Den økonomiske
verdiskapingen (skjult og potensiell) fra verdens økosystemer ble første gang estimert i 1997. Det
vitenskapelige arbeidet bak denne beregningen var del av «en bølge». Denne ble
skapt av arbeidet med å sikre New Yorks vannforsyning, konservering av regnskog
i Costa Rica og dyrking av gras og skog i skråninger langs Yangtze-elven i
Kina.
Naturen som et utømmelig fritt gode. Forestillingen er del
av vår kultur, nedarvet fra religiøse bidrag som første Moseboks formidlede velsignelse
fulgt av oppfordringen: «Vær fruktbare og bli mange, fyll
jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over
fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden». Eller Adam
Smiths usynlige hånd (fritt oversatt og gjengitt): «Om mennesker tillates
å handle fritt, uten innblanding fra myndighetene, vil selv-interessen til handelsmenn-
og kvinner som er i markedet gjøre at de konkurrere med hverandre, slik at
markedet gir et positivt resultat for alle».
Den økonomiske verdiskapingen
fra verdens økosystemer ble første gang estimert i 1997. Den økonomiske verdien ble da beregnet
til USD 33 trillioner/år og skapte debatt både når det gjaldt grunnlaget for
beregningene, nytteverdien av disse og etiske betenkeligheter ved idet hele
tatt å tilordne økonomisk verdi til naturen. Initiativtakerne bak beregningen var
først og fremst opptatt av å forandre holdninger til naturen ved økonomiske
vurderinger og beslutninger om større natur-inngrep. De var opptatt av at
natur-kapitalen som «produserer» økosystem-tjenester skulle få komme med i
beregningene. Naturens bidrag til verdiskapingen ble på den tiden neglisjert i
et system der tradisjonelle markedsvurderinger bestemte hva som skulle tas med
i kost-nytte analysene av prosjekter med store landskaps-inngrep. Noe av
kritikken av beregningene hadde opplagt sammenheng med at det totale globale bruttonasjonalprodukt
i 1997 var betydelig mindre enn naturens bidrag, offisielt beregnet til «bare» USD
18 trillioner/år i 1997.
Det vitenskapelige
arbeidet bak denne beregningen var del av «en bølge» som allerede hadde vært i
bevegelse fra begynnelsen av 90-tallet. I 1992 underskrev forskere fra mange
deler av verden en «Warning to Humanity» om risikoen for kollaps i jordens
livs-understøttende systemer. I 1995 bidro en Global Biodiversity Assessment
til å føre bølgen videre. Og i 2001 ble en Millennium Ecosystem Assessment lagt
frem med en oppfordring til forskere world-wide om gjennomføre studier av
status og trender for økosystemer og deres bidrag til samfunnet som grunnlag
for politiske beslutninger om inngrep i naturen.
Bølgen ble skapt av blant annet arbeidet med å sikre New Yorks
vannforsyning. Inspirasjon til økt
innsats på dette fagområdet ble hentet fra tre ulike landområder og
utfordringer fra slutten av 90-tallet. New Your City besluttet å investere inntil
1,5 billion USD i konservering av våtmarksområder og innføring av ny praksis
for landbruks og skogbruksdrift i nedslagsfeltet for vannkildene byen hentet
sitt drikkevann fra. Slik sikret de fremtidig vannforsyning. Alternativet var å
bygge et renseanlegg for filtrering av drikkevann til en kostnad på mellom 6 og
8 billioner USD. Costa Rica valgte i sin tid å betale grunneiere for å
konservere og reetablere regnskog for å sikre vannkraft produksjon, landskapsopplevelser
og å bidra til redusert global oppvarming. Kina besluttet til samme tid å
betale mer enn 120 millioner bønder for arbeidet med å restaurere skog og
gressmarker i skråninger langs Yangtze-elven for å redusere risikoen for
fremtidige flommer. Alle disse er investeringer
i økosystem-tjenester (PES = Payments for Ecosystem Services) som fremdeles
virker i dag og har vært inspirasjon for nye PES programmer og en orientering
bort fra fokus på symptomer til fokus på årsaker.
Denne posten er i hovedsak en fritt oversatt forkortelse av deler av en artikkel i Nature Volume 606 fra juni i år: «25 years of valuing ecosystems in decisions» av Gretchen C. Daily og Mary Ruckelshaus. Artikkelen inneholder flere referanser til prosjekter av nyere dato. Den fortjener et bredt publikum og dette er mitt bidrag til det. Dette som en oppfordring til å spre posten eller artikkel-referansen videre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar