Søk i denne bloggen

onsdag 3. februar 2021

Fra IQ til Adaptiv Intelligens og bedre utsikter for verden vi lever i


 









IQ ble etablert som det som måles i IQ-tester. Vi må bort fra denne trangsynte, selv-oppfyllende oppfatning av hva det innebærer å være intelligent mener Robert Sternberg. Vi må fremover tenke og måle intelligens på en måte som bidrar til å oppfylle positive kollektive mål og det grønne skiftet. han introduserer alterntaivet Adaptiv Intelligens (AI) som måles på dimensjonene Kreative egenskaper, Analytiske egenskaper, Praktiske ferdigheter og Klokskapsbaserte kunnskaper. 

Den første IQ-testen var ment som hjelpemiddel for å gjøre barn smartere. Robert Sternberg går i en såkalt «Cover story» i New Scientist 16. januar i år tilbake i historien til Alfred Binet og Frankrike i 1905. Binet utviklet da en test som var ment for å hjelpe barn til å bli smartere. Slik kunne de, mente Binet, få muligheter senere i livet uavhengig av hvilken sosial klasse de kom fra. I historien, i ettertid, omtales Binets test som den første IQ-testen. Her følger en kort sammenfattet og litt fri fremstilling av Sternbergs synspunkter.

Generell intelligens blir etablert som det som måles med IQ-tester. I forkant av Binets test for barn hadde engelskmannen Charles Spearman i 1904 observert at alle testene han brukte får å måle mentale ferdigheter syntes å gi stort sett samme resultater. Han konkluderte ut fra dette med at det han målte var en slags generell intelligens. Med det var ideen født som senere førte til utviklingen av de første «IQ-testene». Data som ble fremskaffet gjennom disse testene førte til utvikling av teorier om intelligens og hva det måtte være. Istedenfor å fremstå som et hjelpemiddel for å åpne muligheter for flere, slik Binet tenkte, ble disse testene noe som stengte for muligheter. Sternberg mener også at de faktisk var betydningsfulle i det å opprettholde forskjeller mellom mennesker og grupper av befolkningen. 

IQ, klimakriser og pandemier. Det er på tide vi gir slipp på vår trangsynte, antikvariske og selv-oppfyllende oppfatning av hva det innebærer å være intelligent slik vi måler det gjennom IQ-tester og det som ligner, mener Sternberg. Denne forestillingen er et viktig bidrag til at vi nå opplever en almenningens tragedie. Priviligerte menneskers ensidige fokus på egen individuell suksess og tilsvarende forventninger på sine barns vegne, har gjort mange blinde for den skaden vi påfører vår kollektive velstand, hevder Sternberg.

Intelligens for positiv kollektiv måloppnåelse. Vi må tenke og måle intelligens på en måte som bidrar til å oppfylle positive kollektive mål. Klarer vi ikke dette skiftet vil vi få galopperende klimaendringer, pandemier, forurensning og konfrontasjoner mellom mennesker og folkegrupper som blir offer for disse problemene. Som alternativ til IQ-målinger, målt med tvilsomme tester, bør vi utvikle forståelse for at intelligens er mye mer enn det som måles i slike tester. Sternberg foreslår Adaptiv Intelligens som et alternativ. 

Adaptiv intelligens måles på fire dimensjoner. Kreative egenskaper som vi bruker for å utvikle nye, meningsfulle og brukelige og ideer. Analytiske egenskaper basert på en bred kunnskapsplattform. Praktiske ferdigheter som vi bruker når vi skal realisere våre ideer og overtale andre til å se at de er verdifulle i forhold til mål det er viktig for oss sammen å realisere. Klokskapsbaserte kunnskaper som sikrer oss at våre ideer bidrar til felleskapets beste, på kort og lang sikt, ved å balansere våre og andres reelle og vesentlige interesser. 

Covid 19 vaksinen som eksempel. Sternberg viser til utviklingen av covid 19 vaksinene som eksempler på utvikling som forutsatte alle disse former for intelligens. Utviklingen av en ny mRNA-basert vaksine krevde kreativ tenking. Utprøving av vaksinene for å sikre at de var virksomme og trygge krevde analytisk intelligens. Praktisk intelligens måtte til for å rigge produksjonen av vaksinene for en målgruppe som etter hvert var hele vår verdens befolkning. Klokskap er i den siste fasen nødvendig for å forstå at vaksinene møter mennesker med forskjellige interesser. Noen er redde for vaksiner. Noen er prinsipielle motstandere av vaksiner av personlige eller religiøse grunner. Dette gjør gjennomføring av vaksineprogrammer til en egen utfordring i kampen for å bekjempe epidemier.

Artikkelen i New Scientist er en introduksjon til Sternbergs kommende bok «Adaptive Intellligence. Surviving and thriving in times of uncertainty» som blir sluppet i februar. Man kan vel tenke at det er litt drøyt å gi IQ-tester skylden for klimakrisen, men ellers er det mange spennende synspunkter i artikkelen.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar