Russlands krig i Ukraina. Vestens sanksjoner har liten effekt, så langt, men???

Krigen i Ukraina: Vestlige lands sanksjoner mot Russland er langt mindre effektive enn man ønsket de skulle være. Russlands mot-sanksjoner er imidlertid svært effektive så langt i 2022. Vestens sanksjoner vil etter hvert virke mer markant negativt på Russlands økonomiske utvikling skal vi tro ekspertene.

Så langt: Lite virkningsfulle sanksjoner mot oligarkene. The Economist presentere i sin utgave datert 27. august i år en evaluering av vestlige sanksjoner mot Russland etter invasjonen i Ukraina. The Economist har rangert de tre opprinnelige sanksjons-tiltakene: Svartelisting av apparatchiker, sanksjoner mot finansinstitusjonene, og eksportkontroll. Svartelisting av de 1455 regime-tilknyttede apparatchiker og oligarker, beslagene av eiendom og eiendeler koplet til disse, og pålagte reiserestriksjoner har hatt liten effekt slik The Economist ser det. Mange og mye slipper unna. Dagens Næringsliv hadde 31. august som eksempel et oppslag om Russlands største fiskeriselskap Norebo, et selskap som i flere omganger har gitt store pengebidrag til Putins parti Forent Russland, og som fortsatt selger fisk til McDonald. Også etter at McDonald trakk seg ut av Russland som restaurantkjede. USA og EU forsøker nå å stramme til gjennom å kriminalisere deler av virksomheten oligarkene driver. Sanksjonene som ble innført like etter invasjonen er tidligere presentert i en post på denne bloggen. Da ble det vist til erfaringer fra tidligere sanksjons-regimer som nesten uten unntak har vært lite virkningsfulle.

Finansielle sanksjoner er mer virkningsfulle. I tilfellet Russland i 2022 snakker vi om tiltak som er mer direkte rettet mot Russlands økonomi, mot bankene og landets sentralbank, og mot utlånsvirksomhet og overføring av kapital. Tiltakene omfatter blant annet eksklusjon fra det internasjonale systemet for overføring av transaksjoner, SWIFT, og fra mulighetene til å handle med amerikanske USD. SWIFT-suspensjonen førte til nærmest total-kollaps i pengeoverføringer mellom russiske banker og EU, men handelen av russisk olje og gass mellom Russland og EU er ikke rammet. Gazprombank er fortsatt tilknyttet SWIFT. Og India og Kina kjøper fortsatt russisk olje. Russland henter inn frisk kapital daglig takket være sin omfattende eksport av olje og gass. Og har fått ytterligere hjelp av prisoppgangen på olje til USD 85 per fat, som er over 90% oppgang siden 2014. Russland rammes derfor i liten grad av at valutareserver deponert i vestlige lands banker er «frosset» og utilgjengelige.

Russland svarer: Presser opp prisene på energi. Aftenposten 29. august beskriver hvordan Putin og Russland forsvarer seg mot effekten av sanksjonene ved drive opp energiprisene og samtidig skaper store utfordringer for NATO-landene i Europa. Russland struper gasstilførselen til Europa. Dette gjør de blant annet ved å brenne gass for ca. 100 millioner kroner hver dag ved Portovaya-anlegget ved grensen til Finland i sidefjorden inn mot Sankt Petersburg.  Dette er det samme anlegget som mater gassrørledningen Nord Stream som igjen fører gass til Tyskland. Prisen på gass påvirker med dagens systemer prisen på elektrisitet i Norge og hele resten av Europa og er sterkt medvirkende årsak til prisøkningen på andre varer som igjen utløser økning i sentralbankenes styringsrenter og gir høyere lånerenter i bankene. Så langt i august 2022 kan det se ut som Russlands sanksjoner mot Europa har vært mer virksomme enn de sanksjonene Europa og USA har satt i verk mot Russland, men noen mener altså at dette vil endre seg utover mot og i 2023.

Eksportkontrollen virker og vil bli stadig mer merkbar. Dette tiltaket har så langt fått liten oppmerksomhet, men redaksjonen i The Economist mener tiltakene i denne pakken fremover vil bli stadig mer betydningsfulle. Siden februar i år har vestlige land innført et system som gjør at det kreves lisens for salg av varer til Russland. Lisens-systemet omfatter produkter som kan ha både sivile og millitære bruksområder, som lasere og droner, men også chips, computere, software og komponenter til bruk i energiforsyning. Lisenser for eksport av utstyr og komponenter som dette gis nå svært sjeldent. USAs chip-eksport til Russland er redusert med 90% fra 2021 til 2022. Import av chips og andre elektroniske komponenter er helt avgjørende for Russlands egen våpen- og bilproduksjon. Så langt har dette ført til at Russland nå produserer og selger biler uten airbags og anti-lock bremser. Chip-mangel gjør det vanskelig å produsere nye betalingskort. På sikt vil, mener man, eksportrestriksjonen kunne ramme Russlands olje- og gassproduksjon. Til dette kommer at flere hundre tusen velutdannede russere har forlatt landet etter invasjonen. IMF har laget prognoser som peker mot at Russlands årlige økonomiske vekst vil være redusert til det halve i 2025-26 i forhold til prognosene som forelå før krigen.