Hvorfor har vi private bedrifter?

Ronald Coase ga svaret i 1937. Han var også opptatt av fyrlykter og radiobølger. Han mente mye om staten og offentlig styring. Noe av dette kan vi i dag finne igjen i Fremskrittspartiets politiske program.

Ronald Coase døde i 2013.Han ble 102 år gammel. Coase var ingen hvem som helst. Hans siste bokutgivelse kom i 2012. ”How China Became Capitalist” redigerte han sammen med Ning Wang, som da var forsker på bærekraft ved Arizona State University. Dette er jo interessant fortsatt i dag. Så denne boken har jeg planer om å komme tilbake til i en senere post. I 1991 fikk Coase den svenske sentralbankens minnepris i økonomi.

Hvorfor får vi nye private bedrifter? Coase stilte dette spørsmålet og ga selv svaret i en artikkel publisert i 1937. Artikkelen var et sterkt bidrag til at han fikk tildelt den allerede nevnte minneprisen i økonomi. På 30-tallet var det blant økonomer en klar oppfatning at det alltid ville være billigere å sette ut en kontrakt for å få noe gjort, enn å ansette egne folk for å gjøre jobben. De som mest effektivt kunne levere et produkt eller en tjeneste var allerede i gang med å gjøre dette, mente man. I ”The nature of the firm” hevdet Coase at når man allikevel fikk bedriftsetableringer med ansettelser, så skyldtes dette såkalte transaksjonskostnader knyttet til det å hente inn informasjon og kunnskap, til forhandlinger, til det å ta vare på forretningshemmeligheter etc. I noen tilfeller ble disse kostnadene vurdert som høyere enn kostnadene knyttet til selv å ta ansvar for ledelse og å ansette nye medarbeidere og betale lønn til disse for å gjøre jobben. I slike tilfeller ble nye bedrifter skapt, mente Coase.

Fyrlyktsøkonomi, båndbredde monopol og auksjoner. Coase var svært opptatt av hva staten skulle brukes til. Lenge var fyrvesenet og fyrlyktene et mye brukt eksempel på et offentlig gode som det ikke var hensiktsmessig å privatisere. Private firmaer kunne rett og slett ikke tjene penger på å drive fyrvesen, sa man på den tiden. Coase påpekte at fyrlykter opprinnelig var i privat eie i England og at inntektene til å drive dem der og da ble hentet inn gjennom avgifter i havnene. Det ville, ifølge Coase, ikke være noe i veien for å etablere et lignende system i datidens USA. Coase hevdet også at flere andre områder som reguleres av staten like gjerne kunne reguleres i markeder. Et av hans andre eksempler var fordeling av båndbredde til radiokanaler. Dette skjedde i 1920-årenes USA ved at Den Føderale Radiokommisjonen med hjemmel i lov fordelte kringkastingslisenser til radiostasjoner dersom «public interest, necessity or convenience would be served». Dette omfattet å bestemme hvilke bølgelengder de enkelte radiostasjoner kunne kringkaste på. Lisensene kunne ikke selges eller overføres uten kommisjonens tillatelse. Coase hevdet med styrke at kringkastingsindustrien ikke var annerledes enn industrien som produserte aviser og tidsskrifter. Offentlig regelstyrt lisenstildeling var det ingen mening i. Auksjoner for fordeling av lisenser etter mønster av kunstauksjoner var løsningen for å bruke markedet som fordelingsmekanisme. Allokering av ressurser bør bestemmes av markedskreftene heller enn å være et resultat av departementsbeslutninger og tildelinger var Coase mening med henvisning til Adam Smith.  

Transaksjonskostnader – skatt eller eiendomsrettigheter? Monopolers levetid. Coase engasjerte seg også i debatt rundt problemet med samfunnsmessige kostnader, «Social Cost», kostnader samfunnet påføres som et resultat av private selskapers virksomhet. Økonomen Cecil Pigou hadde på femtitallet etablert welfare economics som fagfelt og funnet opp begrepet eksternaliteter som raskt ble koplet til skattlegging som løsning for å velte ansvaret over på virksomhetene som forvolder ulempe eller skade på omgivelsene. Coase mente at problemet med eksternaliteter heller burde løses med bedre definerte eiendomsrettigheter. Coase er også kjent for andre økonomifaglige erkjennelser. Blant disse er monopolers «levetid» eller varighet. I et perfekt marked må aktørene holde sine priser på nivå med marginal-kostnadene. Er det bare en aktør i markedet er ikke konkurransepresset der og aktøren står fritt til å sette prisene og hente ut ekstra profitt og også til etter tid å sette ned prisene for å selge enda mer av produktet. Senere forskere i denne materien har fastslått av mekanismen i dag er virksom i markedet for iPhones og andre «merkevarer» med status.

Chicagoskolen, Thatcher og Fremskrittspartiet Coase var altså ingen tilhenger av statlig og offentlig styring. Han tilhørte den såkalte Chicagoskolen knyttet til Chicago school of economics. Dette universitetet, og miljøet av økonomer der, har vært blant de meste innflytelsesrike økonom-miljøene i verden de siste femti årene. Her arbeidet blant flere Milton Friedman og George Stigler. Begge har fått den omtalte svenske minneprisen i økonomi. Også prisvinner Friedrich Hayek holdt til ved universitetet i Chicago og samarbeidet med Milton Friedman. Friedman og Hayek var blant inspiratorene for Margaret Thatcher da hun i England utformet og gjennomførte sin økonomiske politikk, Thatcherism, på 1980-tallet. Thatcher sammen med Ronald Reagen ga betydelige bidrag til Carl I Hagens økonomiske og politiske tankegods og den økonomiske politikken Fremskrittspartietstår for med deregulering og skattekutt som sentrale elementer.