Verdi av og verdiskaping i naturen

Den økonomiske verdiskapingen (skjult og potensiell) fra verdens økosystemer ble første gang estimert i 1997. Det vitenskapelige arbeidet bak denne beregningen var del av «en bølge». Denne ble skapt av arbeidet med å sikre New Yorks vannforsyning, konservering av regnskog i Costa Rica og dyrking av gras og skog i skråninger langs Yangtze-elven i Kina.

Naturen som et utømmelig fritt gode. Forestillingen er del av vår kultur, nedarvet fra religiøse bidrag som første Moseboks formidlede velsignelse fulgt av oppfordringen: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden». Eller Adam Smiths usynlige hånd (fritt oversatt og gjengitt): «Om mennesker tillates å handle fritt, uten innblanding fra myndighetene, vil selv-interessen til handelsmenn- og kvinner som er i markedet gjøre at de konkurrere med hverandre, slik at markedet gir et positivt resultat for alle».

Den økonomiske verdiskapingen fra verdens økosystemer ble første gang estimert i 1997. Den økonomiske verdien ble da beregnet til USD 33 trillioner/år og skapte debatt både når det gjaldt grunnlaget for beregningene, nytteverdien av disse og etiske betenkeligheter ved idet hele tatt å tilordne økonomisk verdi til naturen. Initiativtakerne bak beregningen var først og fremst opptatt av å forandre holdninger til naturen ved økonomiske vurderinger og beslutninger om større natur-inngrep. De var opptatt av at natur-kapitalen som «produserer» økosystem-tjenester skulle få komme med i beregningene. Naturens bidrag til verdiskapingen ble på den tiden neglisjert i et system der tradisjonelle markedsvurderinger bestemte hva som skulle tas med i kost-nytte analysene av prosjekter med store landskaps-inngrep. Noe av kritikken av beregningene hadde opplagt sammenheng med at det totale globale bruttonasjonalprodukt i 1997 var betydelig mindre enn naturens bidrag, offisielt beregnet til «bare» USD 18 trillioner/år i 1997.

Det vitenskapelige arbeidet bak denne beregningen var del av «en bølge» som allerede hadde vært i bevegelse fra begynnelsen av 90-tallet. I 1992 underskrev forskere fra mange deler av verden en «Warning to Humanity» om risikoen for kollaps i jordens livs-understøttende systemer. I 1995 bidro en Global Biodiversity Assessment til å føre bølgen videre. Og i 2001 ble en Millennium Ecosystem Assessment lagt frem med en oppfordring til forskere world-wide om gjennomføre studier av status og trender for økosystemer og deres bidrag til samfunnet som grunnlag for politiske beslutninger om inngrep i naturen.

Bølgen ble skapt av blant annet arbeidet med å sikre New Yorks vannforsyning. Inspirasjon til økt innsats på dette fagområdet ble hentet fra tre ulike landområder og utfordringer fra slutten av 90-tallet. New Your City besluttet å investere inntil 1,5 billion USD i konservering av våtmarksområder og innføring av ny praksis for landbruks og skogbruksdrift i nedslagsfeltet for vannkildene byen hentet sitt drikkevann fra. Slik sikret de fremtidig vannforsyning. Alternativet var å bygge et renseanlegg for filtrering av drikkevann til en kostnad på mellom 6 og 8 billioner USD. Costa Rica valgte i sin tid å betale grunneiere for å konservere og reetablere regnskog for å sikre vannkraft produksjon, landskapsopplevelser og å bidra til redusert global oppvarming. Kina besluttet til samme tid å betale mer enn 120 millioner bønder for arbeidet med å restaurere skog og gressmarker i skråninger langs Yangtze-elven for å redusere risikoen for fremtidige flommer. Alle disse er  investeringer i økosystem-tjenester (PES = Payments for Ecosystem Services) som fremdeles virker i dag og har vært inspirasjon for nye PES programmer og en orientering bort fra fokus på symptomer til fokus på årsaker.

Denne posten er i hovedsak en fritt oversatt forkortelse av deler av en artikkel i Nature Volume 606 fra juni i år: «25 years of valuing ecosystems in decisions» av Gretchen C. Daily og Mary Ruckelshaus. Artikkelen inneholder flere referanser til prosjekter av nyere dato. Den fortjener et bredt publikum og dette er mitt bidrag til det. Dette som en oppfordring til å spre posten eller artikkel-referansen videre.