å forstå andre, men også for å utvikle seg selv. Her følger en kort innføring i dyp-roller..

Organisasjonspsykologen og professoren Paul Moxnes ga i 1993 ut boken «Dyproller: Helter, hekser, horer og andre mytologiske roller i organisasjonen» på eget forlag. I 2013 hadde Universitetsforlaget overtatt da samme forfatter ville utgi boken «Organisasjonsmytologi – Eventyrroller i det mellommenneskelige samspill». Dette var en videreutvikling av det samme tankegodset. I disse bøkene presenterer han det han kaller dyproller, etter hvert 12 i tallet. Disse kan man ifølge Moxnes finne igjen i arbeids- og organisasjonslivet, i gruppedannelser og virksomheter. Særlig i den siste boken er det mange referanser til kjente psykologer som Sigmund Freud, Carl G. Jung og Lewis Goldberg. Som Moxnes mener alle argumenterer for å ta dyprollene på alvor.

Dyprollene - Nedarvet erfaring fra møter med andre. Argumentasjonen for at dyp-rollene eksisterer er, kort og grovt forenklet fortalt: Forholdet mellom mennesker springer ut fra nedarvede erfaringer av at mennesker er forskjellige. De er blitt til fra tidligere tider og våre forfedres erfaringer med liv i små grupper og samfunn der familien og husholdet var sentral organisatorisk enhet. Behovet for å forholde seg til andre, også fremmede, gjorde det nødvendig å utvikle mentale teknikker for rask avklaring av hvem vi står overfor. Forestillingene er overført med kulturer, kanskje også genetisk (Her er det selvsagt faglig debatt). Dyp-rollene, slik vi bruker dem i det daglige, er resultat av små og uklare signaler om andre mennesker som vi raskt omgjør til meningsfylte helheter. Dyp-rollene gjør det mulig for oss hurtig å etablere relasjoner fordi vi «vet hvem» vi står overfor og omgir oss med.

Mennesker og roller vi møter i arbeids- og privatliv. Dyp-rollene er presentert for formål å gjøre det lettere å forstå omgivelsene av personligheter vi møter i arbeidslivet og til daglig. Er du for eksempel tillitsvalgt i en virksomhet kan det anvendes på dine relasjoner til medlemmer av din fagforening, representanter for HR og ledelse. Eller relasjoner til representanter for andre fagforeninger i virksomheten. Eksistensen av dyp-roller gir oss muligheter til raskt å navigere i et miljø av andre mennesker vi må omgås, slik vi må i arbeids- og foreningsliv. Samtidig gjør kunnskap om dyp-rollene det mulig for oss å posisjonere oss i andre menneskers opplevelse av oss, ved «å sende signaler» om hvem vi er og kan være for dem. Kunnskapen kan selvsagt også brukes for å gjøre «riktige» valg når man f.eks. skal velge sine tillitsvalgte. Det er dette sporet denne bloggposten går videre i.

Den tillitsvalgt som den gode mor. Den gode mor, som for ordens skyld også kan være en mann, kan du fremkalle ved å fremstå som omsorgsfull. Du må være sosial initiativtaker. Være allesteds-nærværende og samtidig virkelighetsnær. Sørge for at ingen, som bør være med, føler seg utenfor. Kunne gi en klem til noen som har behov for det. Det finnes selvsagt også en dyp-rolle kalt «den gode far». Dette er en som kan være alt fra omsorgsfull far til å være «Konge» (den trygge som alltid har kontroll) eller «Gud» (den som vet alt, kan alt). Motstykket er «den onde far» som mer er å ligne med Djevelen.  Pressens tidvise omtale av mannlige næringslivsledere viser at slike dyp-roller finnes. I det minste finnes de i hodene til journalister som skriver om dem.

Tillitsvalgt som den gode hjelper. Den gode hjelperen finnes ifølge Moxnes, i to versjoner, vismannen og tjeneren. Som tillitsvalgt bør du opplagt ha i deg litt av begge. Skal du fremstå som vismann må du ha, og demonstrere kunnskap om, hva som er rett å gjøre, og hva som er galt. Du må kunne være til stede for medlemmer i situasjoner med «tro og tvil», f.eks. overfor de som stiller seg spørsmålet "bør jeg eller bør jeg ikke søke den jobben?" Som god hjelper og tjener må du være, og fremstå som hjelpsom og uredd i forhold til det å ta et ekstra tak for fellesskapet.

Tillitsvalgt som helt og heltinne. Helten er i fremstillingen til Moxnes også en hjelper. Men mer enn det. Han er den ensomme rytteren, cowboyen som rir inn i prærie-byen, kjemper og vinner over kjeltringene. Han er også Askeladden som roper «jeg fant, jeg fant». Den som bruker det han finner til å utvikle sitt potensiale for å løse nye oppgaver. Det finnes selvsagt etter hvert mange mer teknologisk oppdaterte helter enn cowboyen og Askeladden. Skal du være tillitsvalgt å fremstå som helt må du være nysgjerrig og kunnskapssøkende. Du må tørre å gjøre noe du ikke har gjort før og være sikker på at du lykkes fordi det er slik du er. Du må være villig til å ta på deg oppgaver, som når de er løst, vil være til gavn for andre. Du må gjøre dette selv når det er risiko for at du ikke kommer godt ut av det selv.

Jeg har her bare tatt med et lite utvalg av de tolv dyprollene. Utvalget her er tilpasset at det er tillitsvalgte som er tema for denne fremstillingen. Moxnes har, i bøkene det er referert til, ikke omtalt fagforeninger og tillitsvalgte spesielt. Min fremstillingen av dyp-roller for tillitsvalgte er derfor u-autorisert og en bearbeiding av en post jeg tidligere har postet på Teknas lederblogg. Du kan selvsagt, om du vil, tilordne egenskapene i rollene som er beskrevet til utvikling av din egen rolle i virksomheten du arbeider i, som medarbeider, leder, HR-medarbeider eller sjef. Ønsker du det anbefaler jeg deg å bla litt i bøkene jeg har lest. Jeg ønsker deg uansett lykke til i din nye eventyraktige arbeidssituasjon. Med Moxnes hjelp kan det bli lettere å overleve der du er ved å ta humor til hjelp. Trenger du mer humor for å overleve i arbeidslivet har jeg noen eksempler jeg gjerne deler med deg: Ledelses-humor. Mange som har skrevet om ledelse har gjort det med en humoristisk tilnærming. Noen gjør det veldig enkelt som han med "idiotene i fire-felt-tabeller". Og noen av teknikkene jeg selv hadde og har glede av for å overleve finner du i beskrivelsen av transaksjonsanalyse, JOHARI-vindu m.m. Og vil du oppsummere dine erfaringer kan du kanskje følge rådet fra Ethan M. Rasiel som i Boken "McKINSEYs hemmeligheter" beskrev sin hverdag i dette verdensberømte konsulentselskapet. Han mente en effektiv måte å ta vare på erfaringene han gjorde hver dag var å lage et diagram. Her en meny av diagrammer for rask oppsummering av erfaringer i firefelts-tabeller og trapper med varierende antall trinn og pyramider.