Alle mellomledere! Foren dere! Noen vil plassere dere på museum.

 

Dagnes Næringsliv åpnet i 2021 for debatt om ledelse. Synspunktene her var: Vi har en ledelsesindustri som lever av å hevde at ledelse, og ledere, er viktig selv om ledelse egentlig er ganske enkelt. Mellomlederen hører hjemme på museum, det er selvledelse som gjelder. «Tjenende lederskap, agile team, psykologisk trygghet, nettverksorganisering, aktiv tilbakemeldingskultur og lignende temaer» er viktige ledertemaer, og vi trenger mellomledere.

Hva bidrar egentlig ledelsesindustrien med? Det begynte med at Tom Karp, professor ved høyskolen i Kristiania 4. januar i Dagens Næringsliv. Han beskrev «en ledelsesindustri som har som agenda å hevde at ledelse, og ledere, er viktig. Ledelsesindustrien består, ifølge Karp, av ledere, styrene de sitter i, ledelseskonsulenter, hodejegere, ledelsesforskere, handelshøyskoler, inkludert hans egen skole, og medier som DN. Han hevder videre at omfanget vitenskapelige artikler om ledelse har eksplodert de siste 20 årene uten at ny viten er blitt tilført fagområdet. Ledelse er kort fortalt, skriver han, å løse oppgaver i samhandling med medarbeidere, å gjøre de små grepene som skaper fremdrift og utvikling hver dag.

Tid for selvledelse og å plassere mellomlederen på museum! Trine Larsen, hodejeger og partner, var åpenbart inspirert av Karp når hun 18. januar, i samme avis skrev at «mellomlederen hører hjemme på museum – lenge leve selvlederen». Selvledelse kan alle få til. Selvledelse er evnen til å styre eget arbeid utvikling. Det er slike mennesker vi trenger, ifølge Larsen, «når vi alle, hver dag, må ta avgjørelser av betydning for vår bedrift». «Når alt endres i en takt vi ikke tidligere har sett, er det helt avgjørende at en ikke må eskalere alle beslutninger i et hierarkisk system». Når jobbhverdagen er mobil og fleksibel må alle ansatte i enhver bedrift kunne lede seg selv. Fagkompetanse og personlige egenskaper er viktigere enn utgåtte ledelsesteorier.

Tilsvar fra «ledelsesindustrien». Den 22. januar meldte representanter for «ledelsesindustrien" seg på i meningsutvekslingen. Tore Hillestad og Trond Søreide er ifølge seg selv opptatt av å forske på ledelse, heve kompetansen til ledere og hjelpe organisasjoner til å skape andre resultater. «Tjenende lederskap, agile team, psykologisk trygghet, nettverksorganisering, aktiv tilbakemeldingskultur og lignende temaer» er temaer som inngår i deres forskning, undervisning og formidling. Kunnskapsmedarbeidere må ta større ansvar for å lede selv, men mellomlederen har fortsatt viktige funksjoner og oppgaver knyttet til å kommunisere strategier, prioritere utvikling, balansere daglig drift, koble sammen kompetanse og løse konflikter m.m.

Mellomlederen trengs, men må ikke mele sin egen kake! Foreløpig siste innlegg i denne avisdebatten er signert Torgeir Flatjord og datert 30. januar. Han henter inspirasjon fra Jan Carlzon som i i 1985 var konsernsjef i SAS og utga boken «Riv pyramidene». SAS var på 80-tallet i krise, slik selskapet er nå. Carlzons grep var kort fortalt, å gå forbi sjiktet av mellomledere, og å gå ut blant de ansatte, de som var i frontlinjen mot selskapets kunder. Han formidlet personlig hva som sto på spill. Ifølge Flatjord var mellomlederskiktet i SAS der at «Jeg og mitt» overskygget «vi og vårt». Hans konklusjon er etter denne svingen tilbake til 80-tallet at vi fortsatt trenger mellomledere, men ikke slike som først og fremst meler sin egen kake. Men hva var egentlig Carlzon opptatt av i 1985?