Det finnes
sjelden forskning som dekker akkurat den problemstilling det
skal tas beslutninger om. Man bygger derfor ofte i tillegg på kunnskap som hentes fra tidligere undersøkelser og forskning. Forskerne William J. Sutherland og David Spiegelhalter, begge fra Universitetet
i Cambridge, UK, og Mark Burgman fra
Universitetet i Melbourne, Australia, laget i 2013 en liste over 20
konsepter som man bør ha en forståelse for når man skal vurdere om man kan bruke
forskningsresultater som grunnlag for beslutninger.
Forskjeller
og tilfeldigheter skaper variasjon. Forskning er ofte rettet mot å avdekke
årsaker til en utvikling vi observerer. Som oftest må vi akseptere at det
finnes flere årsaker som sammen gir en utvikling. Klimaendringene er ikke alene
om å påvirke for eksempel endringer i fuglepopulasjoner og det er ikke alltid
enkelt å fastslå hvor betydningsfulle klimaendringene er i forhold til andre
forhold som påvirker fugler.
Ingen
målinger er eksakte. I noen tilfeller kan målefeilene være store i
forhold til de resultatene som presenteres. Dersom den økonomiske
veksten i siste måned er rapportert å være + 0.13 %, som ikke er mye mer null vekst, er det mulig at realiteten faktisk er et tilbakeslag. ”Veksten” kan altså nesten like gjerne være negativ.
Forskningsdesign
påvirker resultater. Hvordan undersøkelser er lagt opp, forskningsdesignet, er av betydning for
resultatet. En valgundersøkelse gjort på gaten, på internett eller via telefon kan gi forskjellige resultater fordi man spør under forskjellige omstendigheter og treffer ulike grupper av befolkningen. Dette kompliseres ytterligere ved
at resultatene som offentliggjøres også kan påvirke befolkningens svar på undersøkelser i neste omgang.
Mange
observasjoner/målinger er oftest bedre enn få. Et gjennomsnitt
hentet fra et stort utvalg eller mange
observasjoner vil normalt si mer enn et gjennomsnitt av få observasjoner. Særlig når det fenomen som observeres har store naturlige variasjoner. Der man har forsket på hvordan en medisin virker på mennesker vil vi kunne stå overfor slike store naturlige variasjoner.
Korrelasjon
betyr ikke nødvendigvis kausalitet. Korrelasjonen mellom to fenomener
eller forhold kan være tilfeldig eller et resultat av et tredje forhold som
påvirker begge de to første. Korrelasjon er ikke det samme som kausalitet. Noen økologer mente for eksempel i et tilfelle at giftige
alger drepte fisk i en fjord nedstrøms en elv. Senere oppdaget man at
algeveksten ble forårsaket av den døde fisken. Det var ikke algene som drepte
fisken.
Ekstrapolering ut over
datamateriale er risikabelt. Mønstre man finner mellom topp- og bunnverdier i et
datamateriale kan ikke uten videre overføres til området utenfor topp- og
bunnverdiene. Det er f.eks. vanskelig å forutse et økologisk systems
respons på klimaforandringer når disse skjer raskere enn det vi så langt har
erfaringer med.
Relevans setter grenser for generalisering. Hvor relevant en
forskningsstudie er i et spesielt tilfelle er avhengig av hvor like
betingelsene var for forskningen sammenlignet med det tilfelle resultatene skal
brukes på. Resultater av studier av dyr kan ikke uten videre
brukes på mennesker.
Følelser
influerer risikopersepsjon. Risiko er sannsynlighet
for at en hendelse inntreffer multiplisert med konsekvensene av hendelsen.
Menigmanns opplevelse av risiko er imidlertid ofte
mer preget av omfanget av konsekvensene enn av sannsynligheten for at hendelsen
inntreffer. Risikoen ved å bo nær en atomreaktor overdrives world wide. Motsatt
er man, i alle fall i USA, tilbøyelig til å undervurdere risikoen ved å
oppbevare håndvåpen hjemme.
Avhengighet
endrer risiko. Man kan med en viss grad av presisjon kalkulere risikoen
for enkelthendelser innenfor et gitt tidsrom. Men om ulike hendelser utløses av
hverandre øker sannsynligheten for at de vil opptre. For eksempel der
vind eller tungt regn skaper flom som hindrer hjelpemannskaper i komme frem til
katastrofeområder. Kollapsen i kredittmarkedet i 2008 var en slik samling av
uheldige omstendigheter som ga en risiko hinsides den man på forhånd hadde
regnet seg frem til.
Forskere
er mennesker. Forskere har en klar egeninteresse i å rapportere sitt arbeid
av hensyn til status og finansiering av videre forskning. Dette kan lede til
selektiv rapportering og til overdrivelse av betydning av
forskningsresultatene. De vanlige fagfellevurderingene er ikke alltid garanti
god nok for at dette ikke skjer.
Dette var ti utvalgte av de nevnte forfatternes i alt 20 viktige konsepter. Vil du ha med
det hele finner du den originale artikkelen på
tidsskriftet Natures nettside.
Andre relevante poster på denne bloggen, når vi først er innom et tema som dette, kan være "Perspektivmelding og andre perspektiver" og "Fra kaos til mening med Darwin".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar