Sletter bilder hentet fra nettet. Det har vært vanlig praksis i utviklingsmiljøer som arbeider med facial-recognition, her kalt ansiktsgjenkjenning, å hente bilder og bygge opp billedarkiver med portretter av personer hentet fra nettet. Billedarkivene har vært benyttet i utvikling av kunstig intelligens for ansiktsgjenkjenning. Billedbruken er ikke godkjent av de som er avbildet. Flere utviklingsmiljøer sletter nå slike billedarkiv og viser til mangel på samtykke. Dette har igjen ført til nytenking når det gjelder etiske utfordringer knyttet til bruk av denne teknologien. Noen typer studier bør ikke utføres mener man. Studier av utsatte grupper, som f.eks. Uyghur-befolkningen i Kina er blitt kritisert. Det vises til at Uyghurene overvåkes i stor skala av kinesiske myndigheter.
Etiske retningslinjer for utvikling av kunstig intelligens finnes, men gir ikke god nok veiledning for utvikling av teknologien på dette området. De samfunnsmessige konsekvensene av forskning og utvikling av denne teknologien bør få større oppmerksomhet. Det finnes flere utfordringer. En av disse er knyttet til at man i forskjellige kulturer verden rundt har ganske forskjellige oppfatninger av hva rettferdighet og respekt for individet betyr i praksis. En annen utfordring ligger i at virksomhetene som utvikler teknologien finansierer utviklingsarbeidet ut fra en forventning om å selge produkter og gjøre god butikk på dette. Automatisert sikker identifikasjon og adgangskontroll kan trolig gi store innsparinger og betalingsviljen for gode løsninger vil være deretter. Dette vil stimulere utviklingsarbeidet, og verdien av å være "først til markedet" vil kunne, her som i andre tilfeller, kunne trumfe etisk refleksjon og samfunnsansvar.
Utviklingen av teknologien går raskt, men hva den kan og bør brukes til fremstår som en særlig utfordring. Og teknologien er enda ikke fullkommen. Scotland Yard gjennomførte i perioden 2016 til 2019 en studie i samarbeid med forskere fra University of Essex. I en studie identifiserte systemet som ble utprøvd 42 personer som mistenkte, 16 av disse ble avvist av politifolkene, mens man rykket ut for å hente inn de 26 andre, hvorav 4 kom seg unna. Av de 22 viste 8 å være ettersøkte personer. Forskerne mente systemet var for upresist, at det var etisk betenkelig å ta det i bruk. Politifolkene var derimot av en annen oppfatning. De menet at antallet falske positive (14) var lite når man tok hensyn til at man hadde scannet flere tusen forbipasserende.
Flere innfallsvinkler. Oppslaget i Nature omfatter flere artikler og temaer som kanskje kan være av interesse for spesielt interesserte. Et av disse går dypere inn i de etiske spørsmålene som utfordrer denne teknologien. Et annet viser hvordan forskere som arbeider med utvikling av teknologien vurderer de forskningsetiske utfordringene de står overfor. En tredje tar for seg motstand mot overvåking basert på ansiktsgjenkjenning og de spede forsøkene på å regulere slik virksomhet. En fjerde artikkel tar for seg Etisk kunstig intelligens med henvisning til en av verdens største maskinlærings-konferanser litt tilbake i tid i 2018.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar