Meningskontroll, Gaslighting og Gaslighters

 

Å ta vare på egen oppfatning. Hvordan kan du ta vare på din egen oppfatning av virkeligheten når den blir bestridt av andre? Utgangspunktet er at ingen av oss ser tilværelsen akkurat som den er. Hjernen prosesserer bare deler av den informasjonen som sansene våre fanger opp. Hjernen fyller ut det som «mangler» og gjør dette hele tiden med bakgrunn i tidligere erfaringer som stadig oppdateres i lys av ny informasjon. Den tilværelsen vi opplever blir til i en dialog mellom hva vi mottar fra våre sanser kombinert med erfaringene vi har i å veve sammen en fortelling om virkeligheten som synes fornuftig for oss. Dette ifølge Mazviita Chirimuuta som forsker og underviser i persepsjon og hjernefunksjoner ved Universitetet i Edinburg..

«Gaslighting» og «gaslighters». Begrepet «gaslighting» er inspirert av et skuespill med tittelen «Gaslight» tilbake fra 1938, med Ingrid Bergman i en hovedrolle. Skuespillet ble senere til film med Diana Wynyard og etter det ny film med Ingrid Bergman. Denne forteller om en mann som overbeviser sin kone om at hun er i ferd med å bli gal. Han dimmer lyset i leiligheten, det var gasslamper den gang, og flytter rundt på inventaret samtidig som han hevder at hun innbiller seg skifter i lyssettingen og har glemt at hun selv har flyttet gjenstandene i leiligheten. Filmens handling dekker mer enn dette, men det er mindre vesentlig her. Rollen mannen spiller er senere blitt til betegnelsen «Gaslighter», en som med spekulative hensikter søker å påvirke deg til å oppfatte og mene noe annet enn det du i utgangspunktet har som oppfatning. Det han søker å gjøre kalles i dette universet gaslighting.

Trump som gaslighter eller? Komiker og programvert John Oliver uttalte etter en opplevelse noen tid tilbake at han var på nippet til å måtte erkjenne at: «Jeg vet at du tar feil, men du er mer selvtrygg i din løgn enn jeg er i sannheten (fritt oversatt)». Han hadde hatt en dialog med daværende President Trump på Twitter der Trump (eller en av hans Twittrere) i utgangspunktet hevdet at han, Trump, hadde avvist en invitasjon til å delta i showet til Oliver som han samtidig karakteriserte som «very boring and low-rated». Oliver mente selv at han aldri hadde invitert Trump. Men Trump på sin side hevdet at han var blitt invitert flere ganger og alle ganger hadde sagt nei. Oliver begynte, etter eget utsagn, til slutt å lure på om han selv hadde glemt noe.

The Gaslight Effect. Robin Stern ved The Yale Center for Emotional Intelligence har skrevet boken The Gaslight Effect. Hun sier at det er vanskelig å forholde seg til utsagn av typen: Det må være noe galt med deg når du tenker som du gjør!». Du vil kunne komme til å stille deg spørsmålet: «er det noe galt med meg?». Men dette spørsmålet, er det ifølge Stern, ytterst vanskelig å svare på selv, på egne vegne. «Gaslightere» bryr seg ikke om hva de de ønsker å manipulere mener, hevder Stern. De er sikre på at de vet hva som er rett og galt og holder fast ved det.

Hvorfor er dette viktig? Vi har nylig vært igjennom en amerikansk valgkamp der begge sider beskyldte «de andre» for å lyve for å vinne politisk. I slike situasjoner vil mange finne det vanskelig å vite hvem man skal tro på. Fake news er blitt en vanlig betegnelse. Det sås tvil om klimaendringene er reelle, om smittetallene og dødstallene som følge av den pågående pandemien er pyntet på eller overdrevne. «When you feel like there’s something wrong in the conversation, it’s usually because there is», sier Stern. En annen rådgiver på feltet, Andrew Spear, gir følgende råd om å stå i det når du møter Gaslightere: Ta vare på din egen selvtillit og innsikt. Forlang sterke beviser før du endrer mening. Tviler du, konferer med mer enn en, du stoler på. Ikke la deg forlede av følelser av underlegenhet.

Denne posten er en sterkt forkortet og fritt oversatt gjengivelse av en artikkel i New Scientist fra 30. januar i år. Andre poster på denne bloggen, som kan være av interesse, tar opp emosjonell intelligens, adaptiv intelligens, transaksjonsanalyse. Dette kan være nyttige i studiet av seg selv og motstandskraft mot gaslightning. Se også behovshierarki som kanskje styrer noen av oss mer enn vi liker å tenke på.