Forskningsbaserte beslutninger - Noen spørsmål å stille

 

Det finnes sjelden forskning som dekker akkurat den problemstilling det skal tas beslutninger om. Man bygger derfor ofte i tillegg på kunnskap som hentes fra tidligere undersøkelser og forskning. Forskerne William J. Sutherland og David Spiegelhalter, begge fra Universitetet i Cambridge, UK, og Mark Burgman fra  Universitetet i Melbourne, Australia, laget i 2013 en liste over 20 konsepter som man bør ha en forståelse for når man skal vurdere om man kan bruke forskningsresultater som grunnlag for beslutninger.

Forskjeller og tilfeldigheter skaper variasjon. Forskning er ofte rettet mot å avdekke årsaker til en utvikling vi observerer. Som oftest må vi akseptere at det finnes flere årsaker som sammen gir en utvikling. Klimaendringene er ikke alene om å påvirke for eksempel endringer i fuglepopulasjoner og det er ikke alltid enkelt å fastslå hvor betydningsfulle klimaendringene er i forhold til andre forhold som påvirker fugler.

Ingen målinger er eksakte. I noen tilfeller kan målefeilene være store i forhold til de resultatene som presenteres. Dersom den økonomiske veksten i siste måned er rapportert å være + 0.13 %, som ikke er mye mer null vekst, er det mulig at realiteten faktisk er et tilbakeslag. ”Veksten” kan altså nesten like gjerne være negativ.

Forskningsdesign påvirker resultater. Hvordan undersøkelser er lagt opp, forskningsdesignet, er av betydning for resultatet. En valgundersøkelse gjort på gaten, på internett eller via telefon kan gi forskjellige resultater fordi man spør under forskjellige omstendigheter og treffer ulike grupper av befolkningen. Dette kompliseres ytterligere ved at resultatene som offentliggjøres også kan påvirke befolkningens svar på undersøkelser i neste omgang.

Mange observasjoner/målinger er oftest bedre enn få. Et gjennomsnitt hentet fra et stort utvalg eller mange observasjoner vil normalt si mer enn et gjennomsnitt av få observasjoner. Særlig når det fenomen som observeres har store naturlige variasjoner. Der man har forsket på hvordan en medisin virker på mennesker vil vi kunne stå overfor slike store naturlige variasjoner.

Korrelasjon betyr ikke nødvendigvis kausalitet. Korrelasjonen mellom to fenomener eller forhold kan være tilfeldig eller et resultat av et tredje forhold som påvirker begge de to første. Korrelasjon er ikke det samme som kausalitet. Noen økologer mente for eksempel i et tilfelle at giftige alger drepte fisk i en fjord nedstrøms en elv. Senere oppdaget man at algeveksten ble forårsaket av den døde fisken. Det var ikke algene som drepte fisken.

Ekstrapolering ut over datamateriale er risikabelt. Mønstre man finner mellom topp- og bunnverdier i et datamateriale kan ikke uten videre overføres til området utenfor topp- og bunnverdiene. Det er f.eks. vanskelig å forutse et økologisk systems respons på klimaforandringer når disse skjer raskere enn det vi så langt har erfaringer med.

Relevans setter grenser for generalisering. Hvor relevant en forskningsstudie er i et spesielt tilfelle er avhengig av hvor like betingelsene var for forskningen sammenlignet med det tilfelle resultatene skal brukes på. Resultater av studier av dyr kan ikke uten videre brukes på mennesker.

Følelser influerer risikopersepsjon. Risiko er sannsynlighet for at en hendelse inntreffer multiplisert med konsekvensene av hendelsen. Menigmanns opplevelse av risiko er imidlertid ofte mer preget av omfanget av konsekvensene enn av sannsynligheten for at hendelsen inntreffer. Risikoen ved å bo nær en atomreaktor overdrives world wide. Motsatt er man, i alle fall i USA, tilbøyelig til å undervurdere risikoen ved å oppbevare håndvåpen hjemme.

Avhengighet endrer risiko. Man kan med en viss grad av presisjon kalkulere risikoen for enkelthendelser innenfor et gitt tidsrom. Men om ulike hendelser utløses av hverandre øker sannsynligheten for at de vil opptre.  For eksempel der vind eller tungt regn skaper flom som hindrer hjelpemannskaper i komme frem til katastrofeområder. Kollapsen i kredittmarkedet i 2008 var en slik samling av uheldige omstendigheter som ga en risiko hinsides den man på forhånd hadde regnet seg frem til.

Forskere er mennesker. Forskere har en klar egeninteresse i å rapportere sitt arbeid av hensyn til status og finansiering av videre forskning. Dette kan lede til selektiv rapportering og til overdrivelse av betydning av forskningsresultatene. De vanlige fagfellevurderingene er ikke alltid garanti god nok for at dette ikke skjer.

Dette var ti utvalgte av de nevnte forfatternes i alt 20 viktige konsepter. Vil du ha med det hele finner du den originale artikkelen på tidsskriftet Natures nettside.

Andre relevante poster på denne bloggen, når vi først er innom et tema som dette, kan være "Perspektivmelding og andre perspektiver" og "Fra kaos til mening med Darwin".