Warren Bennis on Corporate Leadership vs. Peter Drucker on Management. Manageren har blikket festet på bunnlinjen, mens lederen fester blikket på horisonten.
Warren
Bennis: The man who invented the study of corporate leadership. Da Warren Bennis døde i
august 2014, 89 år gammel, ble han omtalt som et «Leading light» og «The man
who invented the study of corporate leadership» i The Economist. Bennis skrev i
løpet av sitt voksne liv 30 bøker om lederskap blant disse var klassikeren «On
Becoming a Leader» som ble utgitt i 1989. Han fungerte som rådgiver for flere amerikanske
presidenter blant disse var John F. Kennedy og Ronald Reagan. Bennis mente at
ledere ikke var fødte ledere, men at de ble ledere ved å utvikle et sett av
egenskaper som man kunne tilegne seg gjennom hardt arbeid. Ledere måtte innta
rollen sin som ledere på samme måte som skuespillere gjør. De må lære seg å se
seg selv slik andre gjør, men også gjennomgå en prosess som best kan
sammenlignes med det å bli et «fully integrated human beeing». Selv hadde han
brukt en liten formue på psykoanalyse som student, og astrologi da han senere var
blitt professor og skrev en avhandling med tittelen «Still Surprised».
Peter
Drucker on Management vs. Warren Bennis on Leadership. Peter Drucker, som er
presentert tidligere på denne bloggen, er omtalt som den som oppfant «Management»
eller ledelse som disiplin. Bennis omtales tilsvarende som den som oppfant «Leadership»
eller på norsk lederskap. Ledere som praktiserte lederskap var ifølge Bennet kompetente
på fire områder: Lederskap gjennom oppmerksomhet og forpliktelse i relasjonene
mellom seg og de som arbeidet for og sammen med dem. Lederskap med mening
ved å være dyktige formidlere i stand til å forenkle det komplekse og
fremstille utfordringer med enkle bilder og i enkelt språk. Lederskap
gjennom tillitsfullhet ved å være konsistente i dialogen med kolleger og
andre når det gjelder egne hensikter slik at også de som måtte være uenige
respekterer dette. Lederskap i egen utvikling ved å identifisere og
utnytte fullt ut egne sterke sider og samtidig erkjenne egne svakheter og søke
å utvikle slike sider av seg selv til det bedre.
Manageren
har blikket festet på bunnlinjen, mens lederen fester blikket på horisonten. For ytterligere å
klargjøre skillet mellom en leder som bedriver ledelse, eller management, og en
leder som praktiserer lederskap presenterte han en elleve punkt lang liste over
det han mente skilte management og lederskap. Manageren administrerer mens en ledere
som praktiserer lederskap innoverer. Manageren kopierer mens lederen er
original. Manageren vedlikeholder, mens lederen utvikler. Manageren fokuserer
på systemer og struktur, mens lederen fokuserer på mennesker. Manageren kontrollerer,
mens lederen inspirerer tillit. Manageren har kortsiktig perspektiv, mens
lederen har et langsiktig perspektiv. Manageren spør hvordan og når, mens
lederen spør hva og hvorfor. Manageren har blikket festet på bunnlinjen, mens
lederen fester blikket på horisonten. Manageren aksepterer status quo, mens
lederen utfordrer status quo. Manageren er den klassisk flinke soldat, mens lederen
er seg selv. Manageren gjør de ting riktig, mens lederen gjør de rette tingene.
Dette var en bra gjennomgang!
SvarSlettOg for å gjøre det enda mer komplett kan man ta med også Meredith Belbin og hans fokus på teamroller og behovet for alle roller for at det teamet som ledes skal være komplett.
Erkjennelse av forskjeller, kartlegge og utnytte dem i et godt lederskap.