Er det mulig å forandre sin egen personlighet? Hva er egentlig
personlighet og hvordan kan vi ta tak i den den? Å gi å ta mer i møter med
mennesker er et sted å begynne.
I New Scientist utgave 15. januar i år hevder vitenskapsjournalisten Miriam Frankel at dette et stykke på veg er mulig i en artikkel med tittelen «How to hack your personality». Siden jeg ikke alltid er helt fornøyd med meg selv og/eller ser at jeg klart noen ganger gjerne skulle vært en bedre utgave av meg selv, har jeg lest artikkelen og forsøker her å dele noen impulser fra Miriam.
Hva er personlighet og hvordan kan vi «kartlegge» den? Frankel
viser i artikkelen til «The Big Five model» eller på norsk «Femfaktormodellen».
Femfaktormodellen forutsetter at alle mennesker grunnleggende deler noen
bestemte felles egenskaper eller personlighetstrekk som i større eller mindre
grad gjør seg gjeldende hos den enkelte. Et personlighetstrekk er en egenskap
ved en selv som får en til å handle på en bestemt måte i bestemte situasjoner.
Det forutsettes også at disse handlingsmønstrene er relativt stabile over lengre
tid. Men forskning, med utgangspunkt i denne modellen, har vist at personlighetstrekkene
blir stadig tydeligere mellom 20- og 40-års alder, for så å stabilisere seg mellom 40-
og 60-års alder. Vi blir mere åpne etter 50 og mer ekstroverte etter 60.
Forskning på tvillinger har vist at gener kan forklare mye av forskjellene i
personlighet. Behandling for depresjon, angst og spiseforstyrrelser har vist
seg å ha innvirkning på personlighetstrekk målt etter denne modellen. Det hører
til saken at femfaktormodellen er omstridt som mye ellers innenfor områder som
dette.
Åpenhet, Planmessighet, Ekstraversjon, Medmenneskelighet
og Nevrosisme. Hva er innholdet i disse begrepene? Åpenhet forutsetter
fantasi, estetisk sans, nærhet til egne følelser, ideer og verdier og evne til
handling. Planmessighet er karakterisert ved kompetanse, orden,
plikttroskap, presentasjons-streben, selvdisiplin og betenksomhet. Altså temmelig tett
på Superwoman når det blir ekstremt. Ekstroversjon eller ekstraversjon som
personlighetstrekk er knyttet til evnen til å utstråle sosial varme,
selvmarkering, sosial aktivitet, spenningssøking og positive følelser. Medmenneskelighet
gir utslag om du er tillitsfull, rett frem, altruistisk, føyelig, kan være
beskjeden og dessuten følsom og/eller empatisk overfor andre menneskers følelser. Nevrotisisme,
som det siste, scorer du på om du har angst eller er engstelig, fiendtlig innstilt, deprimert,
selvbevisst, impulsiv og sårbar. Totalt er det mye å holde styr på, og å forholde
seg til, om man vil gå dypere inn i det å forstå seg selv etter dette skjemaet. Men
hva så når du har funnet ut av deg selv og vil endre på noe av det du er minst fornøyd med?
Fake it till you make it! Dette er i hovedsak
Frankels oppskrift for å endre personlighet. Våre tanker og handlinger kan
påvirke vår personlighet og i noen grad endre den. Setter du deg fore å bli systematisk
flinkere til å innlede samtaler med mennesker du treffer vil dette gjøre deg
mer ekstrovert. Du kan begynne med å si hei til og snakke med menneskene i
butikken der du kjøper maten din. Invitere en gammel bekjent på en kopp kaffe i
byen og forberede deg til en samtale om gamle dager og hva som har skjedd siden
sist. Slik kan du bli mer ekstrovert. Skriver du samvittighetsfullt ned fødselsdagene
til mennesker du bryr deg om i kalenderen din er du på veg til å utvikle din
evne til å vise medmenneskelighet gitt at du følger opp med å sende dem en
hilsen på dagen. Vil du føle deg bedre kan du begynne med å notere det du har
glede av å tenke på i livet du lever, daglig. Kanskje må du lete litt for å
finne det, og øve deg på å glede deg? Å smile til mennesker du møter. Og skrive
en post om noe du gjerne vil forstå og prøve å se det fra minst to sider vil
gjøre deg mer åpen etter hvert. Frankel har flere gode råd.
Om å gi å ta
i møter med mennesker, selvrefleksjon, emosjonell og sosial intelligens. Denne
bloggen er del av mitt lett introverte personlige prosjekt for å forstå
verden, bedrive egenutvikling og forstå meg selv bedre og kanskje bli et bedre menneske. Derfor har jeg
tidligere «forsket litt» rundt det å gi og ta i møter med mennesker,
selvrefleksjon, emosjonell og sosial intelligens, hva som kan gi impulser til å tenke nytt, og også transaksjonsanalyse som jeg en gang for mange år siden ble
fasinert av. Jeg deler dette gjerne med deg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar