Hva har Inge K. Hansen og Donald Trump felles?

Inge K. Hansen mener vi ikke kan bruke mer og mer penger på offentlig sektor – på det private næringslivets bekostning. Vi svekker verdiskapingen. Det offentlige bør sette seg som mål å redusere staber og byråkrati. Men hva er verdiskaping og hvor skapes verdiene? Undervurderer vi verdiskaping i offentlig sektor? Og ligner Hansen litt på Trump?

Vi kan ikke bruke mer og mer penger på offentlig sektor – på det private næringslivets bekostning. Resultatet blir dramatisk svekket verdiskaping. Inge K. Hansen, tidligere konsernsjef i Aker Kværner med bakgrunn som konstituert konsernsjef i Statoil før han ble hentet til Aker Kværner. I dag er han styreleder i Gjensidige i en alder av 76 år. I sine yngre år var han håndballspiller på høyt nivå, og også med på det norske landslaget. I Dagens Næringsliv 26. oktober i år skrev han i et innlegg om «Urovekkende dårlig næringslivsforståelse». «Vi kan ikke bruke mer og mer penger på offentlig sektor – på det private næringslivets bekostning. Resultatet blir dramatisk svekket verdiskaping». Og videre: «Regjeringens forslag til statsbudsjett og den pågående politiske behandlingen av det viser hvor virkelighetsfjernt stortingsflertallet er». Han viser senere til økonomiprofessor Einar Lie som i en kronikk skal ha skrevet at «Ikke i noen sammenlignbare land er like mange ansatt i offentlig sektor. Offentlige utgifters andel av BNP for Fastlands-Norge passerte 60 prosent før pandemien, og tallet vil fortsette å øke». Hansen skriver videre at «Hele 700.000 personer står utenfor arbeidslivet fordi de offentlige støtteordningene i Norge er så gunstige. Altfor mange av disse har rett og slett ikke behov for å jobbe». Allerede 1. november er han på ny på plass i DNs spalter og gjentar sitt budskap.

Det offentlige bør sette seg som mål å redusere staber og byråkrati med 25 prosent innen tre år. I Aftenposten 30. november går Hansen videre i sine refleksjoner rundt utfordringene i det norske samfunnet i en kronikk med tittelen "Offentlig forbruk og sløseri truer den norske velferdsstaten". Her viser han spesielt til «graverende eksempler» fra Oslo kommune som prosjektene for å føre vann til drikkevannsforsyningen fra Holsfjorden og prosjektet Fornebubanen der byutviklingen på Fornebulandet skal knyttes til T-banen på Majorstua i Oslo. Han mener at «Oslo kommune har ikke kompetanse eller forutsetninger for å kunne lede slike store prosjekter». Han avslutter med «oppsummert mener jeg at det offentlige bør sette seg som mål å redusere staber og byråkrati med 25 prosent innen tre år og la ledelsene få lov til å lede».

Hva er verdiskaping og hvor skapes verdier? Hansen mener hans forslag vil frigjøre menneskelige ressurser «som kan brukes mye bedre andre steder. Og ikke minst vil det frigjøre penger som kan anvendes der vi trenger dem aller mest – nemlig innenfor skole, helse og eldreomsorg». Jeg klarer etter dette ikke å forstå Hansen annerledes enn at han mener private initiativ og privat virksomhet, er mer effektive verdiskapere enn offentlig sektor. Jeg, for min del, er av den oppfatning at offentlig sektor står for en betydelig verdiskaping som ofte undervurderes i diskusjoner om verdiskaping og særlig om vi ikke løfter tilbakeblikket for å se hvorfor samfunnet vårt er som det er. Hansen nevner skole, helse og eldreomsorg der det offentlige opplagt skaper verdier, også ved universitetene, så denne delen av offentligheten skal jeg la ligge.

Undervurdert verdiskaping i offentlig sektor? Når Norge i dag har et oljefond kalt «Statens pensjonsfond utland» skyldes dette at fremsynte politikere og byråkrater fikk utformet og vedtatt et regime rundt norsk oljevirksomhet som sikret at verdiskapingen også skulle komme samfunnet, utenom oljeindustrien, til gode. Hansen var en stund sentral i Statoil, så dette kjenner han godt til. Han nevner også vannforsyning. Det er et interessant område. Folkehelseinstituttet er aktuelt for innsparinger for tiden. «Byråkrater» fra dette instituttet var i sin tid helt avgjørende for at vi i dag har en vannforsyning som gjør at vi kan drikke vann direkte fra vannkranene. Dette gjorde de ved å sikre at kommunene fikk klausulert områder rundt vannkildene, ofte i konflikt med lokale næringslivsinteresser. Samtidig utviklet instituttet norske krav til renseanleggene. Når vi i dag har offentlige strandområder med badeplasser åpne for allmenheten de fleste steder i landet er dette en verdi skapt av byråkrater og politikere på 60-tallet i forrige århundre. De ga oss «strandplanloven» til kraftige protester fra private interesser. Når man kan stupe fra Stupetårnet på Hamar ut i Mjøsa og svømme til stranda, og gjøre det igjen uten å bli syk av det, er det fordi politikere og byråkrater klarte å organisere Mjøs-aksjonen som berget Mjøsa, og etter hvert også mange andre elver, vassdrag og fjorder fra et regime som arbeidet etter prinsippet «The Solution to Pollution is Dilution». Når staten i dag er stor eier i DNB er det fordi byråkrater og politikere tilbake i tid organiserte en redningsoperasjon for å berge DnC fra konkurs. Når staten har eierinteresser i avansert industriell virksomhet på Kongsberg og Raufoss er det fordi politikere og byråkrater var fremsynte nok til, på samfunnets vegne, å sikre at når den statlig eide forsvarsindustrien ble avviklet så ble noen verdier holdt tilbake samtidig som man sikret lokalsamfunnet rundt. Listen over slik offentlig verdibevaring og verdiskaping er mye lengre og har vært av stor betydning for at vi har klart å opprettholde en spredt bosetning med livskraftige tettsteder og byer, noe som også er en verdi i seg selv. Det politikere og offentlig ansatte byråkrater bak denne verdiskapingen.

Hansen og Trump. Donald Trump har nylig presentert det han kalte en "National Greatnes Agenda" for 2024 et slags program for hans neste presidentperiode. I innledningen heter det at “This will be our campaign, all together, because the only force strong enough to beat the massive corruption we are up against is you, the American people". En ny Trump-administrasjon vil ifølge Trump systematisk bringe velstand, helse og suksess tilbake for middelklassen etter at han blir valgt for en ny fireårsperiode fra 2024. Trumps retorikker er i for ham kjent stil og langt mer grovkornet enn Hansens. Men slik jeg ser det skal man ikke ha lest mye av nåtidens politiske retorikk for å tenke at Hansen stimulerer noen av de samme tankene hos utvalgte lesere av Dagens Næringsliv og Aftenposten: Behovet for det Trump omtaler som behovet for å Drain "The Swamp» som er hans karakteristikk av offentlig forvaltning i USA og det han vil gjøre der. Norsk offentlig forvaltning er ikke der at vi her hos oss har et slikt behov, slik jeg ser det. En 25% reduksjon over 3 år er kanskje mindre enn det Trump ønsker seg i USA, men det er dramatisk og vil ganske sikkert redusere "det offentliges" evne til fremtidig verdiskaping til det beste for landet, og ikke minst privat næringsliv og den verdiskaping som skapes der.